Arken, Blodet & Pakten - del 3

Begynnelsen på den Himmelske helligdomstjenesten.

Jesus var vår sanne Øversteprest, men Han var også Offeret i helligdomstjenesten. "Ikke ved* blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod, gikk Han inn i Det Hellige* (hagiôn = hellig sted).." Heb.9:12. 
Etter å ha gitt Sitt liv kunne Han gå videre med frelsesplanen og da inn i Det Hellige. Det var ingen inngang til Det Hellige og videre Det Aller Helligste utenom først å ha gått gjennom porten, forbi alteret og renselseskaret. Det var kun èn inngang til tabernaklet. Og vi vet at det jordiske tabernaklet var "avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle til å oppføre tabernaklet. For Han sa: "Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet," Heb.8:5. 

Nå har vi nettopp omtalt symbolene for vårt kristenliv, men disse gjenstandene i tabernaklet var også symboler på Jesu tjeneste som vår Øversteprest. Jesus var både Øversteprest og offer. Igjen finner vi symbolene i den første avdelingen (det helligste) i tabernaklet; Skuebrødsbordet, lysestaken med oljen og røkelsesalteret.
Gjenstandene symboliserer himmelens tilbud og viser hva Jesus gjør for å hjelpe oss som vår Øversteprest. Skuebrødene peker på Jesus og Guds Ord. Etter at Frelseren hadde vært på jorden som Menneske, sørget Han for at Ordet skulle være tilgjengelig for de som søkte Ham. Vi vet at Bibelen har vært smuglet og skjult, brent på bål og bannlyst, men den overlevde alt dette og er gjort tilgjengelig for verden i dag. Som Øversteprest har Jesus gitt oss Sitt Ord. Lysestaken representerer Guds tempel eller menigheten. "Menigheten som er Hans legeme," Efes.1:23. "Og Han er hodet for legemet, menigheten," Kol.1:18. Og vi vet Han gav menigheten Sin Hellige Ånd. Men før Han kunne gjøre disse tingene måtte Han fullføre Sin oppgave som offer og renselseskar. Når Han hadde stått opp fra de døde og gått inn i Det Hellige i Himmelens Helligdom, kunne Han som vår Øversteprest fylle olje på lampene. Derfor sa Han; "For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort skal Jeg sende Ham til dere," Joh.15:7. Røkelsesalteret symboliserer våre bønner. Jesu oppgave som Øversteprest er også å gå i forbønn for oss. "Det er Kristus som døde, ja, mer enn det, som også er oppstått, som også sitter ved Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss," Rom.8:34.

Jesu død på korset var oppfyllelsen av alteret og renselseskaret i helligdomstjenesten men ikke siste del av helligdommen; rensingen av helligdommen som foregår i Det Aller Helligste. Men "sannelig, vårt Påskelam er slaktet for oss; Kristus," 1.Kor.5:7. Jesus kunne ikke da ha begynt Sin tjeneste i Det Aller Helligste. Heller ikke var Jesu død på korset hele forsoningen. Offeret var fullkomment, men forsoningen var ikke avsluttet der. "Ved syndofringene gjennom året, ble en stedfortreder godtatt i synderens sted, men BLODET fra offeret hadde ikke gjort full SONING for synden. Det hadde bare skaffet til veie middelet ved hvilket synden ble overført til helligdommen," PP, 355-358. 
 

Hva representerte egentlig den store forsoningsdagen? 

På den jordiske forsoningsdagen ble alle ledd i soningen vist på en dag. Altså hele soningen. Når vi leser om forsoningsdagen i 3.Mos.kap.16 lærer vi hvor mange steg det er i forsoningen. 3 hovedsteg kommer fram.
1. soning ved syndofferet
2. soning ved helligdommen
3. soning ved syndebukken

1.Steg: Soning ved syndofferet: Et syndoffer blir tatt fram for å dø i stedet for synderen. «så skal han slakte bukken til syndofferet for folket, føre blodet av den innenfor forhenget» 3.Mos.16:15 Siden synden var blitt overført til helligdommen, måtte det gjøres soning i helligdommen. Altså: synden måtte fjernes fra helligdommen.

