Mens Vi Venter

 MISJON & VITNESBYRD

OKSEN SOM SNAKKET

Pastor Timothy, jeg trenger ditt råd.” Rynkene i Nathaniel’s panne røpet hans bekymring. “Sykepleierne fra syvendedags Adventist hospitalet i Atoifi har åpnet en klinikk her i Kwaibaita. Du har ofte advart oss mot adventistenes ville doktriner. Er det trygt å gå til deres klinikk? Pastor Timothy tenkte seg grundig om før han svarte. Som pastor og som høvding over hele Kwaibaita distriktet, var han vel respektert av sitt folk i dette store område av øya Malatia på Salomonøyene.
”Vi trenger medisinsk hjelp her i landsbyen” innrømmet han, ”dere kan ta i mot adventistenes medisiner og hjelp, men ikke hør på deres undervisning. Hvis de forteller dere noe om Bibelen eller kirken så bare ignorer det.”
Da Nanthanal gikk, følte pastor Timothy litt skyld. ”I mine 20 år som pastor, hadde jeg funnet tekster i bibelen som fikk meg til å undre på om adventistene hadde rett i noen ting som for eksempel  det fjerde bud.”

Han ristet det fort ut av hodet. Hva ville hans menighetsmedlemmer si hvis han plutselig skulle skifte mening om adventistene og læres lære?
”Vi har mye arbeid å gjøre i åkeren i dag”, sa pastor Timothy til sin kone og 10 år gamle sønn, Bofanta, en september dag i 1990. Det var lørdag morgen, men det bekymret ikke pastor Timothy, da han ikke trodde at lørdag var sabbat. ”The taroplot vil være full av ugress etter alt det regnet vi har hatt.
Alle tre vandret etterhvert nedover stien som ledet bort fra landsbyen. Pator Timothy stoppet for å åpne porten til engen med kuer som de måtte passere for å komme til åkeren. Da de nærmet seg den andre siden av engen, ropte plutselig hans kone; Se på alle kuene, de har stilt seg opp på en rad og ser mot oss. Det er akkurat som om de prøver å stenge veien for oss!” sa hans kone da familien nærmet seg
”De ser ut som soldater på en parade,” sa Timothy og lo. ”de flytter seg nok når vi kommer nærmere.”

"De to pastorene studerte Bibelen sammen i tre måneder"

Men kuene flyttet seg ikke. Merkelig, tenkte han, jeg tror vi må gå rundt dem. I enden av rekken med kuer sto en stor, kraftig okse. Da familien kom nærmere, begynnte plutselig oksen å snakke på deres lokale Kwaibaita språk: ”hvorfor går du til åkeren nå? Vet du ikke at i dag er den syvende dag, Herrens sabbat? Pastor Timothy gapte, ”Hørte du det?” ropte han til kona. ”jeg...jeg tror oksen snakket,” hvisket hun tilbake. Pastor Timothy så seg rundt, sikker på at han måtte ha hørt feil. Men det var ingen å se i nærheten. Da hørte han stemmen igjen: ”Timothy!” Han snudde hodet mot oksen. “Timothy, jeg snakker til deg!”  Jo, stemmen kom fra dyret. Munnen beveget seg til og med mens han snakket.
“Det…det må være en djevel inni deg som får deg til å snakke slik,” sa Timothy og stemmen hans skalv. ”jeg er ikke djevelen,” svarte oksen, ” Jeg er Jesu stemme som taler til deg”. Nå lyttet pastor Timothy til oksen.

Oksen fortsatt å snakke: ”I dag er det Guds sabbat. Vet du ikke at Gud ga deg seks dager til å arbeide og at den syvende dag er sabbat? Du har vært en pastor og så vet du ikke disse ting? Hvor blind kan du bli?” Han har rett, tenkte Timothy. Jeg har nektet å tro  denne sannhet hele denne tiden.
Men oksen var ikke ferdig: “Du må ikke arbeide på åkeren i dag. Gå hjem og les Jeremia 1:5. Del dette med ditt folk. Deretter må du finne pastoren hos syvendedags adventistene, pastor Bata. Han vil forklare disse ting for deg.”
Pastor Timothy ventet, men oksen sa ikke mer. Pastoren falt ned på kne på marken og begynte å gråte. ”Jeg skal være en åndelig leder,” sukket han, ” men i stedet har jeg undervist mine kirkemedlemmer gale ting! Jeg er lei for det, Herre.”
Pastoren og familien dro straks tilbake til huset sitt, og glemte sine planter og ugresset. 

“Jeg må slå opp til teksten oksen nevnte,” sa Timothy da han kom hjem. Han fant skriftstedet og leste høyt: “Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.”
”Hva har det å gjøre med sabbaten?” spurte Bofanta.
”Jeg tror Gud sier at jeg må dele dette budskapet med andre,” svarte faren.
Pastor Timothy sammenkalte hele landsbyen og fortalte dem hva som hadde skjedd. ”Det var stemmen til Jesus som snakket til meg gjennom oksen,” sa han. ”Vi må ikke arbeide i dag. Vi må begynne med å hvile på sabbaten.”
Folk stirret på han med forbløffelse. Men de respekterte sin pastor og høvding, så alle i landsbyen holdt sabbaten.

