| Etter at mange jøder har utvandret til Israel,
har flere Jesustroende jøder funnet hverandre i et fellesskap som
gjør det mulig å praktisere en nyvunnen tro. Dette gjør
de på en måte som ikke bryter med deres røtter fra gammeltestamentlig
tankegang, noe som ofte neglisjeres i de fleste tradisjonelle kirkesamfunn,
til fordel for menneskelige tradisjoner, som kom til underveis. Mange av
jødenes uttalelser i denne forbindelse, ga stor ettertanke for oss.
Og disse tankene vil vi gjerne dele med «Mens vi venter»s lesere.
HVA SKJER NÅR JØDER MØTER MESSIAS? Vi begynner med et fint vitnesbyrd. Bildet av den lidende
Jesus på korset med skiltet over hodet der det sto; dette er Jesus,
jødenes konge, ble sterkt i Suhans sinn. Han forteller:
Noen andre jøder forteller: - Jeg trodde
jeg var den eneste jøden som trodde på Jesus.
Mange jøder har utvandret til Israel, og flere finner Messias. - Jesus gjorde meg absolutt mer jødisk. Før jeg traff Han, var jeg en dårlig etterligning av det en jøde skal være. Jeg er nå blitt en virkelig sønn av Abraham, men jeg kan også ha stor kjærlighet til hedningene, for Jesus har revet ned gjerdet som skilte oss. Lengselen etter at Messias snart skal komme tilbake er også sterk og levende: En av de messianske jøder uttaler: Messias komme er nær, og en dag kommer han til å Si; Fabio, bli med meg hjem. Og så kommer denne jøden til å bli med han hjem, fordi han har ventet på han så lenge.» I MØTE MED DET NYE TESTAMENTET Mange jøder er ukjente med det nye testamentet. I beste fall har de hørt eller sett fragmenter av det gjennom de kristnes ulike bekjentgjøringer. Men det er overraskende få som har lest det selv og vurdert innholdet opp imot sin egen tro og lære. En av disse jødene uttaler følgende; Jeg hadde undersøkt omtrent alt annet, hvorfor ikke også lese evangeliene? Jeg åpnet det nye testamentet og ble forundret» Hva er det som forundrer? Etter å ha sett et bilde av Leonardo DaVinci (den siste nadverd) kjøpte Samuel Suhan et nytestamente og leste gjennom det. Gud viste han hvordan Yeshua hadde dødd for han. Han ble også overrasket over at Jesus og hans disipler feiret påske, det var jo en jødisk høytid. Sam, en annen jøde, trodde at Jesus hadde noe med hedningene å gjøre, med Maria og paven, Vatikanet og Roma, men ikke med oss, for vi var jøder. Ættetavlen i begynnelsen av Matteus og Lukas' evangelier vekker spesiell interesse hos de søkende jøder: - «Den første teksten jeg slo opp i var Matt.1.1, ættetavlen, og ble full stendig overrasket! Gud begynte å fjerne sløret fra mine øyne, og jeg fikk se at Jesus var jøde! Og han var Davids sønn og Abrahams sønn.» Sam ble dypt grepet av Jesu liv og den sterke forbindelsen mellom det gamle og det nye testamentet. -«Jeg hadde aldri hørt om det nye testamentet.» En annen jøde forteller: «jeg kom
over et nytestamente, og det jeg leste appellerte sterkt til meg, som sekulær
israeler. Det tok opp slike ting som hykleri, vold, misforståelse
mellom mennesker, religiøse uoverenstemmelser. Det nye testamentet
overrasket meg fordi det var så jødisk. Jeg slo opp på
Kristendom i det hebraiske leksikonet, og ble igjen overrasket fordi det
virket som om det omtalte noe helt annet. I det jeg leste det nye testamentet,
kunne jeg ikke finne noe «kristent» der, i det minste ikke
noe som stemte med de normene og beskrivelsene som lærerne hadde
gitt oss. Jeg fant ingen prester, nonner, klostere, ikke noe om Roma, protestanter,
erkebiskopper eller jul i det nye testamentet. Jeg fant ingen av de kristne
helligdagene, tvert imot, alt var svært jødisk. Det overrasket
meg veldig og vekket min interesse.»