2.Steg: Soning og rensing av helligdommen. «blodet..ble jo båret inn for å GJØRE SONING i helligdommen,» 3.Mos.16:27. «så skal det gjøres soning for det Aller Helligste,» 3.Mos.16:33.

3.Steg: «Når han har fullført soningen for helligdommen, Åpenbaringsteltet og alteret, skal han komme fram med den levende bukken.» 3.Mos.16:20 «Men den bukken loddet falt på for å være syndebukk, skal stilles levende fram for Herrens åsyn. Det skal GJØRES SONING ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen som syndebukk,» 3.Mos.16:10.

Vi ser at det er tre ledd. Og disse tre leddene utgjør tilsammen hele forsoningen. Første del skjedde på korset. Hele Bibelen vitner om at Jesus var syndofferet. Andre ledd, rensingen av helligdommen og Det Aller Helligste forteller profeten Daniel at skjedde etter de 2300 aftener og morgener. (Vi går nærmer inn på dette om litt...) Og tredje ledd vil skje når vår Øversteprest avslutter arbeidet i Det Aller Helligste i himmelen. Som ved kopien av frelsesplanen vist ved den jordiske helligdomstjenesten, vil synden bli lagt på syndebukken, satan som vil bli bundet til avgrunnen/ødemarken og senere tilintetgjordt. (3.Mos.16:20-21 & Åp.20:1-3)

De første to trinnene i frelsesplanen/soningen fjerner ikke synden men overfører den bare: - fra synderen til Offeret - ved Offerets blod som blir båret inn i helligdommen blir den overført til djevelen som til slutt blir tilintetgjort. Først ved det tredje ledd stopper overføringen og synden blir borte for godt. Hvorfor 3 ledd for å fri synden fra synderen? Hvorfor er ikke korset alene nok?
Hvis noen som har gjeld finner en gullmine blir han ikke øyeblikkelig gjeldfri. Han må først gå gjennom prosessen med å få rett til gullet, løse det inn og betale ut gjelden. Først da er mannen gjeldsfri.

Skjer ikke den første del av soningen, som er Kristi død, faller alle de andre leddene vekk av soningen. Korset er viktigst, men Kristi gjerning er mer enn å dø for oss. Han må også utføre resten av soningsplanen. Derfor blir Jesus i tillegg til å bli kalt «soningen for våre synder,» 1.John.2:2. altså syndofferet, også kalt for vår «Yppersteprest» (Hebreerbrevet)
Leser vi om Øversteprestens oppgave i bildet som ble laget på jorden, kan vi forstå hva Jesu oppgave er for oss nå etter korset.

Første ledd i soningen blir gjort for å i det hele tatt kunne tilby oss frelse. Synden blir deretter overført til helligdommen. Hva er så formålet med å overføre det til helligdommen? Hvorfor kan den ikke bare legges rett på satan som er det tredje ledd i soningen?
Gud vet hva som er rett og hva som er galt og trenger egentlig ikke å lage en rettssak. Men det hjelper ikke om Gud vet dette hvis englene og beboere av andre verdener ikke gjør det. De er tross alt blitt vitne til kampen mellom det gode og det onde og Gud ønsker at de skal forstå hva som er rett og hvorfor, slik at de stiller seg på Hans side av kjærlighet og ikke ved tvang. Den universielle rettssaken blir holdt for at alle i himmelen, andre verdener og vi mennesker skal se, at Gud har handlet mer enn rettferdig med hensyn til hvem som blir frelst og hvem som vil gå fortapt. Satans anklage mot Gud er og har alltid vært å framstille og anklage Skaperen for å være urettferdig. Nettopp frelsesplanen i seg selv vil motbevise satans anklager og vise at Skaperen er mer enn rettferdig.

Bibelen vitner om at syndene våre er skrevet opp i en bok. «Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger,» Åp.20:12. Dette fordi mennesker som elsker synd og urettferdighet «skal ikke arve Guds rike,» Gal.5:21.
«På samme måte som den symbolske rensingen av helligdommen på jorden skjedde ved at synden som hadde tilsmusset den, ble fjernet, skal den virkelige rensingen av helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del i hans soningsverk. Rensingen av helligdommen forutsetter derfor en undersøking og en rettergang.» MHK.side.325.