Tidlig neste morgen dro pastor Timothy avgårde gjennom bushen og mot Atoifi adventist hospital. Spørsmålene for i gjennom hans hode mans han vandret langs den trange fjell stien. Det var så mye han trengte å spørre om. Etter fire timers vandring gjennom den tropiske skogen kom han fram.
”Mitt navn er Timothy, og jeg er høvding i Kwaibaita,” sa han, ”jeg ser etter pastor Bata”. ”Hvem har fortalt deg om pastor Bata” spurte de ansatte. Pastor Timothy svarte ikke direkte på spørsmålet. ”jeg har en historie å fortelle pastor Bata” sa han.
Noen tok han med til landsbyen der pastor Bata arbeidet. ”Jeg har alerede akseptert sabbaten,” fortalte Timothy ham. ”jeg trenger å lære mer.”
De to pastorene studerte Bibelen sammen i tre måneder. ”Jeg vil bli døpt”, var pastor Timothys beslutning. ”Og jeg vil døpes i min egen landsby så alle innbyggerne der kan se det valget jeg har tatt.”
Pastor Timothys dåp ble en stor begivenhet i Kwaibaita. De fleste av hans kirke-medlemmer kom for å se at mannen som hadde advart dem mot adventistene, ble en adventist selv.
”I mange år lærte jeg dere ting som jeg visste ikke var hentet fra Bibelen,” tilsto pastor Timothy. ”Jeg ber dere om tilgivelse for å ha ledet dere på avveier.”
Han så utover forsamlingen som var full av mennesker han virkelig hadde omsorg for. ”Jeg har delt med dere mange av de ting jeg har lært av denne adventistpastoren. Jeg tror disse ting er sann-heten. Vil dere bli med meg i å følge Guds Ord? Hvis dere vil bli med, kom å still dere her på min høyre side. Hvis dere vil beholde deres tradisjonelle tro, still dere på min venstre side.
En liten stund rørte ingen på seg. Men så hoppet flere opp og stilte seg på rad på pastor Timothy høyre side. Noen gikk med en forferdet uttrykk i ansiktet  i motsatt retning.
Ettersom flere og flere mennesker i mengden valgte den ene siden eller den andre, brast pastor Timothys ansikt inn i et stort smil. Flertallet av landsbybeboerne hadde tatt beslutningen om å følge ham i å etterfølge Guds sannhet!
Like etter ble det bygget en stor ny kirke i Kwaibaita hvor pastor Timothy og hans folk kunne tilbe Gud hver sabbat.
Og den snakkende oksen? Han har ikke sagt et ord siden. Han trenger ikke. Han lar pastor Timothy ta all undervisning om sabbaten.

Takk til David Tasker, Jim Manele, and Tadashi Ino for å ha gitt informasjon om denne historien.
www.guidemagazine.org
www.pmchurch.tv


9 år gammel

9 år gamle  Nicholas leder foreldre og andre til kirken.

K ampanjen var i gang i Penkwase, Sunyani i Ghana Taleren la merke til Nicholas, en ni år gammel gutt som kom til alle møtene I Sunyani, Ghana. “Den kvelden jeg talte om helse i Bibelen, ble Nicholas begeistret og bestemte seg for ikke mere å spise urene dyr.
Neste dag  da han ble tilbudt uren mat hjemme, nektet Nicholas å spise det. Hans foreldre ble irritert og kom og angrep mine møteverter for å sette gutten opp mot sine foreldre. Teamet tok tid til å åpne skriftene sammen med foreldrene og fire andre naboer og viste dem hva Bibelen lærer om helse og om å spise uren mat. Til slutt ble alle overbevist og ble med på resten av møtene. Etter at alle møtene var slutt ble de døpt.
I dag blir Nicholas kalt ”pastoren” i sitt nabolag. Be for Nicholas, da han fortsetter å vitne i nabolaget.
Kilde: ShareHIM in Ghana - Jan. 27 - Feb. 11 ‘06
by Elijah Nyamaah


Mer om Ernie Knoll...

I forrige nummer av Mens Vi Venter fortalte vi om Ernie Knoll og de oppmuntrende drømmer han hadde fått.

Ernie hadde før han fikk disse drømmene vært svært syk med store smerter. Hans kone ba mye for ham, og spesielt ba hun om at Gud måtte sende ham en oppmunternde drøm. Etter at Ernie våknet opp etter den første drømmen var han også blitt helt frisk. Hør mer om han og hans kones vitnesbyrd på filmopptak fra en lokal menighet: www. finalawakening.org. Her forteller han også om den misjonsoppgave han og hans kone har fått. De er stadig på reisefot for å oppmuntre medvandrere på veien til himmelen. I tillegg svarer de på hundrevis av mail.

 

På hans egen hjemmeside kan vi lese om hans siste drøm.
“Jeg drømte at jeg så på min hjemmeside www.4hispeople. com da jeg la merke til at hele dataskjermen så ut som om den var dekket med en enkelt beskjed. Det så ut som om hver bokstav var av gull og var ingravert inn i skjermen.  Beskjeden eller budskapet var på tre enkle linjer, men var en kraftfull tale til de tider vi nå lever i. Ordene representerer det jeg hadde blitt vist omkring overgivelse:

Kom ut fra henne mitt folk -
Tiden for min dom er kommet
Gi akt på Hærskarenes Herres vrede
Dette var en kort men mektig drøm. Etter drømmen hadde jeg et mektig inntrykk av at store ting vil skje når som helst. Becky sa at hun hadde bedt før jeg våknet at vi trenger et budskap om overgivelse på vår internettside. Nå hadde vi fått svaret.”
Åp 18,4: Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa: “Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager.
Åp 14,7: og han sa med høy røst: “Frykt Gud og gi Ham ære, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde himmelen og jorden, havet og vannets kilder!”
Jes 13,13: Derfor vil Jeg la himlene skake og jorden rystes fra sitt sted, ved hærskarenes Herres vrede på Hans brennende vredes dag.

 

 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 49 (15. årgang) 2 /2007
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no