Arken, Blodet & Pakten - del 2

I begynnelsen, da Adam og Eva nettopp hadde syndet, sto livets tre tilgjengelig. Gud kunne spart deres liv om Han ønsket. Gud elsket menneskene. Det knuste Hans hjerte da de falt i synd. Men Han kunne ikke la synden få tilgang til universet og andre verdener, det ville ødelagt alt liv. Ondskap og elendighet ville bre seg som en kreftsvulst. Men Guds lov sto fast. Herren hadde sagt; "den som spiser av treet skal sannelig dø." Gud hadde ingen planer om verken å ta vekk loven eller fjerne konsekvensene av å bryte den. Under ingen omstendighet ville Han invitere syndig natur til å ta del i evigheten. "Så sa Herren Gud; Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig," 1.Mos.3:22.

Hva utgjorde frelsesplanen, når verken loven eller dens krav skulle avskaffes og syndige mennesker ikke skulle få "spise av livets tre og leve evig."?
"Overtredelsen av Guds lov gjorde det nødvendig for Kristus å dø som et offer og derfor gjøre det mulig for mennesker å unnslippe straffen samtidig som at Guds lov blir ivaretatt," CIHS*, side.20. "For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da gis det ikke lenger noe offer for synder, Heb.10:26.

Planen måtte være at en stedfortreder skulle ta plassen til overtrederen og videre at overtrederen kunne bli hjulpet til igjen å leve i samsvar med "frihetens lov" og dermed være fri til igjen å spise frukten av livets tre. "Salige er de som gjør Hans bud slik at de kan ha rett til livets tre og komme gjennom portene til Staden," Åp.22:14.

Hvorfor ble menneskene bedt om å ofre spesielle dyr når "det ikke er mulig at blodet av okser og bukker kan ta bort synder"? Heb.10:4. Offersystemene som menneskene ble bedt om å følge når de hadde syndet, var symbolske. "Et system ble iverksatt som krevde ofring av forskjellige dyr, for å påminne menneskeheten om det slangen fikk Eva til å tvile på, nemlig at straffen for ulydighet er døden," CIHS.s.20. "Herren er i går og i dag den samme ja til evig tid," Heb.13:8. Gud hadde aldri noen planer om å endre på sine lover eller Sine veier. For "Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens ord er bevist å være rent," Salm.18:31. og "Herrens lovbud er sanne og rettferdige alle sammen," Salm.19:10.
Loven skulle ikke under noen omstendighet avskaffes og det var derfor Jesus måtte dø som vår stedfortreder. Hvis Gud hadde avskaffet loven og dens krav, hadde verken Jesus eller de som ikke tok imot Jesu offer behøvd å dø. "Herrens lov er fullkommen," Salm.19:8. Hvorfor skulle den da fjernes? "Ved blodofferet, erkjente synderen lovens autoritet, tilsto skyld for sin overtredelse, og uttrykte sin tro på Ham som skulle ta bort verdens synd, men han var ikke fullstendig løst fra lovens fordømmelse," PP, 355-358.

Når Kain brakte fram grønnsaker som ikke er et liv og heller ikke har blod, var det en fornektelse av at "den som synder skal dø." Gud ville at de som hadde syndet, når de ofret dyrene, skulle forstå at synd var en grusom ting. De skulle se at; "dette lammet må dø fordi jeg har brutt loven. Det skulle vært mitt liv som gikk til grunne og ikke dette lille lammets. Men takket være det sanne Offerlammet som tok min straff, kan jeg gå fri" og motta hjelp til ikke å gjenta synden.

Kain ville ikke se denne symbolikken. Han anerkjente ikke lovens krav som sa at synderen måtte dø for sin synd, fordi da som nå er "ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt,"1.Kor.1:18. "Men på Kain og hans offer så Han (Gud) ikke med velbehag,"1.Mos.4:5, fordi "den som vender sitt øre fra å høre på loven, selv hans bønn er en styggedom," Ord.28:9. Kain fornektet loven og samtidig fornektet han derfor Jesu Kristi framtidige offer.