Det må skje en undersøkende rettssak før Jesu annet komme slik at det blir klart hvem som skal bli tatt med og hvem som skal dø. Ved å studere Daniel 7:10, vil vi også kunne se at dommen foregår før Jesu annet komme. Jesus har tilbudt soning for alle mennesker, men ikke alle mennesker vil ta imot. De som ikke oppriktig angrer sin skyld og godkjenner lovens rett til å ta livet av overtrederen, godkjenner heller ikke Jesu stedfortredende død for dem.

Saken til hvert menneske som påberoper seg Jesus vil bli tatt opp, men Jesus har sagt at: «ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre», skal komme inn i himelens rike,» Matt.7:21. Derfor må det skje en undersøkende dom. Hvem har virkelig angret sin skyld? Hvems navn skal oppføres i «livets bok» og hvem skal strykes ut av den? (2.Mos.32:32-33, Salm.69:29, Åp.20:12)

Jesu gjerning som vår Øversteprest ved rensingen av helligdommen er å framstille Sitt Blod som forsvar for hvert enkelt angrende individ. Når individets sak blir tatt opp, vil vår forsvarer og Øversteprest enten si; «Jeg kjenner denne personen. Se, Jeg har gitt Mitt Blod i stedet for hans for at han kan få komme der Jeg er,» eller «Jeg kjenner ham ikke.»
Når all synd er gjort opp for og alle saker gjordt ferdig, kan synden til de som tok imot soningen legges på satan som må ta den endelige straffen for disse syndene så vel som sine egne. De ugudlige som dør må dø for sin egen skyld. Når synden til slutt har vært gjennom den undersøkende dom og etterpå lagt på satan, først da er vi helt fri fra skylden. Dette er soningsplanen eller frelsesplanen kort oppsummert.
Poengene ved alle disse 3 trinnene i soningsplanen er å oppfylle lovens krav. Og den eneste måten for lovens krav å bli oppfylt på uten at overtrederen dør, er å skille synden fra synderen, videre å holde den borte fra synderen og legge skylden på en annen.
Men det er viktig å forstå at Jesu død tilhørte begynnelsen av den himmelske helligdommen, som er alteret og renselseskaret, og at den store forsoningsdagen viser hele soningsplanen. Rensingen av helligdommen derimot, representerte Øversteprestens oppgave i Det Aller Helligste og skjedde ikke på korset.

Det andre ledd i soningen, rensingen av Det Aller Helligste, tillhører helligdomstjenesten i himmelen, den sanne store forsoningsdagen, og kunne ikke skje på jorden. Kun første del av helligdomstjenesten og forsoningen kunne skje utenfor "Den Himmelske Port." 
 

"For offerdyrene kadavre blir  brent utenfor leiren, etter at ypperstepresten har båret blodet deres inn i helligdommen til sonoffer. derfor led også Jesus utenfor proten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod, " Heb. 13:11-12. Jesus døde utenfor den Himmelske porten, her på jorden, og "Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod," Heb. 10:19.

Jesu død på korset var bare en del av frelsesplanen. Jesus tilhørte den Himmelske helligdommen, likevel skulle Han ikke dø i Himmelen. "For offerdyrenes kadavre blir brent utenfor leiren, etter at ypperstepresten har båret blodet deres inn i helligdommen til sonoffer. Derfor led også Jesus utenfor porten, for at Han kunne hellige folket med Sitt eget blod," Heb.13:11-12. Jesus døde utenfor den Himmelske porten, her på jorden og "Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod," Heb.10:19.
Jesu død på korset representerte første del av Den Himmelske Helligdomstjenesten og første ledd av soningsplanen.
Jesus representerte riktig nok alle ofrene i offersystemet, men Jesus kunne ikke dø på den store forsoningsdagen i stedet for i påsken. Gud beviste at Jesu død ikke representerte den himmelske forsoningsdagen ved at Jesus døde i påsken. Jesus kunne ikke begynne sitt arbeid i den siste avdelingen av den Himmelske helligdommen, men som ved "skyggen," i det jordiske tabernaklet, måtte Øverstepresten først gå inn gjennom den eneste inngangen til tabernaklet, forbi den første avdelingen, før han kom inn til Det Aller Helligste. Om Jesu død var den himmelske forsoningsdagen, ville det ikke vært noe grunnlag for at verden fikk fortsette sin ondskap etter Jesu død og helt fram til nå. Den himmelske forsoningsdagen representerte den siste delen av frelsesplanen og siden det er ca. 2000 år siden Jesus døde, kan Hans død på korset ikke ha vært den siste delen i frelsesplanen, den store forsoningsdagen. Jesus gikk inn i Det Hellige etter Sin død og oppstandelse og begynte Sin tjeneste der som vår Øversteprest.
 
