Johannes Åpenbaring

Vi fortsetter i denne artikkelen vårt studium i Åpenbaringsboken. I forrige utgave av Nyhetsbrevet, tok vi for oss fem av de syv menighetene omtalt i kap. 2 og 3. Vi er nå kommet til de to siste, Filadelfia og Laodikea.

Byen Filadelfia ble grunnlagt i det andre århundre f.Kr. av kong Eumenes fra Pergamum. Han grunnla byen til minne om sin bror Attalus II Filadelfus, som var meget loyal mot kongen. Byen fikk derfor navnet Filadelfia, eller rettere sagt Fila Delfia, som betyr broderkjærlighet. Den lå litt sydøst for Sardes og ble med sin strategiske plassering ofte kalt «porten til østen.»

I sin historiske parallell, representerer Filadelfia ulike protestantiske bevegelser, som opplevde en mektig vekkelse både i Europa og USA. Den åpne døren Jesus tilbyr disse kristne, kan vanskelig beskrives bedre enn i følgende sitat fra SDA Bib.Gom.bind 7, side 758. «-en dør til ubegrensede muligheter for personlig seier i kampen mot synd, for å kunne vitne om evangeliets frelsende sannhet. »

De få trofaste går nå videre og mange vekkes opp til ny iver og forventning om at Jesus snart vil komme igjen. I Europa møter vi i denne tiden personligheter som Wesley, Wolf og Hans Nielsen Hauge. Siden det er «barn» av de få fra den forrige menigheten som flyktet fra Europa, skjer den største oppvåkning i USA. Rundt år 1750 begynner store vekkelser på det nye kontinentet, som også leder til en selvstendig konstitusjon og et land med religionsfrihet og en grunnlov hvor denne menneskerett legges til grunn. Kirkehistorien (sitert i Dagen 8/11 1995) refererer til de store «camp-meetings» fra 1800-1840, hvor vekten lå på at mennesker fikk del i den frelsende nåden gjennom indre kamp og fornyelse og gikk inn i kampen mot synden i samfunnet»

Kristenheten ble av Gud vist at reformatorenes «tro alene» ikke var en mental overbevisning kun, men en visshet (praktisert tro hvor alt det den vi tror på sier, styrer våre handlinger og valg), slik at vi tar på alvor alle Guds løfter om hvordan Kristus virkelig kunne gjøre oss rettferdige, ved tilgivelse og endret karakter. En som ledet an i disse vekkelsene var bl.a.William Miller.

Mennesker blir nå grepet av Guds Ord og leter etter sannhet og lys. Misjonsiveren er stor og noen få sprer et budskap som aldri før over hele verden. Nøkkelen til kunnskap om Guds mål, vilje og hensikt finner de i Skriften. Reformasjonen tilbake til det opprinnelige evangeliet går nå videre der reformatorene stanset «Den åpne dør,» viser veien til endetids profetiene i Daniels bok og Johannes Åpenbaring og til en forståelse av hva Jesus, vår øversteprest nå gjør for sine trofaste barn, fra frelsesplanens hovedkvarter i himmelens helligdom.

Et enestående og gudgitt lys nådde bibelstuderende menigheter på denne tiden. De forsto at jødenes tabemakeltjeneste, var en nøyaktig skygge eller kopi av den himmelske helligdommen, hvor Jesus som vår øversteprest gjør tjeneste på den originale og reelle forsoningsdagen, like før han kommer igjen. Det gikk også opp for dem, at menighetens rolle i denne viktige tiden, er å la seg rense fra all synd ved tilgivelse og den nye fødsels karakterendring. Dette er også årsaken til at budskapet om sann rettferdiggjørelse ved tro, måtte komme nettopp her. Det gikk opp for dem at Gud har et forhold og en kraft å tilby, som gjenskaper Hans bilde i falne mennesker og at denne erfaringen skal være med å ære Gud, renvaske hans navn og gjøre djevelens anklager til løgn.

De finner videre at alle Guds bud står ved lag og at Jesus tilbyr å skrive dem i deres sinn og hjerter, slik at full lydighet er mulig ved Guds Ånd. Lys over Guds siste advarselsbudskap til verden blir også åpenbart for dem, (se Åpen. 14,6-12.), siden dette budskapet inneholder Guds forkynnerprioritering i endetiden.

Løftene og midlene til en fullstendig frelse fra synd, blir forstått av mange. Helliggjørelsens under, og den nye fødsel blir Filadelfia-vekkelsens varemerke og fokus.