Den neste jøden som forteller om sitt møte med det nye testamentet, sier at han ble svært overrasket første gang han så en Bibel og forsto at det var det gamle og nye testamentet i en og samme bok. Han kjøpte den og gikk på sitt værelse og leste og leste, Til slutt kom han til Johannes 8,31- 32,. «Jesus sa til de jøder som var kommet til å tro på Ham; Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten og sannheten skal frigjøre dere.» Plutselig kjente han at rommet ble fylt av Guds nærvær. En ung jøde det fortelles om i boken, hadde kommet på galt spor i livet og begynt å misbruke narkotika. I Israel hadde noen gitt han en Bibel, som han bar med seg, men uten å lese i den. En dag befant han seg i et slikt mørke at han bestemte seg for å slutte å spise og bare sitte under et tre til han døde. Der åpnet han Bibelen (siden han likevel hadde god tid) og begynte å lese. Han visste ikke hva han leste men forteller følgende; «Plutselig kom det en lysstråle ut fra Bibelen og rett inn i meg. Jeg satt og leste på den måten i åtte dager, helt til freden hadde gjennomsyret hjertet mitt.» Stormen var over og han fikk en dyp indre hvile. Helen Shapiro, en kjent sangerinne, forteller at da hun første gang slo opp i det nye testamentet, var hun imponert over hvor jødisk det var. Hun startet et grundig studium, fikk tak i en engelsk oversettelse av de hebraiske skriftene (Tenach), og sammenlignet denne med den kristne Bibelen, for å undersøke om hun ble lurt på noen måte. I to og en halv måned satt hun og sammenlignet tekstene og slukte denne nye kunnskapen helt til det gikk opp for henne at det var ingen mulighet til å fornekte sannheten; Jesus var jødenes Messias! I MØTE MED DE ETABLERTE KIRKER OG ANDRE KRISTNE. Mange jøder som finner sin Messias får problemer i møte med kristne tradisjoner som ikke har røtter i Bibelen. Særlig i spørsmål om sabbat, hvor det aldri indikeres at disiplene eller Jesus selv endret denne dagen eller gjorde den ubetydelig for Gud. Maten kan også bli et betydelig problem. For en jøde er det å spise f.eks. svinekjøtt det samme som å spise mus (se Jes.66,17). Her forteller noen jøder om sitt møte med andre kristne, etter at de har møtt Jesus som sin frelser: - «Som jøde følte jeg meg ikke helt hjemme sammen med baptistene eller pinsevennene eller noen annen gruppe.» -«Men jeg er jøde, og går ikke i kirken på søndag.» - «Det var umulig å være jøde. De holdt ikke en eneste av de jødiske helligdagene og snakket hele tiden mot jødedommen. De ropte fra talerstolen; «er dere ikke glade for at vi ikke lenger lever under loven? At vi ikke trenger å holde sabbaten? Er dere ikke glade for at vi har lov til å spise svinekjøtt?» Det var slik det var i disse menighetene. Hvis vi vitnet for vennene våre om Messias, kunne vi ikke ta dem med til en slik menighet, der de ropte, «Halleluja, vi er troende og spiser skinke smørbrød», og der de bare sang protestantiske salmer. En jøde fra Israel forteller hvor dan han hørte sang fra en liten hvit kirke i en landsby i Nederland. Han følte seg tiltrukket til å gå inn og ble spesielt glad over å bli tilbudt en sangbok der han fikk øye på noen kjente ord; kong Davids salmer. «Det var spesielt å høre disse nederlandske landsbyfolkene synge om David, Jerusalem og Israel.» Han begynte å gå regelmessig i kirken og ble god venn med predikanten der. En dag stilte han predikanten et spørsmål: Hvorfor leser du de ti bud hver søndag, og ett av budene er at vi skal holde shabbat-dagen hellig, mens dere holder søndagen hellig? Han forklarte meg at folk i kirken holdt seg strengt til enkelte regler, og lot seg ikke rokke fra dem. En annen jøde forteller at han stilte følgende spørsmål til noen kristne medtroende; «Gud har befalt Israels barn å holde sabbaten hellig, så hvorfor gjør vi ikke det? « De svarte meg; «Den ble avviklet da Jesus kom» Jeg svarte, «Det er greitt nok det, men det står også, «i alle generasjoner». Ingen kunne gi svar på dette spørsmålet. Bare tåkeprat. Likevel bestemte en jøde seg for å holde sabbat, selv om han var blitt en kristen. I boken forteller han om de velsignelser det gav: « Jeg gikk inn igjen og sa til Julie; Jeg synes vi skulle holde sabbaten hellig. Hun sa; men fellesskapet med andre troende er også viktig. Så dro vi til de andre, men tanken slapp meg ikke og senere sa jeg: Fra i morgen av feirer vi sabbaten. Gud vil sørge for oss og ta seg av oss hvis vi er nøye med hans forordninger.