Kunnskapen om loven og om offersystemene, som skulle vise en viktig del av frelsesplanen, ble gitt mennesket ved dets begynnelse. Etter hvert som tiden gikk og mennesket ble mer og mer fordervet, forsvant mye av kunnskapen og Gud måtte igjen og igjen fortelle mennesket om loven og om frelsesplanen. På alle tenkelige måter åpenbarte Gud for mennesket sin kjærlighet til dem. En kjærlighet så stor at "Han ga Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror ikke skal gå fortapt men ha evig liv," Joh.3:16. Og nettopp fordi han trodde på dette, "bar Abel fram for Gud ett mye bedre offer en Kain bar fram," Heb.11:4.
 

En liten gutt ble advart av sin far om å spille ball i nærheten av vinduene. Gutten gjorde det likevel i den tro at han hadde full kontroll og at farens frykt var overdrevet. Men gutten klarte selvfølgelig å knuse et vindu. Hvor skyldbetynget må ikke denne lille gutten ha vært når han måtte gå til sin far, som gav han påbudet, og fortelle at han hadde knust et vindu. Dette vil selvfølgelig opprøre faren, men vil han støte bort sønnen? Faren vil ikke støte bort gutten, men i stedet trøste han og igjen gi ham påbudet om ikke å spille ball i nærheten av vinduene. Faren vil jo ikke ha flere knuste vinduer.
Hvis denne faren kan tilgi sin sønn, hvor mye mer vil ikke da vår Far i Himmelen tilgi oss."Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham," Salm.103:13. For å hjelpe oss til å forstå Hans tilgivende kjærlighet, fortalte Jesus historien om den fortapte sønn. "Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, disse kan vel glemme, men Jeg kan ikke glemme deg!" Jes.49:15.
Jesus har mulighet for å tilgi oss, fordi Han har "kjøpt vår synd" ved å betale prisen, som var så høy som Hans eget liv. "Dere ble kjøpt for en høy pris," 1.Kor.6:20. Han har seiret over døden. Han sier; "Jeg er Han som lever og var død, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Og Jeg har nøklene til dødsriket og til døden," Åp.1:18.

Vi må aldri være redde for å gå til Gud når vi har gjort noe som er imot Hans vilje. Den som ikke vil at vi skal gå til Gud, er Satan. Han vet at går vi til Herren med vår synd, vil Han tilgi oss og djevelen vil miste makten over oss. Satan vet dette, så når han har fått noen til å snuble, gjør han alt han kan for å stoppe dem fra å gå til Gud for å erkjenne synden. Vi må aldri vente med å gå til Gud når vi har falt, for da vil såret forbli ubehandlet og fortsette å verke og satan vil få beholde sin makt over oss. "Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra satans makt til Gud, så de kan få syndenes forlatelse," Ap.gj.26:18. Vi må akseptere Gud slik Han er, en kjærlig og rettledende Far og ikke en streng dommer. Det Han gjør blir gjort av kjærlighet. Har Han ikke til det fulle bevist Sin kjærlighet til oss? Vårt liv var så kjært for Ham at Han sendte Sin Egen Sønn for å gå i døden for oss. 

Men Han kan ikke ta med våre synder på korset, hvis vi ikke har overgitt dem til Ham. 

"Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israel hus? For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!" Esek.18:31-32. Med ekte glede, som når en fortapt sønn vender tilbake, tar Han imot synderen og tar byrden fra Ham. For "Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn,." Salm.103:8. "For Du, Herre, har ikke forlatt dem som søker Deg," Salm.9:11. "Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og den som har en sønderknust ånd, frelser Han," Salm. 34:19.

Vi kan aldri gjøre oss fortjent til Guds tilgivelse. Det er umulig. Alt vi kan er å oppriktig angre, og søke Ham. Vår holdning bør være som Davids: "Min synd bekjente jeg for Deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa: "Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren." Salm.32:5. "Fri meg fra alle mine overtredelser!" Salm.39:9. Og da kan vi glede oss. "Du har vendt min klage til gledesdans for meg. Du har tatt av meg mine sørgeklær og kledd meg i glede, Salm.30:12. 

Vi må aldri ta tilbake vår skyld når vi har overlatt den til Kristus. Menneskene er alltid opptatt av hva de har vært og det de har gjort, men når vi har gitt våre synder til Herren, har Han lovet oss; "Jeg vil være nådig ovenfor deres urett, og deres synder og deres lovbrudd skal Jeg aldri minnes mer," Heb.8:12. Vi kan trygt legge alt bak oss og begynne et nytt liv i Kristus. Jesus vil ikke bygge en ny karakter i oss oppå det gamle, men Han vil fjerne det gamle. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, siden dere i sannhet er usyret," 1.Kor.5:6-7. 

