Da Rom erobret verden, hadde Babylons hedenskap gjennomsyret mange nasjoner og var også integrert i det hedenske Roms religion. Denne påvirkningen inkluderte ideen om en overordnet "supreme" pontiff (Pontifex Maximus) som guddommelig keiser tittel. Det er viktig å huske at keiseren, som Babylons leder, var ansett som både politisk leder og Gud. Romerske mynter med inskripsjonen "Pontifex Maximus" og bilde av keiseren (Augustus) sirkulerte på Jesu tid. (Matt,22, 17-22). De romerske keiserne, og så Konstantin, fortsatte å kalle seg Pontifex Maximus helt opp til år 376 e.kr. Da nektet nemlig keiser Gratian, av kristne årsaker, å bære denne blasfemiske gudetittelen. På denne tiden hadde imidlertid biskopen i Rom, blitt opphøyet og gitt stor politisk makt og prestisje.

I 376 e.kr. tillot biskop Demasus i Rom, at han selv ble gitt tittelen Pontifex Maximus.

Forstår du hva dette betyr?

Fra denne datoen av, prydet biskopene i Rom seg med tittelen "øversteprest for Babylons okkulte mysterier".
 
 
 

Peterstolen i Vatikanet

Siden Rom var ansett å være verdens viktigste by, begynte mange kristne å betrakte biskopen der som biskopenes biskop og kirkens overhode. I tiden som fulgte ble katolisismen skapt, som en grusom blanding av hedenskap og kristne elementer. Lederen var paven, Babylons okkulte øversteprest. Denne hedenske gudetittelen - Pontifex Maximus - kan du finne inngravert mange steder i Vatikanet. Bl.a. over inngangen til St. Peterskirken og over statuen til Peter, (som beviselig er en gammel omdøpt statue av Jupiter). Men hvordan kan en og samme mann, være både den kristne kirkes overhode og overhode for Satans alternative religion, Babylons okkulte mystikk? For å finne en løsning på et så vrient dilemma, søkte kirkens ledere å finne likhetstegn mellom de to motstridende religionene. En sammenblanding var også målet. Kirken ønsket mange medlemmer og politisk makt. Sannhet var uvesentlig.

"TOLKEREN"

En brukbar parallell, var at hedenskapets supreme Pontiff blant sine mange titler hadde det Kaldeiske ordet tolker (interpreter) skrevet Petér . Betydningen var "tolker av mysteriene". Kirken igangsatte en gigantisk kampanje for å "christanize" (gjøre kristen) "tolker" tittelen ved å assosiere mysterietolkeren med apostelen Peter. Kirkehistorien beskriver denne kampanjen i detaljer.
For å lykkes, ble det nødvendig å introdusere ideen, at apostelen Peter hadde vært i Rom og at han der ble valgt til biskop og pave. (Se artikkelen om Peter i "Mens vi venter" nr.3).

Disse påstandene ble først møtt med tvil og mistro selv blant kirkens geistlige, siden ingen hadde hørt noe om dette tidligere. Gradvis oppnådde kirken sitt mål. For de uopplyste kristne, ble paven Peters etterfølger og for hedningene ble han petér, tolkeren av den okkulte mysteriereligionen.

Som alt nevnt i en tidligere artikkel, (nr3) innrømmer den katolske kirke selv (I Catholic Encyclopedia) at; "Peters Roma tilstedeværelse er en praktisk tradisjon som dukket opp i det 3.århundre".

DE MYSTISKE NØKLENE

En annen, lett dokumenterbar blanding av hedenskap og Bibel, har å gjøre med himmelnøkkelen. I mer enn 1000 år, hadde hedenske religioner trodd at guden JANUS og gudinnen CYBELE, var i besittelse av de mystiske evighetsnøklene. I Mitraisme religionen (populær i Rom på Jesu tid), var solguden ofte avbildet med to nøkler. Da keiseren gjorde krav på å være gudens etterfølger og pontiff ble de samme nøklene hans autoritets symbol. Senere da biskopen i Rom ble den nye Pontifex Maximus (378), ble han automatisk eier av mysterienøklene.

Igjen så kirkens ideologer, en mulighet til å lage ennå en Peter-parallell. I Matteus evangelium kap. 16, uttrykker Jesus at bekjennelsen "du er Messias, den levende Guds sønn", er den tro som åpner himmelens dør for syndere. Nøklene er selvfølgelig ikke en mystisk autoritet/makt gitt av Gud til en av disiplene. Det er troen på Jesus og aksepteringen av Ham som formidler frelse. Bibelen sier: "Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn" (Joh. 1,12).

"Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og han du har utsendt, Jesus Kristus" (Joh. 17,3).
 

Peter hadde ingen spesiell autoritet. Han ble kritisert og korrigert av Paulus på grunn av sine feil og mangler (Gal.2,11-14).

Det var ikke før året 431 e.Kr., at paven offentlig bekjente at han var i besittelse av Peters mystiske nøkler. Det tragiske i denne saken, er selvfølgelig, at den katolske kirke som gjør krav på å ha evighetsnøklene, i Guds ord beskrives som Satans håndlanger og Guds fiende.

"AVGUDSKRISTENDOM"?

De må ledes ut av Babyon, men de vil selvfølgelig aldri se nødvendigheten av det, før de blir fortalt hvorfor og hvordan den kirke og lære de følger er hedenskapets Babylon.

Vi omtaler her en stor prosent av alle kristne på jorden. Vil ikke du være med å gi dem en sjanse?

Ordet "Pontiff" kommer fra ordene pous (bro) og facio (Å lage, produsere). Med andre ord, brolageren eller brobyggeren. Konge- presten i hedenskapet ble regnet å kunne ta mennesker over broen mellom dette og det evige livet.

På et tidspunkt var mitraismen, Roms dominerende religion. Øverstepresten ble kalt Pater Patrum, fedrenes far. Fra denne hedenske tittel kommer uttrykket papa eller pave. Mitraismens far hadde engang Rom som hovedsete. I dag er den samme byen, hovedsete for den katolske kirkes overhode og øversteprest.

Omtrent alle detaljene i pavens ulike symbolfylte kledninger, er nøyaktige kopier av hedenske kledninger. Symbolene formidler tro og ideologi.

Paven er ikke Jesu Kristi vikar. Han er øversteprest for hedenskapet som har stått Gud imot helt fra Nimrods tid.

Den katolske kirke er ikke en kristen kirke, men representerer en hedensk avgudsreligion.

Denne Satanreligionen skal og har forført den kristne verden. Hva Gud har å si om denne makten, og hva han har tenkt å gjøre med den, finner du bl.a. beskrevet i Åpenbaringsboken i Bibelen. Å være bekjennende kristen - og samtidig likeglad angående konklusjonene denne artikkelen trekker, er umulig.