Mot slutten av denne perioden, nærmere bestemt i 1888, ga Gud et veldig lys til store grupper kristne, som gjennom en forståelse av Bibelens endetidsprofetier, hadde sett glemte sannheter i Guds Ord. For å kunne rense sitt folk før sin gjenkomst, ble de vist fra Skriften, at erfaringen «rettferdiggjørelse ved tro» var misforstått av de fleste kristne, og at dette uttrykket beskriver hvordan den rettferdige Kristus kan og vil ta bolig i fullt overgitte mennesker og ved et mirakel, totalt endre deres tanker, holdninger; motiver og liv, slik at de uttrykker Hans «ferdighet til å gjøre rett.» Først da kan Ånden fylle de troende på en slik måte, at misjonsbefalingen kan oppfylles på meget kort tid.

Betydningen av det enormt viktige budskapet om hva «rettferdiggjørelse ved tro» egentlig innebærer; er også motivasjonen som leder utgiverne av dette nyhetsbrevet, til å inkludere artikler som omhandler dette budskapet i hvert nummer av bladet.
Hva Herren kunne og ikke kunne gjøre gjennom sitt folk i det gamle testamentet, demonstrerer klart dette «betingelsesprinsippet,» for oppfyllelsen av Guds løfter.

Noen bibelforskere vil nok hevde at Filadelfia menigheten varte til ca. midten av forrige århundre og at Laodikea tilstanden da tok over. Selvfølgelig kan det være tilfelle for endel kirkesamfunn, menigheter og individer, men vi finner god dokumentasjon for påstanden, at Laodikeas lunkenhet og sløvhet, neppe er en korrekt beskrivelse av iveren, bønnelivet og vitnekraften som gjorde seg gjeldende blant de kristne under den store vekkelsen og oppvåkningen som ennå var synlig fra midten til slutten av forrige århundre.

Men like etter århundreskiftet, blir mange vedtak gjort av innflytelsesrike kristne ledere, som klart motsetter seg lyset fra Gud og beredelsen for Jesu gjenkomst gjennom aksept av budskapet om bibelsk rettferdiggjørelse ved tro. Laodikea menighetens definisjon har nå berettigelse for menighetene som hadde mottatt lyset og sannheten alt beskrevet. Det største beviset på at Guds plan ble avvist, er at vi ennå er her. Det var nemlig ikke Herrens opprinnelige mening.

2. De øvrige forblir i «Sardes eller Tyatira» tilstanden. De er etterlatt i mørke, siden de aktivt slukket lyset fra himmelen og ikke lar Den Hellige Ånd ta bolig i dem. Omvender de seg, kan de sammen med de trofaste i Filadelfia menigheten gå videre til vekkelsens tiltenkte resultat. Nemlig utfrielse fra «den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.»

Også vi har våre valg å ta med hensyn til Filadelfia budskapet. Har du oppdaget den åpne døren til himmelens kraftsenter? Vil du holde fast på Guds Ord i en tid da tradisjoner og hedensk vranglære florerer? Kjenner du til hvilke ideer; teorier; lære og tolkninger som er overlevert kirkesamfunnene fra romerkirkens frafall? Vet du spesifikt hva Jesus vil at vi skal samarbeide med ham om, idet han nå avslutter sin gjerning i himmelens Aller Helligste, slik at han kan komme igjen? Er du beredt til å la din Frelser skrive sitt navn på deg og vet du hva det betyr?

Denne siste av de syv menighetene står fram som den første menighetens motpol. Ikke noe godt og positivt kan Jesus si om den. Alt den står for er uakseptabelt. På Johannes' tid hadde Laodikea utviklet seg til å bli et av datidens velstående finanssentra. Spesielt tre ting gjorde byen berømt.

2 En gullbeholdning og en aktiv bankvirksomhet som ble berømt i datidens verden.

Egne farmasøytiske produkter ble også laget. Mest kjent var en salve framstilt av pudderet fra malt phrygian stein og en spesiell olje. Medisinen hadde etter sigende evne til å helbrede visse av datidens utbredte øyenlidelser. Blinde og svaksynte valfartet til Herophilus klinikken i Laodikea. Noen mener at Paulus i Kol. 2,1 henviser til noen av disse, når han skriver om Laodikea; «alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt.»

