R.W.: Jeg håper inderlig at spesifikk ledelse fra Gud ved Den Hellige Ånd, er noe alle personlige kristne erfarer. Ja, jeg har mange ganger i mitt liv, sett Gud gripe inn på helt uforklarlige og mirakuløse måter. Enten for å redde mennesker i en truende situasjon, eller for at hans sak kan fremmes og sjeler bli frelst.

Jeg betrakter ikke meg selv som hverken profet eller spesiell budbærer, men kan ikke benekte at Gud har gjort at jeg har sett og funnet ting som bekrefter at Bibelen er sann.

Hvis dette skulle gjøre meg stor og selvhevdende, ber jeg Gud om å gripe inn og bruke andre i stedet. Vi må alle være ydmyke og overgitte til Guds vilje, for å kunne ledes av han.

Det høres kanskje litt ynkelig ut, men jeg har ofte både grått av glede og samtidig følt meg svak og hjelpeløs når jeg tenker på noe av det vi har oppdaget. Gud skal ha all ære og  pris bare noen gjennom vår forskning kan begynne å tro og søke frelse.

Kanskje det er fordi jeg ikke ønsker å være noe i meg selv, at Gud kan opphøyes i fo)rbindelse med disse funnene. Jeg har ikke noe å skryte av. Jeg har kun hatt en enorm interesse for dette feltet og ber daglig om å bli ledet og brukt hvis Herren vil.

Mvv: Noen har kritisert deg for å hevde at du fant restene av Noas ark i Tyrkia, enda det er mange indikasjoner på  at andre var der lenge før du begynte å arbeide med funnet.

R.W.: Dette er en av de mange anklager, som er rettet mot meg. De samme påstandene har sirkulert i land etter land over flere år, og lar seg ikke stanse. Noen har tydeligvis interesse av at disse løgnene sirkulerer. Siden ingen som setter seg inn i dokumentasjons-materialet vi har gjort tilgjengelig, behøver å komme med disse anklagene, har det liten hensikt å forsvare sannheten. Holdninger uten kunnskap og informasjon blir sjelden korrekte. Alle som så Noas ark filmen i Oslo eller Stavanger vet at påstanden er usann. Men la meg, siden du spør nevne en del fakta.
 

Ron Wyatt (til venstre) med astronaut Jim Irving ved Noas ark

Jeg har selvfølgelig aldri gjort krav på å være den som fant restene av Arken. Filmen vi viste i Norge, begynner faktisk med historien om hvordan Nato´s flyfotografering av Araratfjellene, først identifiserte båtformasjoen. Selv ble jeg først oppmerksom på funnet, da jeg i 1959 leste en rapport i Life Magazine. Flere ekspedisjoner hadde vært ved funnstedet før jeg i 1977 (15 år senere) dro på min første av over 20 besøk dit.(Dette nevner jeg også i filmen som bare omhandler Noas ark). Men jeg kan likevel ikke benekte, at Tyrkiske myndigheter, har tillatt seg å gi meg «kredit» for å være den som gjennom systematisk og målrettet arbeid, fikk overbevist tyrkiske arkeologer om at funnet er interessant.

Det er heller ikke til å benekte, at jeg i løpet av disse årene, har motivert en rekke forskere fra flere land til å involvere seg i dokumentasjonsarbeidet

Det var også som en respons på dette arbeidet, at jeg ble invitert til å  være æresgjest, da representanter for myndighetene, flere arkeologer og forskere, den 20 juni 1987, var samlet ved funnstedet til en seremoni i forbindelse med byggingen av Noas arks besøkssenter og opprettelsen av Noas arks nasjonalpark.

Alt dette er på Noas Ark filmen, John, og ingen av de ca.7-500 som så den i Norge, anklager meg for å si at «jeg fant arken». De vet hva som er sant.

MVV: Du har tilsynelatende ingen  formell universitetsutdannelse innen klassisk arkeologi. Møter du mye motstand blant «de lærde» fordi du «blander deg inn» i deres fagområder?

R.W.: Kunnskap og informasjon har neppe noen patent på. På det åndelige området, er Guds sannhet tilgjengelig for alle som oppriktig ber om Guds ledelse og studerer Guds ord.