Satan vil gjerne at vi skal minnes våre synder etter at vi har overgitt dem til Kristus. Da får han oss mismodige, ved at vi ser på vår gamle synder i stedet for på Jesus og da er det også lettere for den onde å få oss til å snuble. Vi må aldri tvile på Jesu tilgivelse. Heller ikke må vi tvile på Hans løfter for; "så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre overtredelser bort fra oss," Salm.103:12. Makten til å tilgi tilhører Herren, Jesus Kristus. Og Han vil gjøre for oss som Han gjorde for Josva da: "satan sto ved Hans høyre hånd for å anklage ham (Josva). Herren sa; "Herren refse deg, satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann revet ut av ilden?" Josva var kledd i skitne klær, og han sto foran Engelens åsyn. Han tok til ordet og sa til dem som sto foran Hans åsyn: "Ta av ham de skitne klærne." Til Josva sa Han; "Se, Jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud," Sak.3:1-4.
 

Isop-knippet som ble brukt til å stryke blodet med, var et symbol på renselse. Det ble brukt i forbindelse med renselse av spedalske og slike som hadde vært i berøring med døde. I Davids bønn kommer dette tydelig til utrykk; "Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren, tvett meg så jeg blir hvitere enn snø." Lammet skulle tilberedes i hel tilstand. Ikke ett ben skulle brekkes. Slik skulle heller ikke et eneste ben bli brutt når Guds lam døde for vår skyld. Dette viser at Kristus ble ofret helt og fullt. Kjøttet skulle spises. Det er ikke nok at vi tror på Kristus for at vår synd skal bli tilgitt. Ved tro må vi stadig motta åndelig styrke og næring gjennom hans ord. Kristus sa: "Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker Hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser Mitt legeme og drikker Mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag." For å forklare hva Han mente, sa Han: "De ord Jeg har talt dere er ånd og liv.

Jesus godtok sin Fars lov, oppfylte dens prinsipper i sitt liv, kunngjorde dens innhold og åpenbarte dens velgjørende kraft. Johannes sier; "Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønn har fra Sin Far, full av nåde og sannhet." Kristi etterfølgere må få del i Hans erfaring. De må ta imot og tilegne seg Guds ord slik at det blir drivkraften til liv og handling. Ved Kristi kraft må de bli forvandlet så de ligner ham og gjenspeiler hans karakter. De må ete Guds Sønns legeme og drikke Hans blod, ellers vil de ikke ha liv i seg. Kristi ånd og gjerning må bli hans disiplers ånd og gjerning. 

Lammet skulle spises sammen med bitre urter til minne om den bitre trelldommen i Egypt. Når vi henter næring hos Kristus, bør det skje med et sønderknust hjerte på grunn av vår synd. Bruken av usyret brød hadde også stor betydning. Det var uttrykkelig påbudt i loven om påskefeiringen at ingen surdeig måtte finnes hos dem under høytiden, og jødene overholdt dette strengt. På samme måte skulle syndens surdeig fjernes hos alle som ville motta næring og liv fra Kristus. Paulus skriver til menigheten i Korint; "Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt Påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød," 1.Kor.5:7.8. 

Før slavefolket kunne bli fri, måtte de vise sin tro på at utfrielsen virkelig ville finne sted. Blodets tegn måtte settes på husene, og de selv og familiene deres måtte skille lag med egypterene og oppholde seg i sitt eget hus. Hvis israelittene på noe punkt hadde oversett den veiledning de hadde fått, for eksempel om de hadde unnlatt å skille barna sine fra egypterne, ville de ikke vært trygge. Det samme ville ha vært tilfelle dersom de hadde latt være å stryke blodet på dørstolpene, eller om noen av familiemedlemmene hadde gått ut av huset. Det kunne tenkes at noen mente at de hadde gjort alle nødvendige forberedelser, men deres godtroenhet ville ikke frelse dem. Alle familier som ikke hadde fulgt Herrens veiledning ville miste sin førstefødte når ødeleggeren kom.