Med denne bakgrunnen, er det tankevekkende at Jesus, etter å ha påpekt menighetens elendige åndelige tilstand, tilbyr en behandling bestående av nettopp hvite klær (i stedet for de sorte), ekte gull og øyensalve. Han synes å møte dem hvor de var og viste dem alternativet til det som egentlig ikke hadde noe reell verdi. Det er også vesentlig, at Frelseren, den store legen, stiller en menighetsdiagnose og foreskriver en tre-trinns behandlings plan. Han definerer også sin egen kompetanse til å stille denne åndelige diagnosen med tre spesifikke kvalifikasjoner,(v.14). Han sier om seg selv at han er «Amen,» (trofast på hebraisk), sannferdig vitne og verdens og menneskenes Skaper.

Med andre ord, sier Jesus; Du kan stole på min beskrivelse av din egentlige tilstand. Jeg lyver ikke men taler alltid sannhet Mitt vitnesbyrd om hvordan det står til med deg er korrekt. Jeg skapte deg og vet derfor alt om hvordan du er; hvordan du fungerer og hva du trenger. Ha full tillit til meg.

Mennesker blir nå grepet av Guds Ord
og leter etter sannhet og lys.

Jesus kaller menighetens åndelige tilstand lunken. Denne beskrivelsen får dimensjoner; når vi vet at ca. 10 km. syd/øst for Laodikea, lå de varme mineral kildene i Hierapoles. Dette varme vannet rant ned til Laodikea over en bred foss. Dampen fra fossen kunne sees på lang avstand. Men innen vannet nådde Laodikea, var det blitt kvalmende lunkent.
Et annet diagnoseuttrykk Herren benytter på denne menigheten er ussel. Bare et annet sted i Bibelen er denne gramatiske formen på dette greske ordet benyttet (talaipôros), nemlig i Rom.7,24. Her er det Paulus som kaller seg selv «talaipôros» når han beskriver sin hjelpeløse tilstand før han ble født på ny og derfor ennå levde «i klødet,» slik at den syndige naturen dominerte. (Vennligst les også artikkelen «Er du talaipôros» i MVV nr. 13.) Tilstanden fattig i den store legens diagnose, uttrykker på grunnteksten tiggerens fullstendige og ytterste armod. Ingenting av verdi kan skaffes til veie. Denne menighetens åndelige fattigdom er absolutt, siden kilden til sjelens rikdom står utenfor hjertedøren, Åp.3,20.

Laodikea ble rammet av et stort jordskjelv i år 60 e.Kr. og fikk tilbud om hjelp til gjenreisningen, men innbyggerne nektet å motta assistanse, for de ville i sin stolthet klare seg selv med egne ressurser. Denne menigheten er like stolt og arrogant i møte med Guds katastrofehjelp. De vil klare seg selv og er derfor garantert undergang om holdningen ikke endrer seg.

Laodikeas blindhet er synlig for alle andre. Men siden den blinde selv ikke kan se, er tilstanden ekstremt komplisert. Gullet Jesus tilbyr er en prøvet tro. Ikke en tro som blomstrer fordi alt går fint, men en tro som ikke er avhengig av noe annet enn tillit til han som er å stole på. Dette er en tro som utholder når alt synes å gå galt. En slik tro holder fast ved Jesu løfter i sykdom, nød og kriser. Ekte tro velger heller å dø i smerte enn a gi etter for en eneste bevisst synd. Dette er den tro som rettferdiggjør. Alle som velger å benekte Kristus for å tjene selvets goder; kan ikke frelses i denne tilstanden, men kan igjen oppnå et frelsesforhold om de oppriktig angrer; bekjenner sin synd og avstår fra den (som betyr endring eller helbredelse av denne svakheten ved Guds kraft.)

Likeledes anmoder Jesus menighetens medlemmer å ta på seg hvite klær; slik at andre ikke lenger behøver å se at de er splitter nakne.(At de ennå er kledd i sin egen urettferdighet, som stadig uttrykker den falne naturens dominans). Den drakten Jesus tilbyr er produsert av Frelseren, men båret av de frelste. Guds Ord definerer den som et rett liv (vaner; valg, holdninger; ord og gjerninger) forårsaket av en iboende Kristus, Åp.19,8. 14,12.

Øyensalven er Den Hellige Ånds verk, som gjør at vi ser med åndelige øyne, slik at vi kan oppdage og avsløre synd i alle dens lumske forkledninger.