Når det gjelder Noas ark, vet vi ikke noe annet enn det som er funnet, samt hva tester og gjentatte prøver og målinger viser. Det er alt. Det oppleves leit, at kritikerne så ofte ignorerer eller avviser de fakta som er tilgjengelige når de formulerer sin tvil. Det ville vært lettere å forstå deres argumenter, om de hadde postulert sine motforestillinger etter at de dokumenterbare fakta var tatt med, ikke uten dem, som vi stadig erfarer. Jeg begynner å lengte etter en oppriktig kritiker, som ikke tror at arken er funnet, men som samtidig finner alle prøvene, analysene og testene spennende, siden ingen ennå kan forklare dem.
 
 

Tyrkiske turistkart viser i dag funnstedet til Noahs ark.  Nuhun Gemisi betyr Noahs store båt.

De fleste som kritiserer ark funnet, er selvfølgelig evolusjonister. Det er umulig for dem å integrere et eventuelt funn av arken med sitt livssyn. De kan heller ikke forstå funnene av mineralisert tre, som bare er noen få tusen år gammelt.  Andre kritikere viser ofte med sine påstander, at de ikke har vært igjennom den dokumentasjonen som hittil foreligger. Det er noen ganger litt pussig å møte anklagene mot meg, om at jeg ikke har en universitets utdannelse innen arkeologi, når de største ekspertene med doktorgrader i faget, nekter å betrakte data, funn, prøver og målinger, fordi deres livssyn sier at det vi har funnet ikke er å finne. Kompetanse innen et fag, burde også nå fram til holdninger, ikke bare baseres på antall år på skolebenken. Den sterkeste anklagen som er rettet mot meg, kan nok være noe berettiget. Jeg postulerer ikke pre-fakta hypoteser som den vitenskapelige metode anbefaler, for deretter å teste ut hypotesene ved indisiesamling.

Jeg studerer Bibelen og andre bøker, av Ellen G.White spesielt, under bønn om ledelse, og leter etterpå, der disse indikerer at historiske hendelser skjedde. Slik har jeg funnet endel ting andre ennå ikke har oppdaget.

Når det gjelder Noas ark, må alle tro det de vil, men det overrasker meg stadig, at de fleste tvilere kommer med argumenter som forlengst er avklart og besvart. Men de overser helt reelle arkeologiske problemområder, som det må arbeides med for å dokumentere det som ennå er ubesvart.

Jeg har i hele mitt voksne liv, vært interessert i historie og arkeologi. Sannsynligvis har jeg lest og studert mer enn de fleste.

Noen av prosjektene jeg er involvert i, har jeg arbeidet med i mange år. Når min egen kompetanse ikke strekker til, har jeg trukket inn fagfolk fra en rekke vitenskapelige disipliner, for at funn skal behandles på rett måte.

MVV: Etter  å ba gått igjennom  dine nyhetsbrev, ser vi at kritikerne  bl.a. har angrepet din teori om ankersteinene som er funnet i Ararat området.

R.W.: All kritikk har verdi, så sant den motiveres av oppriktige holdninger. De som  hører om disse funnene for første gang får mange ideer og tanker som de opplever smarte og reflekterte. De av oss som har arbeidet med funnene av ankersteinene noen år, har naturlig nok vært igjennom det meste.

Den vanligste og stadig gjentatte kritikken, er at festehullene i steinene er for nær steinkanten. Argumentet er, at det blir mye slitasje og rykk i ankertauet når steinen ligger på bunnen og båten kastes hit og dit av bølgene. Dette er en misforståelse. Ankersteinene er ikke primært forankringssteiner, men drivanker som har til hensikt å holde farkosten stabil mot strøm og bølger. Det var bare når båten fant sitt hvilested i fjellene, at steinene hadde bunnkontakt.

En av verdens ledende spesialister på ankersteiner, H. Frost, viser i sin bok «Ancore, The Pottsherd and  marine Archaeologi, on the Recording of Pierced Stones from the Mediterranian» (1973), at anker steinene i Ararat, er fullstendig like en rekke ankersteiner funnet i Middelhavet. Det er til og med funnet større steiner enn arksteinene.

Alt vi vet er at steinene ligger der. De er nøyaktig lik ankersteinene funnet andre steder, men har liksom ikke noe flere tusen meter over havet å gjøre. Samtidig vet vi at arken må ha hatt drivanker for å oppføre seg slik at oppholdet ble levelig for mennesker og dyr, når båten ikke hadde motor eller seil. Disse steinene er kun en av flere titalis funn og observasjoner, som indikerer at båtformasjonen kan være Noas ark.

MVY: Hvordan forklarer du at Noa vanskelig kan ha «vært på» dekk» og jobbet med ankrenes tauverk, når båten var lukket helt til mot slutten av perioden den lå stille i Ararat området?