Folket skulle vise sin tro ved lydighet. På samme måte må alle som vil bli frelst ved Kristi blods fortjeneste, innse at de selv må gjøre noe for å sikre seg frelsen. Selv om det utelukkende er Kristus som kan fri oss fra straffen for overtredelse, må vi vende om fra synd til et liv i lydighet. Mennesket blir frelst ved tro, ikke ved gjerninger. Men troen må gi seg utslag i gjerninger. Gud har gitt Sin Sønn til å dø som en soning for vår synd. Han har åpenbart sannhetens lys, veien til livet. Han har sørget for muligheter, forskrifter og privilegier. Så blir det menneskets sak å benytte seg av disse frelsende virkemidler. Mennesket må ta imot og bruke de hjelpemidler Gud har skaffet til veie, ved å være tro og lydig mot alle Hans krav," IHM side 204-205. 

Mange av de ting Herren lærte israelittene om veien til frelse gjennom alle disse symbolene, hadde Han lært deres forfedre før dem. Men «Ved et langt nærvær med avgudsdyrkelse hadde Israels folk blandet inn hedenske skikker med sin tilbedelse,» CiHS side.22 

Nå måtte Han påminne dem mye av alt det de hadde glemt mens de hadde bodd i avgudslandet Egypt. Det at de senere lagde en gullkalv under Sinai fjellet, beviste at de fleste av dem nokså sannsynlig hadde tatt del i avgudsdyrkelse mens de var i Egypt. 
Jesus ble ikke gitt å dø i påsken på grunn av utvandringen, men utvandringen og den usyrede brøds høytid ble gitt den gang for å profetere om det som alt var bestemt "før verdens grunnleggelse," 1.Peter.1:19, nemlig tidspunktet når Jesus skulle dø og utfri alle dem som tror på Ham fra syndens trelldom og fengsel, som var lovens forbannelse. Påskehøytiden inneholder mange profetier, som bl.a nettopp når på året Jesus skulle dø. Vi finner også mange av de samme symbolske bildene i påske påbudene, som vi finner i den jordiske Helligdomstjenesten. Det er ingen tvil om at påsken skulle representere Jesu død som vår utfrier.
 

Det Aller Helligste ble åpenbart da forhenget revnet i to. Dette representerte også at Jesu hadde beredt veien for oss. Det sanne offerlam hadde dødd og på den måten brakt til veie middelet, (Hans blod), som hadde makt til å ta oss inn i Det Aller Helligste. Det Aller Helligste inneholdt loven og løftet; "Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet bort fra deres kjød og gi dem et hjerte av kjød, for at de kan vandre etter Mine lover og holde Mine dommer og gjøre etter dem," Jer.11:19. 
Den store forsoningsdagen ble gitt i den jordiske tablernakel tjenesten for å vise siste del av frelsesplanen. Den del av forsoningen som inneholdt den undersøkende dommen. Men helligdomstjenesten ble ikke bare gitt for å vise Jesu oppgave som vår Øversteprest, men også for å synliggjøre alle trinnene i frelsesveien. 

Først har vi offeret. Det finnes ingen vei inn i helligdommen uten ved at vi har lagt syndene våre på Ham og latt Hans død på korset også bli en personlig virkelighet for oss. For "uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse," Heb.9:22. Symbolet er renselseskaret som vitner om at vi må la Jesu blod rense oss. "Han som elsket oss og renset oss fra våre synder i Sitt eget blod," Åp. 1:5. Når vi er blitt renset fra våre synder må vi ikke ta opp igjen synden, for da vil vi ikke få muligheten til å gå inn i helligdommen. Ingen fikk gå inn i det jordiske tabernaklet, uten å ha vært innom renselsekaret. "Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod. 

Vi har en ny og levende vei som Han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si Hans kjød," Heb. 10:19-20. Og så innenfor forhenget, som er Jesu "kjød," finner vi nøkkelen til hvordan vårt kristenliv skal leves og hvordan synden skal bekjempes. Jesus Kristus kom i kjød. "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss," Joh 1:14. Og "som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd," Heb.4:15. Og Han ble gjort lik Sine brødre i alle ting, Heb.2:17. Jesus lærte oss hvordan synden måtte bekjempes. "Han fordømte synden i kjødet," Rom.8:3. Forhenget rundt det hellige representerer Hans kjød og innholdet viser hvordan "Han fordømte synden i kjødet." Jesu liv på jorden viser oss hvordan vi må leve.

Jesus "etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor: Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn," 1.Peter.2:21-22. Når vi er gått inn i det hellige må vi følge Hans eksempel så vi ikke igjen faller i syndens trelldom. "For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da gis det ikke lenger noe offer for synder," Heb.10:26. 