Ved århundreskifte var det ingen som ventet seg store prøvelser og vanskeligheter. Framgang og optimisme preget Europa og USA. Hvordan kunne budskapene til menighetene på denne tiden beskrive en prøvelsens time som skal komme over jorden.

En av de som var med i de store vekkelsene på 1830-tallet, Ellen G. White, fikk en profets nådegave, og advarte ved århundreskiftet om nært forestående krig, enorme ødeleggelser; forferdelige krigsmaskiner og ubeskrivelig lovløshet. Til sine egne anvendte hun gjentatte ganger Laodikeadiagnosen. Hun tagg og ba dem om ikke å lage en organisasjon som sentraliserte Guds verk med holdninger; planer og restriksjoner. Hun påpekte at i Guds plan var det vanlige legfolk som skulle være de utøvende sjelevinnere, men at vedtak ville bli gjort, slik at de ble passiviserte.

Hun advarte modig mot kommende frafall på det organisatoriske og teologiske plan og la skylden for utsettelsen av Jesu annet komme på Guds eget folk, som ikke ville følge lyset fra himmelen, men gjentok Israels erfaring før Jesu første komme. Hun viste også at rådene til det moderne Laodikea kunne helbrede denne menighetens sykdom, men at rådene om en Bibelsk rettferdiggjørelse som gjør og ikke bare erklærer mennesker rettferdige, ikke ville bli tatt imot, før en majoritet gjør det rett forut for Jesu gjenkomst.

Gud har søkt å velsigne sitt folk, men sannheten de ble betrodd har gjort dem selvgode og stolte. De har det bra nok. De vil helst tro at frelsen er ordnet selv om de ikke stadig ledes av Frelseren og selv om de ikke er frelst fra bevisst synd. Derfor har også de fleste av dem sluttet daglig å vitne for sin tro, studere Guds Ord med sine medmennesker og selv bruke mye tid under bønn til å granske Guds Ord. Svært få medlemmer arrangerer møter hvor de søker å vitne om Bibelens sannheter til andre.
Resultatet er at de kristne som skal møte endetidens forutsagte prøvelser og advare og hjelpe sine medmennesker; er grundig tause. De gir litt av sin overflod, men den første kjærlighetens iver og glød er borte. Laodikea er rik og bedagelig og føler at det stort sett står bra til med både eget og andres forhold til Gud. Ingen vesentlige og konkrete planer om endring er til stede. Det er også mulig hun ikke riktig vet hvordan det skulle skje. Det stikker nok litt av og til i samvittigheten når Guds mål og planer synliggjøres, men ubehaget er kortvarig og ikke verre enn at det kan tåles.

Mennesker kommer gjerne til Jesus
med sine fysiske lidelser og det er bra.
Men kommer de like gjerne med sine
åndelige lidelser og mangler ?
Det er Laodikeamedlemmenes problem.

Mange av medlemmenes erfaringer med Gud er flere år gamle. Det er en tilsynelatende hard dom, men Laodikeabudskapet kommer likevel fra en som fortsatt elsker dem. Han vet at dersom den Hellige Ånd ikke får slippe til i deres liv, slik at deres øyne blir åpnet og de ser sin egentlige tilstand, vil de ikke makte å gå gjennom det som ligger foran dem.

1. De som lar seg refse og tukte og følger Jesu råd. De åpner døren for Frelseren, slipper han inn og kan derfor frelses fra sin synd. De vil «brenne» for «Saken» og benytte all sin fritid, sine midler og gudgitte anledninger til evangelisering. De lar seg ikke styre og bestemme over av andre, siden de valgte Den Hellige Ånd som arbeidsgiver.

2. De som fortsetter sin lunkne tilstand og går fortapt. De åpner kanskje døren for Jesus og hilser på han av og til, men de slipper han ikke inn slik at han kan rydde og gjøre det skinnende rent i huset, (rense og omforme karakteren fra alle trekk som ødelegger Jesu bilde.) Når brudgommen kommer er det ikke olje på lampen.

Selv om de syv menighetene er klart historisk/profetiske og gjengir tilstanden i menigheten, samt hvordan sannheten om Gud både ble angrepet og bevart fra Johannes til endetiden, lever mange land og folk også i dag på ulike historiske trinn. Slik kan vi se at de syv menighetene også er representert på jorden i dag og utfallene av rådene Jesu gir og tjenesten han gjør for dem, er lik tilbudene til de historiske menighetene.