-En morgen døde min beste venn av en overdose. Da våknet jeg opp og forsto at livet ikke var en lek. I flere måneder kjempet jeg med hvilket valg jeg skulle ta. Min far forsto min personlige og åndelige kamp, og en dag sa han rett ut til meg: Sylvain vi skal ha dåp om to uker, ønsker du å bli døpt? Jeg svarte øyeblikkelig ja, og visste med en gang at det var rett valg, selv om jeg da ikke visste hvor mange dører Gud måtte åpne for å lede meg til sin hensikt med mitt liv.

- Senere arbeidet du som misjonær i mange land, hvilke? 

- Jeg begynte i Tyskland, og deretter i Thailand, Nord Afrika, tilbake til Tyskland og senere i Tyrkia. 

 - Har du noen spesielle erfaringer å dele med oss fra arbeidet i Thailand? 

- Jeg dro først til Bangkok på ferie, og møtte der mennesker som arbeidet i flykningeleirene for å hjelpe mennesker fra Cambodia, Laos og Vietnam. Jeg ble voldsomt påvirket av å se tusener av desperate mennesker som varpå jakt etter et håp, og var sulte etter å høre evangeliet. Da jeg kom tilbake til Tyskland etter ferien, solge jeg bilen min og alle møblene jeg hadde. Deretter giftet jeg meg med kjæresten min, og vi brukte alle pengene vi fikk i bryllupet til å reise til Thailand og arbeidet der  uten lønn. En av de største erfaringene var å undervise Bibelens sannheter fra tidlig morgen til sent på kvelden, til noen av de fattigste på kloden. 
Hver dag underviste jeg bokstavelig hundrevis av mennesker og hver sabbat hadde jeg fem gudstjenester. Som gjennomsnitt var det 40 personer hver uke som ønsket å ta dåp. Jeg sleit meg helt ut og døde nesten av sykdom under dette arbeidet, men ble mirakuløst helbredet gjennom forbønn. Onde mennesker søkte også å stanse oss, og jeg unnslapp ved Guds hjelp en 10 års fengselsstraff. Vårt arbeid syntes for oss å være som en dråpe i havet. Men på grunn av dette pionerarbeidet, er det nå tusener av mennesker i Cambodia, Indokina og andre steder på jorden, som har tatt imot Jesus og sannhetene for vår tid. Det er en ubeskrivelig erfaring å kunne gå gjennom Chinatown i større byer, og høre begeistrede mennesker rope; Se, er det ikke pastor Sylvain Romain! Det er som en forsmak på himmelen, når vi skal møte de mange vi har arbeidet for her nede. Vårt arbeid har ikke vært forgjeves, 
(1. Kor. 15:58.) 
 