« g det fikk de kjenne. Gud ledet dem til andre troende jøder som holdt sabbat. En jøde leste det nye testamentet som trettenåring og i samvær med kristne barn på egen alder, pleide han å konfrontere dem med følgende; kristne gjør ikke det som står i deres egen Bibel. Kristne feirer ikke helligdagene slik Jesus gjorde. Kristne har jul, det står ingenting om jul i Bibelen. En dag kom en far av disse barna bort og spurte han hvor for han angrep barna hans og påsto at de ikke var kristne, men jødegutten fortalte at etter det han hadde lest av nytestamentet, så stemte det ikke overens med det han så rundt seg i kristendommen. Faren svarte: Du har rett. Dette spørsmålet fikk gutten ikke ut av hodet. Hvordan var det mulig at en slik kristendom kunne bli til ut i fra disse jødiske doktrinene i det nye testamentet?«Jeg kunne ikke forstå det.» Samuel Suran tror skilleveggen mellom jøder og kristne brytes ned mer og mer i løpet av de neste årene, og at dette er den dypeste lengsel i Guds hjerte. - «Vi må legge til side kirkehistorien litt; og gå tilbake til tiden før det andre templet ble ødelagt» Menahem Benhayim, en av jødene som er omtalt i boken, forteller hvordan han ønsker å føre jøder og troende sammen basert på Efeserbrevet kap. 2. «Vi ønsker at det jødiske elementet skal gjenopprettes i menigheten,» sier han, «det tragiske er, at et eller annet sted i historien, ble det jødiske elementet drevet ut av menigheten og døde.» GUDS BUD OG TROEN PÅ JESUS - Vi (noen Jesustroende jøder) ville at menigheten skulle bli en menighet, som i det første århundre, og israelsk i natur. Det var derfor vi studerte det nye testamentets lære om forholdet mellom loven og evangeliet, nåde og gode gjerninger, omvendelse og forholdet mellom jødedom og kristendom. Vi spurte oss selv daglig: Hvordan kan vi være tro faste mot den nytestamentlige tro? - De fleste kristne ser en motsetning mellom nåde og etterfølgelse av Torah, mens Jesu lære er fullkomment klar med hensyn til nåden og loven: Frelse kommer fra Gud gjennom Hans nåde, og alle våre gjerninger er som skittent søppel. Men det betyr ikke at et Guds barn kan trekke seg tilbake fra å holde loven og dermed ikke adlyde den. Jesus sa at vår rettferdighet må overstige de skriftlærdes og fariseernes rettferdighet. Så langt boken «Tolv jøder møter Messias.» Paulus skriver mye i sine brev om frelse for jødene. Han gav gjerne sitt liv for at de skulle ta imot frelsen gjennom sin Messias; Jesus Guds Sønn. Selv om en mengde ville olje kvister ble podet inn i det sanne vintre, og derved... . «av nåde ble arvinger med løfte om å få være Guds barn til evig tid,» så er Gud mektig til å pode de naturlige grenene inn igjen. «Hvor meget mer skal da de naturlige grener bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører?» Og videre: «Slik skal hele Israel bli frelst«. Hvordan? Jo ved å bli podet inn i det sanne vintre, det er ingen annen vei til frelse for noen del av Israel enn gjennom og fra Jesus. Åndelig eller fysiske Israel, Guds barn er vi alle når vi kommer til veien, sannheten og livet. Gud ønsker en forening med han først og deretter oss imellom. «De skal ikke mere være to folk» «jeg gjør dem til en stav» «En hyrde skal det være for dem alle. Mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og leve etter dem« (fra Esek. 37). Ikke en tøddel av sin Fars lov ville Jesus endre (Matt 5.18). Jødene skal ikke ha en annen hyrde enn oss, og vi skal ikke
ha andre bud enn de ti bud Gud gav til jødefolket og folkene før
dem. Samme hyrde og samme lov. Slik blir Guds barn forent i endetiden;
alene mot Babylon (den frafalne menighet) og dyrets merke: «Ved
Guds bud og Jesu tro» Under denne fane skal Gud samle sine barn (Åp.14,12).
|
