Mens Vi Venter

 

 

Hvordan leser du?

Det er to måter å studere Guds Ord på, men bare en av dem gjør at du kan forstå hva Herren vil fortelle deg gjennom sin åpenbaring.

Eisegetisk bibelstudium.

Når dette er måten vi forholder oss til Skriften på, har vi i forveien en mening eller ide som vi prøver å finne gehør for i Bibelen. Med denne metoden blir Guds Ord kun en sekundær referanse mens egne meninger blir hovedkilden. Siden veldig mye er omtalt i Bibelen, lar det seg sikkert gjøre å finne noen vers som indikerer at vi kanskje kan ha rett, selv om disse versene må dras ut av sin egen sammenheng for å kunne bekrefte vår oppfatning. En av fordelene ved å bruke denne metoden, er at du nesten alltid får rett uten å behøve å ha rett. En annen fordel er at du heller ikke behøver å kjenne din Bibel særlig godt, men du kan bare lete på måfå inntil du finner noe som passer med dine forutfattede meninger. Innen teologien kalles personer som benytter den metoden for en eisegete.

Eksegetisk bibelstudium
Dette er en meget objektiv måte å granske Guds Ord på. Her blir Skriften den primære kilden og egne meninger og synsinger legges vekk slik at vi kommer til Bibelen med et åpent sinn og en bønn om at Guds Ånd skal veilede oss til å finne sannheten. Metoden er langt mer krevende enn den eisegetiske framgangsmåten. Hovedgrunnen til det er at du må ha tilbrakt ganske mye tid med din Bibel slik at du kjenner dens innhold. Du lar Skriften forklare seg selv og har en holdning som motiverer deg til å tro, akseptere og følge det du oppdager. Mennesker som følger denne metoden kalles av teologer en eksegete.
               
Eksempel 1.
La oss ta for oss noen eksempler som viser hvordan både den eisegetiske og den eksegetiske studiemetoden uttrykker seg i praksis. De fleste bibellesere kjenner historien fra Ap.gj. kap. 10, hvor apostelen Peter mottar et syn og ser en linduk senket ned fra himmelen. Teksten sier at: ”På den (linduken) var det alle slags firfødte dyr og jordens kryp og himmelens fugler”.

Deretter hørte Peter en røst som sa: ”Stå opp, Peter. Slakt og et!” Peter ble helt forskrekket over dette forslaget og svarte: ”På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent” Ap.gj. 10:12.14. Men røsten kom til ham ennå en gang med budskapet: ”Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent,” Ap.gj. 10:15. Det står at ”dette hendte tre ganger, og så ble duken straks tatt opp til himmelen igjen”, Ap.gj. 10:16.

Eisegetisk tolkning: Med en slik måte å tolke Guds Ord på, blir konklusjonen den at Bibelen erklærer at de urene dyrene nå er blitt rene og kan brukes til mat, noe som skulle bety at for eksempel svinet ikke lenger skal betraktes som uskikket til føde for mennesker, stikk i strid med hva Herren tidligere kommuniserte til sitt folk. Med en eisegetisk holdning antar man, på grunn av Peters respons, at alle dyrene i duken er urene, altså dyr som hører med blant de dyrene Herren ber oss mennesker om ikke å benytte som føde. 
Exegetisk tolkning: Med denne innstillingen er det lett å registrere mange andre bibelvers som indikerer at jødene trodde at en jøde ble uren av å være sammen med dem som ikke var jøder. Husk at den exegetiske mentaliteten forholder seg til hele Bibelen og lar Skrift forklare Skrift. Selv skyggen av en hedning, for eksempel en samaritan, måtte ikke falle på en jøde, for da ble han uren. Å gå inn i huset til en ”hedning” (et ord som på grunnteksten bare betyr ikke-jøde), ble ansett å være en alvorlig synd. Duken Herren viste Peter i dette synet, var full av både rene og urene dyr (”alle slags dyr”). Straks antok Peter, på grunn av jødenes tradisjoner, at alle de rene dyrene i duken nå var blitt urene, siden de lå sammen med de urene dyrene.

Like etter at han hadde fått dette synet, kom det tre menn til Peter og Guds Ånd ba ham om å følge med dem. Budskapet fra Gud var: ”Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem”, Ap.gj. 10:20. De tok Peter med til høvedsmannen Kornelius som bodde i Cæsarea. Han var ikke en jøde, og før han fikk synet om duken, ville ikke Peter vært villig til å gå inn i huset til en hedning, for da ville han selv blitt uren. Men på grunn av synet sier Peter:
”Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe men-neske vanhellig eller urent”, Ap.gj.10:28.

