Sanne og falske profeter
Spådomskunst eller ord fra Herren?
Kjente pastorer hevder at langt de fleste profetier gitt i menighetssammenheng er falske. Dette er oppsiktevekkende nyheter. Avisen ”Vårt Land” har spurt en del kristenledere om hvordan de forklarer dette.
Den verdenskjente nå avdøde forkynneren, bibellæreren og ”trosbevegelsens far” – Kenneth E. Hagin, skrev at han personlig hadde mottatt over 1000 profetier fra kjente forkynnere. Han skriver videre at bare 2-3 av dem viste seg å være omtrent sanne, ved at det skjedde noe som kunne ligne på det som ble profetert. Altså et treff på 2-3 av 1000. Det skal egentlig hardt gjøres å ha så lite teft, visdom, observasjonsevne og bakkekontakt med en forvented utvikling, at gjetting eller tipping blir så katastrofalt feilaktig. Gjetting og sjanse, burde gitt betydelig større treffprosent. Det hører også med til historien at Kenneth E. Hagin selv profeterte veldig mye som aldri skjedde.
Lederen for Norges største pinsemenighet, pastor Åge Åleskjær, hevder at han også i årevis, på sine egne møter, har hørt verdenskjente forkynnere profetere om hva ”Herren viste meg” og ”talte til meg”, men neppe mer en 1 promille (èn av tusen) av de såkalt gudgitte åpenbaringene finner sted.
Profilerte forkynnere som Ulf Ekmann og Benny Hinn har offentlig profetert så mye som aldri skjedde, at det kunne fylle hele bøker. Det samme gjelder kjente og ofte brukte amerikanske om-reisende ”profeter” som også betyttes mye i Norge. Et eksempel kan være hvordan Gud (i følge Benny Hinn selv) åpenbarte seg for han og sa at Fidel Castro ville dø i år 2000 og at alle homofile skulle fjernes fra Amerika inne en viss dato. Vel, kamerat Fidels hjerte banker ennå 9 år senere og homofile har aldri hatt bedre kår i USA enn nettopp nå.
Noen kristenledere klager over at det ikke lenger går an å arrangere et stevne som samler mye folk, uten at en eller annen (helst amerikansk) superforkynner i forveien lover at det skal komme ”sterke profetier” fra Gud. Vi undrer oss storlig over hvordan vanlige menighetsmedlemmer og lokale kristenledere forholder seg til alle disse spektakulære og tydeligvis falske profetiene som ikke oppfylles? Kan du være en sann og gudsendt profet når omtrent alle profetiene ”fra Gud” ikke oppfylles? Er det ikke fruktene som avgjør om Herren står bak? Er menighetene fullstendig sløvet ned, parallysert eller hypnotisert til ikke å tenke klart, nøkternt og bibelsk når de selverklærte og berømte ”Herrens salvede” (salvede betyr ”kristuser”) spår at alle tilstedeværende skal bli gjeldfrie innen årets utgang? Eller at alle i landet skal bli frelst innen to år. En annen profeti var at det skal dukke opp gullklumper i munnene på de åndsfylte og at Jesus selv skal materialisere seg på podiet til forkynneren på et møte neste uke. Nå så dette ikke skjer, er ”profeten” likevel en sann profet? Går disse såkalte budskapene fra Gud inn i det ene øret og ut av det andre? Hvis de faktisk tror at Gud taler til dem gjennom disse forkynnerne, burde jo budskapet som kommer oppleves uhyre viktig å legge merke til! Men straks det som profeteres ikke finner sted, er alt tilsynelatende glemt, uten at det skaper noen konsekvenser for framtiden eller påvirker tilliten de har til ”profetene” som står fram i Guds navn. Like gjevt er det når den samme ”profeten” gjester landet neste år, med nye enestående dramatiske budskaper fra Herren - som ikke oppfylles.
Hvordan forholder norske menighetsledere seg til disse observasjonene? Det ble spesielt aktuelt på grunn av Oase-beve-gelsens sommerstevne i år, der de kjente og populære forkynnerne Bob Hartley og Bob Fraser talte. Det var Fraser som den 4 desember i fjor ga en timelang profeti fra Gud med tittelen: ”Transforming Norway and 50 Nations”. Gud viste han, er påstanden, at Norge skal få en ny grunnlov og at nasjonen vil bli frelst på èn dag. (Vi spør: hvordan frelses en hel nasjon?) Straks dette skjer, er Frasers budskap fra Herren, kommer 50 andre nasjoner til å endre sin grunnlov. Han påstår videre i denne ”profetien” at vår finansminister og Oslos ordfører da også kommer til å omvende seg. Budskapet fra Gud inkluderte i tillegg at hvis den nye grunnloven ikke aksepteres, blir det øyeblikkelig krig i Europa.
Noen få kristenledere (alt for få) er modige nok til å være ærlige og kalle disse profetiene for tøys og tull. De skriver blant annet at enkelte av de nøyaktige og spesifikke profetiene ofte er fulle av feil fordi ”profeten” rett og slett mangler informasjon om Norge. Skal vi da anta at det er Gud som er feilinformert og roter med fakta?
Kristenavisen ”Vårt Land” har bedt stev-neansvarlig for Oasenstevnet, Trond Løberg” om en respons til disse observasjonene. Hans svar er: ”Dette er absolutt noen (gjelder Bob Fraser) vi lytter til og gir rom for i lederskapssammenheng og på Oasenstev-net… Bibelen ber oss om å ikke forakte det profetiske ord, men derimot prøve alt og holde fast på det gode. Men det er særlig viktig og nødvendig at et åndelig lederskap tar ansvar og sørger for sunn siling av det profetene serverer. Vi ønsker ikke å avskrive disse omtalte profetiene, men de inneholder så radikale påstander og så manglende kunnskap om Norge og har så haltende innhold, at vi mener de trenger oppfølging fra kristne ledere som kan geleide slike framtids-tanker inn i et sunt spor. Midt i vår desperate lengsel etter at Gud skal gjøre noe i landet vårt, kan vi ikke svelge alt uten å stille spørsmål”.