Det Hellige inneholder tre gjenstander som symboliserer den kraft og styrke som tilbys oss slik at vi kan holde fred med (leve i samsvar med) loven som er i Det Aller Helligste. 
Bordet med Skuebrødene representerer Jesus og Hans Ord som vi må "spise," slik at det kan bli en del av oss. Vi kjenner igjen den samme symbolikken som vi fant i påskefeiringen. "Jeg er livets brød," sa Jesus, Joh. 6:48. Og hva var Jesus? Jo, "Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss," Joh.1:14. Jesus "etterlot oss et eksempel" da Han var Menneske. Da djevelen fristet Han og Han ble "prøvd slik som oss," måtte Jesus nyttiggjøre seg Skriften, Guds Ord, for å avsløre bedraget. Det neste vi finner i Det Hellige er lysestaken hvor ilden ikke skulle slokkes.

Lysestaken representerer Guds tempel, de som tilhører hans menighet, som er oss, og oljen som alltid må brenne, er den Hellige Ånd. "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?" 1.Kor.3:16. Her ser vi hvorfor Herrens lover om ren og uren mat er viktig.  Som begrunnelse for å gi disse lovene om mat sa Han; "For Jeg er Herren deres Gud. Derfor skal dere hellige dere, og dere skal være hellige, for Jeg er hellig," 3.Mos.11:44. "Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds barmhjertighet, at dere framstiller deres legemer som et levende offer, hellig og velbehagelig for Gud. Dette er deres åndelige gudstjeneste," Rom.12:1. 

"Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet," 1.Kor.3:17. Maten vi spiser er med til å gi næring til hjernecellene. Hvis vi spiser mat Gud har advart oss mot å spise, kan vi regne med at vi feilernærer hjernen og på den måten reduserer Guds Ånds innflytelse over oss. Går vi rundt og er ofte syke blir vi også til liten hjelp for både Gud og medmennesker. Dette er ikke Guds vilje med oss. Han har gitt oss oppskrifter på hvordan vi kan leve og være sunne og friske. Vi finner også dette prinsippet omtalt i historien om Daniel og hans venner. De sto fast på Guds lover om hva de kunne og ikke kunne spise og på grunn av dette "så de bedre ut og var i bedre hold enn alle de unge mennene som spiste sin del av Kongens lekre retter," Og "Gud gav disse fire unge mennene kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom," Dan.1:15-17.

Oljen som alltid brenner er Den Hellige Ånd. "Det er Ånden som gir liv," Joh.6:63. Og Etter at Jesus hadde blitt døpt kom ånden over Ham. Jesus trengte ikke å bli renset eller døpt for Han var alt ren og uten synd. Johannes sa; "Jeg trenger å bli døpt av Deg, og så kommer Du til meg?" Matt.3:14. Men Jesus gjorde ikke dette fordi Han trengte det, men "Han etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i Hans fotspor." Jesus ble ledet av Ånden da Han ble fristet i ødemarken. "På samme måten hjelper også Ånden oss i våre svakheter," Rom.8:26. "Om dere lever etter kjødet, skal dere dø…." Hvorfor kan vi ikke leve etter kjødet? "For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov." Det var dette som var hele problemet, at vi syndet. Jesus kom ikke bare for å ta vekk vår straff, men for å hjelpe oss til å slutte å slave under synden, slik at vi i stedet kan være forenet med "frihetens lov," Jak.1:25

Jesus sa Han ville "sende Ham (Talsmannen, som er Den Hellige Ånd) til dere," John.16:7. "Hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger skal dere leve. For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn." Hva var problemet med kjødet? "Det bøyer seg ikke under Guds lov." Så da må løsningen, Den Hellige Ånd, være å hjelpe oss til å holde den. Slik blir det Aller Helligste, Loven åpenbart i våre hjerter som Han ga løftet om; "Jeg vil legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter," Heb.8:10. 