Synet om duken har overhodet ikke noe å gjøre med mat eller spørsmålet om rene eller urene dyr. Det er kun et budskap om at jødenes tradisjon som sa at en jøde blir besmittet ved å være nær annerledes troende, ikke er en forklaring som har Gud som kilde. Dette er en av de mange menneskelagde tradisjonene som jødiske skriftlærde laget, men som ikke er i harmoni med Guds Ord. Artikkel ”Shammai kristne” i dette nummeret av ”Mens Vi Venter” gir videre innsyn i noen aspekter knyttet til dette temaet.

Et stort flertall av alle kristne leser sin Bibel på en eisegetisk måte, og trekker derfor en gal slutning. Med en exegetisk holdning, er det ikke vanskelig å finne de sannheter som Herren ønsker å formidle.

Eksempel 2.
Bibelens profetier er fulle av symbolske ord. Johannes Åpenbaring alene inneholder ca. 600 henvisninger til det gamle testamentet, hvorfra flere av symbolordene også er hentet. Du kan for eksempel i Bibelens siste bok finne symbolordene Kvinne (Åp. 12:1.2) Havet (Åp. 13:1) Dyr (Åp. 13:1) og Hor  (Åp. 2:21. 9:28 og 14:8) Med en eisegetisk holdning prøver du ikke å finne ut hvordan Bibelen selv benytter disse symbolordene, for da må du kjenne innholdet i hele Bibelen. Da tror du at ordene bare betyr det de betyr i dagligtale.

Hvis du derimot er en exegete, lar du Bibelen selv fortelle deg hvordan disse ordene er definert og tolket andre steder i Skriften. Da finner du at Kvinne er et symbolord for menighet. En ren kvinne/jomfru er et symbolord på en menighet med ren og bibelsk lære og gudsforhold. En uren kvinne eller skjøge er symbolord på en menighet som forkynner en falsk og ubibelsk lære. (Jer. 3:6.7.) Havet er symbolord på folkehavet (Jes. 17:12. Dan. 7:3.) Dyr er et  symbolord på en politisk eller ideologisk makt eller et rike (Dan. kap 7) Videre er Hor et uttrykk for det å ikke være trofast mot Herren ved å akseptere ubibelske tilbedelsesmetoder. Plutselig blir mange av Bibelens profetier noe du kan forstå og forholde deg til i stedet for at de framstår som mystiske beskrivelser.

Eksempel 3.
Nesten alle kristne venter at antikristmakten skal komme til syne like før Jesus kommer igjen. Kristne som praktiserer et eisegetisk forhold til Bibelens innhold, har sjelden satt seg inn i hva Skriften selv forteller om denne makten. De glemmer at ”anti” betyr både ”imot” og ”i stedet for”, (stedfortreder, vikar) og prøver derfor bare å finne noen eller noe som står kristendommen imot og som er skummelt og fælt. Kandidatene har ned gjennom historien vært mange. Blant dem er Stalin, Hitler, Pol Pot, Beatles, Sovjet, Putin, Arafat og Obama med flere. Hvis vi derimot studerer på en exegetisk måte, ser vi at Guds Ord gir oss en rekke konkrete kjennetegn på denne makten, faktisk nærmere 50 kjennetegn. Blant dem er: (1) Skal ha en storhetstid på 1260 år for deretter å motta et dødelig sår som skal helbredes igjen, slik at makten på nytt framstår som sterk og innflytelsesrik mot sluttet av denne verden historie. (2) Den skal bestemme seg for å forandre Guds lov. (3) Skal også forandre Guds hellige tid. (4) Skal forfølge de bibeltro og (5) gi seg selv Guds autoritet i betydning å tilrane seg Guds makt og framstå som hans vikar eller stedfortreder.

Med disse kjennetegnene som utgangspunkt, stiller vel både Beatles og Putin ganske svakt. Derimot oppdager vi at de nevnte fem og alle de andre kjennetegnene Bibelen gir, passer 100% på pavemakten. Alle de store reformatorene mente også det. Men i en økumenisk blomstringstid, hvor fellesnevnere i stedet for hva Gud nevner, er parolen og de fleste kirkesamfunn kappes om å komme først tilbake til Rom, er ikke reformatorenes budskap informasjon som lett kan aksepteres.

Konklusjon.
Med en eisegetisk måte å studere Bibelen på, vil mye av det Herren har åpenbart i sitt ord forbli uforståelig. Når vi forholder oss exegetisk til Skriften, kan Guds Ånd vise oss vitale sannheter som vi ellers ikke ville oppdage.

 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 58 (18. årgang) 3/ 2010
Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no