R.W.: Som vist i dokumentasjonen, er det gjennom «sub-surface» kartleggingen, gjentatte ganger påvist et stort rektangulært område midt i båtstrukturen, hvor langs- og tverr gående spantekryss opphører. Det ser ut til at en «brønn» i arken, med vannkontakt (kanskje for å kvitte seg med avfall og dyrenes avføring), også har vært stedet hvor endel ankersteiner har hengt, både som midtballast og til forankring i Ararat. Disse kunne selvfølgelig nås innen fra. De kraftige mineraliserte tømmerstokkene, som er funnet prosjekterende som en vifte ut fra farkostens akterdel, er antatt å være festepunkter for drivankersteiner.

MVV: Spørsmål dukker også opp, med hensyn til forsteinet tømmer uten årringer, som er funnet i båt formasjonen. Beviser dette nødvendigvis at trærne er fra før vannflommen?

R.W.: Noen tror dessverre, at årringer kommer av at «årene går» i og med at sol, måne og jord beveger seg i forutsigbare baner. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle.

Disse ringene forårsakes av kontrast mellom kulde-varme eller regn- tørke. I kalde eller tørre perioder stagnerer veksten. Varme eller fuktige perioder fremskynder veksten. Funnene beviser kun at tømmeret er fra en tid/sted med helt annet klima enn der materialet nå er funnet. Trærne er fra en tid da det ikke forekom temperatur eller fuktighets svingninger som kunne forårsake ujevn vekst.

MVY: Du er sikkert oppmerksom på at ingen vet med absolutt sikkerhet hvor Araratfjellene ligger. Tradisjonen indikerer nok Agri Dagh; men er tradisjon nok for en Bibeltro, sannhetssøkende kristen?

R.W.: Jeg er ikke sikker på at jeg helt forstår spørsmålet, John. Men la meg prøve å gi en respons.

Nei, tradisjon er aldri nok. Men like ufullstendig er behovet for å benekte objektive funn, som indikerer sammenheng med det vi ennå ikke vet nok om. Siden ingen med sikkerhet vet, kan jeg ikke forstå at jeg er forpliktet til å lukke øynene eller se en annen vei, når man i nåværende antatte Ararat, finner restene etter en båtformasjon, som passer med Bibelens mål av Noas ark, er laget av enorme tømmerstokker uten årringer, med laminerte (limtre) dekksplanker (Gofertre på Arameisk), med påviste indre spanter, metallbeslag, rom og strukturer som umulig kan være produsert av naturen.

Manglende informasjon om noe vi vet lite om, bør ikke hindre oss i å undersøke, granske og forske et funn som inneholder flere observasjoner som passer med det lille vi hittil vet om arken. Det står klart for meg at det nettopp er dette jeg har brukt endel tid på de siste årene

MVV: Du indikerer selv i ditt dokumentasjonsmateriale (9 nyhetsbrev, heftet), at arkrestene er funnet i et område med eruptiske bergarter. Hvis arken hadde ligget her, er det ikke da mulig at glødende lava ville ødelagt den?

R.W.: På forskningsvideoen som viser alle funn og oppdagelser knyttet til arken  bruker vi en del tid på å vise at trekonstruksjoner meget godt kan «overleve» lava strømmer. Eksempler er utallige. Men hvis alt hadde brent opp, hadde det ikke vært noe å observere idag. Hva gjør vi da med funnet som ligger der? Skal vi ignorere det?

En ikke ukjent amerikansk evangelist, dro til funnstedet sammen med en gruppe lokale soldater og dynamitt. De gravde, spadde og sprengte i 3 dager og fant ingenting av alle funnene som senere er blitt gjort. Noen anser evangelistens dynamitt arkeologi som svært seriøs forskning, mens arbeidet gjort av en rekke arkeologer og forskere knyttet til mine ekspedisjoner blir bagatelliserte.

Slike holdninger blir ikke satt pris på av Tyrkiske myndigheter, som i flere år har samlet en imponerende dokumentasjonsmasse, som også inkluderer både kjemiske og geologiske prøver som styrker arkteorien. 

Mvv: Til slutt, Ron, har du en oppfordring og et budskap å dele med våre lesere?

R.W.: Sannheten står på egne hen. Alle må være overbevist for seg selv. Det viktigste er å ha vår sak oppgjort med Gud og mennesker, og at vi tar imot kraft til å vinne seier over all kjent synd.