Vent nå litt! Er et direkte budskap fra Gud gjennom hans profeter noe vi skal sile for å få vekk det uheldige og ”haltende” innholdet? Skal vi lete etter noe i de profetiske åpenbaringene vi kan tro på, men forkaste resten? Er profetiene “drømmer og framtidstanker” som vi ikke kan stole på? Må vi holde fast på det gode (det sanne) og avvise all løgnen? En usann profeti kommer fra en usann profet! Både profetien og den falske profeten må avvises. En kristenleder røper sine holdninger i en bloggdebatt på ”Vårt Lands” internettutgave: ”Profetier må ses på som en oppfordring til å fortsette med det gode arbeidet i Guds rike, men vi må håpe på at profetene må være ydmyke og innrømme at de ofte tar feil.” Vi spør: Hvem tar feil? Hvordan kan de ofte ta feil hvis de forkynner noe Herren selv forteller dem at Han har til hensikt å gjøre!
En annen innlegger i debatten skriver rett ut: ”Profetene vil ofte gjøre seg interessante ved å overdrive budskapene og si ting som er samstemt med det lytterne ønsker å høre”. Snakker vi da om overgitte, omvendte og ydmyke Herrens tjenere eller omtaler vi bløffmakere! Kanskje innlegget i ”Vårt Land” som virkelig viser oss hvor galt trosbevegelsen og Oase-bevegelsen har utviklet seg, kommer fra en innlegger med følgende budskap: ”Det å kalle profetier for ”falske profetier” er forferdelig! Er det ikke Guds vilje å frelse Norge kanskje? La oss stå sammen i stedet for å kritisere profetene. Det er lett å være negativ og forkaste ting man ikke forstår. Det krever ingen tro og har ingen risiko knyttet til seg”.Ennå en debatant skriver at vi må; ”Ro disse profetiene inn på et mer forståelig spor”. Vi tillater oss å spørre. Hvor mye hjelp skal mennesker måtte gi en feilende og lite informert Gud som tydeligvis ikke klarer å forutsi på rett måte hva han selv har til hensikt å utføre?
Den siste bloggeren vi gir spalteplass til er en av de få fornuftige innleggene. ”Jeg har levd en stund, og vært med i flere kristne sammenhenger. Også flere Oase-stevner. En av de viktigste tingene jeg har lært meg etter hvert er å skille tull fra ikke-tull. Det er ikke alltid lett. Men det går en eller annen magisk grense et sted, der det som befinner seg på den andre siden ikke kan kalles annet enn tull”.
Hva har Gud å si?
Herren forandrer seg som kjent ikke, slik at det han mente i fortiden også er det han faktisk mener i dag. På Israels tid hadde Gud de samme problemene med falske profeter som han tydeligvis også har nå i den siste tid.”Men Herren sa til meg: Løgnprofeter profeterer i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Løgnsyner, falske spådommer, tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere”, Jer. 14:14.
”Profetene profeterer løgn og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil der gjøre når enden på dette kommer”? Jer. 5:31.
”Se, jeg kommer over de profetene som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren. Se, jeg kommer over dem som bærer fram løgndrømmer, sier Herren, som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem og gitt dem befaling, og de gjør ikke dette foket noen gagn, sier Herren”, Jer. 23:31.32.
”For så sier Herren, hærskarenes Gud, Isreals Gud: La dere ikke narre av profetene og spåmennene som er hos dere…” Jer. 29:8.
”Så sier Herren: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd, og syner som de ikke har sett”, Esek. 13:3.
”Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver”, Matt. 7:15.
”Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange”, Matt,.24:24.
”Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden”, 1. Joh. 4:1”Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale… den profeten skal dø. Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale og du skal ikke frykte (ha respekt for, akte, sette høyt eller anerkjenne) ham”, 5. Mos. 18:20.22.
Ettertanke.
Er det bare de falske, usanne, selvproduserte profetiene disse menighetenes medlemmer er pliktige til å avvise? Har de ikke også en plikt og et ansvar til å advare mot, ta avstand fra og nekte å lytte til personene som gang på gang åpenbarer frukter som viser at de jukser, lyver og bedrar Guds folk? Skal de igjen og igjen inviteres til talerstolene på stev-ner og store samlinger fordi de er populære trekker mange mennesker med sitt show? Er det uproblematisk at de hevder å motta budskaper fra Gud, når det lett kan dokumenteres at alt de holder på med er hypnose, trolldom, åndemaning, suggesjon og svindel? Å få mennesker til å falle ved berøring, le ukontrollert eller krabbe på gulvet og lage dyrelyder, var show og underholdning på cirkus lenge før metodene ble adoptert av kristne menigheter og tillagt påvirkning av Guds Ånd. Kristne ledere som flykter fra ansvaret med å advare, vil en gang bli funnet skyldige i manges forførelse. Å ikke varsle en farlig ulykke som kan forårsake at liv går tapt, er straffbart i Norge. Hvordan ser Herren på dem som ikke hindrer at mennesker mister det evige liv på grunn av at de ikke vil eller tør advare mot det som åpenbart er falske hyrder som fører mange vill?
Tilbake:
Mens Vi Venter - Nr. 55 (17. årgang) 2/ 2009 Les hundrevis av artikler her:
http://www.mensviventer.no