Den siste gjenstanden i Det Hellige er røkelseskaret, "..fulle av røkelse, som er de helliges bønner," Åp.5:8. "Og røyken av røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp foran Gud," Åp.8:4. "Be ustanselig," rådet Paulus oss, 1.Tess.5:15. Bønnelivet vårt er vår kommunikasjon med Faderen. "Be så skal dere få," Sa Kristus, og Jakob forkynner at vi skal be om kunnskap. "Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse," Luk.22:46. Det er ingen grunn til at vi noensinne skal mangle noe, med slike fantastiske løfter," Hvis dere blir i Meg og Mine ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere," Joh.15:7. Også her var Jesus et eksempel for oss. "Han gikk opp for å be." "Og da Han hadde sendt skarene av sted, gikk Han opp i fjellet for Seg Selv for å be," Matt.14:23. "I de dager hendte det at Han gikk opp i fjellet for å be, og Han var i bønn til Gud hele natten," Luk.6:12. "Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og bad…Fordi Han var i dyp angst, bad Han enda mer inntrengende," Luk.22:41-44. "Han ble gjort lik Sine brødre i alle ting," Heb.2:17. 

For at Jesus kunne leve syndfri på jorden i syndig kjød (sarx på gresk, som betyr fallen natur), måtte Han bruke samme fremgangsmåte som Han har bedt oss om å benytte. Og ved denne fremgangsmetoden "fordømte Han synden i kjødet" og har gitt oss oppskriften og "etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor. Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn," 1.Peter.2:21-22. Mennesket Jesus Kristus er Mellommannen mellom oss og Gud, 1.Tim.2:5. Jesus kom i kjød, (fallen natur) og forhenget rundt Det Hellige og Det Aller Helligste representerer seier over synd i kjødet og dermed også fred med Guds lov. "Dette gjorde Han da Han i Sitt kjød avskaffet fiendskapet, det vil si budenes lov som er i forskriftene, for i Seg Selv å skape ett nytt menneske av de to og på den måten skape fred," Efes.2:15. "Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod," Heb.10:19. "La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det," Heb.4:16. 

Mange mener at det er umulig for mennesker å ikke synde. Hvis det virkelig er umulig for mennesker å ikke synde, ja da er det ikke vår skyld at vi synder. Hvem er det da sin skyld?  Satan mener det er Guds skyld. Dette er satans hovedanklage mot Gud. Og det er også grunnen til at Guds Sønn kom i fallen natur for å seire over synden i kjødet, nettopp for å motbevise satans anklage mot Gud. Han mente Gud var urettferdig i å belaste menneskene med skylden når det ikke var deres feil at de syndet. For om det virkelig er umulig for mennesker med Guds hjelp å la være å synde, da er det jo ikke vår feil at vi synder. Og om det ikke er vår skyld hvorfor skal vi da be om tilgivelse? I “Fader vår” står det: “og forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere,  Matt.6:12 Dette forteller oss at Jesus ser på skyld som det samme som synd. Hvis jeg sier det er umulig for et menneske å ikke synde, da sier jeg at det ikke er vår skyld at vi synder. Da anerkjenner jeg ikke min skyld. “Hvis vi sier at vi ikke har synd (skyld), bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss. Hvis vi bekjenner våre synder er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene” 1.Joh.1:8-9. Vi må altså bekjenne at det er vår ‘skyld’. “Hvis vi sier vi ikke ha syndet (hvis vi sier det ikke er vår skyld), gjør vi Ham til en løgner,” 1.Joh.1:10.
Jesus kom i fallen natur for å tilbakevise satans anklager mot Gud for hele universet og for å bane veien for oss. “hadde ikke Jeg kommet og talt til dem, ville de ikke hatt synd, men nå har de ingen unnskyldning for sin skyld,” 1.Joh.15:22 Det er vår skyld når vi synder derfor ber vi Gud om tilgivelse.

Da forhenget revnet i to, revnet også satans myte om at det er umulig for menneskelig kjød ikke å synde. Jesus hadde gått løpet i menneskelig kjød og seiret over kjødet og samtidig vist oss veien. Veien inn til å leve i harmoni med loven i Det Aller Helligste, var blitt gjort klar for alle som ønsket å få hjelp til å leve etter Guds lov. "Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk.," Gal.5:1. 
Men selv om Kristus har åpenbart veien inn til det Aller Helligste ved å gi oss oppskriften, representerte også helligdomstjenesten flere ting. Det Aller Helligste representerte også "den store forsoningsdagen," som blant annent er den rettslige undersøkene dom over de Jesus bærer blodet frem for, som også vil bli tatt med ved Jesus annet komme. Da forhenget revnet i to når Jesus døde på korset, representerte det først og fremst slutten på offersystemene og dermed også slutten på helligdomstjenesten på jorden.
 

Fortstett å lese i del 3