 

Når gikk Han så inn i Det Aller Helligste?

"Han sa til meg: "I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort," Dan.8:14. Fra når skal denne tid regnes? "Sytti uker er fastsatt* (* châthak = skåret av) for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det Aller Helligste. Derfor skal du vite og forstå at fra ordet om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem går ut, (Esra 7:12) inntil Messias, Fyrsten, kommer, skal det være sju uker og sekstito uker. Gaten og vollgraven skal bli bygd igjen, men i tider med trengsel. Etter de sekstito ukene skal Messias bli utryddet. Ingenting skal han ha. Folket til en fyrste som skal komme, skal ødelegge staden og helligdommen. Slutten på det skal komme med en flom. Inntil enden skal det være krig, ødeleggelser er fast bestemt. Han skal stadfeste en pakt med de mange i én uke. Midt i uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer," Dan.9:24-27.
Jesus gikk inn i det Aller Helligste i 1844 og "det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. ….Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet," Dan.7:9-10. Siden profetiene som er blitt beskrevet i verset før Dan. 7:9-10, ikke hadde skjedd da Jesus døde på korset, men lenge etter, vet vi at retten ble satt lenge etter Jesu død, men også en tid før Han kommer igjen.

Mange mener at når det står at Jesus satte Seg ved Guds høyre hånd etter oppstandelsen, skjedde dette i Det Aller Helligste. Det er ikke noe fundament for en slik tro bortsett fra gjettninger. Bibelen røper dermed: "sju ildfakler brenner foran tronen," Åp.4:5. De syv ildfaklene er ilden fra den syvarmede lysestaken som er plassert i Det Hellige. Helligdomstjenesten vitner klart om at lysestaken med ilden som alltid skulle brenne aldri sto i Det Aller Helligste og skulle aldri flyttes dit. Derfor var tronen beskrevet i Åp.4 plassert i Det Hellige i den himmelske helligdommen. Videre får vi ennå en bekreftelse på at Guds trone ikke sto i Det Aller Helligste før 1844.

 

Om dommen står det: "det ble satt troner fram og den gamle av dager satte seg." Guds trone var altså ikke i Det Aller Helligste, i det rommet der den "Himmelske rensingen av helligdommen" skulle foregå, derfor måtte de sette fram troner også for Ham da den rettslige undersøkelsen skulle begynne. Nettopp den undersøkende dom representerer tjenesten i Det Aller Helligste. Og det er også ved den undersøkende dom Jesus bærer fram Sitt blod som soning for våre synder. 
Deretter "ble Guds tempel i Himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl," Åp.11:19.
Så lenge Jesus står i det Aller Helligste, blir det gjordt soning for vår skyld. Nådedøren stenges når Jesus går ut av Det Aller Helligste og da er det heller ikke noen som kan gjøre soning for vår synd. Derfor sier Han på den tid; "Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!" Åp.22:11.
Kun en gang i året ble blodet sprinklet på Paktsarken som inneholdt loven. 
Den Himmelske Arken, originalen med loven, befinner seg i Det Aller Helligste i Himmelen hvor den undersøkende dom foregår og hvor Jesus bærer fram Sitt blod som soning for de som omvender seg. 
Jesu blod ble sprinklet på den jordiske Paktsarken, men dette kunne ikke representere "Den Himmelske Forsoningsdagen." For i den himmelske forsoningsdagen vil originalen bli brukt. 
Så hva betød det da at Jesu blod rant ned på "kopien" her på jorden? Om det ikke skulle representere den himmelske forsoningsdagen, hva representerte det da?

Fortsett å lese i del 4
 



opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 25 (7.årgang 3/1999)
http://www.barukmedia.com/mvv