- Vi vet at du arbeidet 6 år i Tyrkia og etablerte mange menigheter der. Hvordan opplevde du det å være en kristen misjonær i et muslimsk land? Møtte du mye motstand?   - Ja, vi møtte mye og kraftig motstand, men ikke av “kjøtt og blod,” (Ef. 6:12), men det var en åndskamp. Vi ble imidlertid meget overrasket over å møte mange muslimer som ønsket å høre det kristne budskapet, og mange spurte etter kristen litteratur. Deres egne hellige skrifter ber muslimer om å snakke med de kristne på en høflig måte, (Qur’an 29:45), og om å spørre dem om det de selv ikke forstår, (10:94) Disse tekstene benyttet vi oss av, og folket trodde på det vi forkynte, fordi de så at vi var annerledes. Vi gjorde ikke noe annet enn å la Jesus bo i våre hjerter, og vi praktiserte vår spesielle tro åpent og tydelig, men på en ydmyk måte, slik at vi aksepterte alle vi møtte, og viste også aktelse for deres tro og tenkemåte. - Du er  en av de få kristne forkynnere som hevder at Islam i begynnelsen trodde på den samme Gud som jødene og de kristne. Men benekter ikke Islam Kristus?   -  Slik jeg ser det, er ikke Koranen Guds Ord, men i begynnelsen inneholdt denne boken nok lys til å lede oppriktige arabere til Bibelen. Koranen gir ikke i seg selv et fullverdig bilde av Kristus, men boken hevder at han er guddommelig, fra Gud, og kaller ham frelser og formidler mellom Gud og mennesker. Problemet er at Islam har forkastet mye av Koranens opprinnelige budskap, og setter spørsmålstegn ved tekstene som opphøyer Kristus. Vår oppgave blir å gjøre muslimer oppmerksomme på de glemte Koran-tekstene, som ikke forkynnes mer i Moskeene.  - Du fortalte vår gruppe at mange kristne møter muslimer med en mentalitet og holdning som kommuniserer at vi åndelig sett er dem overlegne. Men kan vi kristne lære noe av muslimene?   -  Mange muslimer  er oppriktige, og vi må overlate til Gud å dømme dem etter det lys de har og de muligheter de har hatt. Les Matt. 11:21-23. Som tilfelle er for mange såkalte kristne, er det også mange muslimer som betrakter sin religion som kun en kulturell tradisjon, og de bryr seg ikke noe om hva som er sannhet. Andre er bare verdslige, opptatt av materialisme eller filosofi, eller bare skuffet over hvordan deres religion misbrukes til onde hensikter. Andre er fanatiske, men det er mange i denne religionen som en dag kan snu like brått som forfølgeren Saul gjorde, og bli like dynamiske kjempere for sann teologi og misjon for Gud som Paulus ble. Vi har sett at mange går fra en rett forståelse av Koranen til Bibelen, og oppdager der hvem Kristus egentlig er. Andre blir ledet på grunn av vitnesbyrdene kristne gir, eller ved at Gud gir dem en drøm, eller leder dem mirakuløst ved sin Ånd. Ved min lange kontakt med muslimer, har de lært meg å ha respekt for andre mennesker og deres ideer. Jeg beundrer også deres fantastiske gjestfrihet og jeg prøver å lære, i hvert fall litt, av deres utrolige tålmodighet.   - Men tilbake til situasjonen i Tyrkia. Hvordan opplever du fremgangen for det evangeliske arbeidet i dette landet i dag, hva kan gjøres og hvordan kan kristne i Skandinavia delta?   -  Selvfølgelig kommer vi ikke unna at kulturelle forskjeller, språkbarrierer, byråkrati og mange unødvendige misforståelser, gjør det vanskelig for mennesker fra vesten å arbeide i Tyrkia. Men Gud bereder tyrkere, som er født på ny, til å vitne for sitt eget folk. Min bønn og visjon  er å kunne være sponsorer for så mange av dem som mulig. Det gjelder både finansielt, ved våre bønner og gjennom opplæring og oppmuntring. Jeg drømmer om å kunne hjelpe dem som ikke har noe arbeid, til å bli selvunderholdende, for eksempel ved å undervise i engelsk. Eller noe som ville vært enda bedre, å hjelpe dem til å kunne møte sitt eget folks fysiske behov. En mulighet er å benytte “New Start” prinsippene, og først behandle og helbrede mennesker, for senere å tilby dem evangeliet.    -  For tiden arbeider du i Hamburg i Tyskland, og er  der ansvarlig for flere menigheter og mange hundre immigranter fra mange land. Før vi møtte deg, hørte vi rykter om at du hadde blitt invitert til å tale på et islamsk møte, i en moskè, under  den viktige fredags bønnen, og at du også talte og ba på arabisk. Hvordan ble ditt budskap tatt imot og hva var grunnen til at en kristen forkynner kunne tale for en stor gruppe muslimer på dere helligdag i deres helligom?

Skrevet av Elin Berglund Foto: R.K. H. Schgaguler (øverst) & J.Gregersen Vi sto ved et gammelt alter, som armensk tradisjon sier stammer  fra Noa Like ved siden av lå en gang de to gravsteinene Ron Wyatt fant for flere år tilbake, med innskripsjoner av en regnbue, båt og åtte mennesker. Gravsteinene er nå fjernet. Funnet blir  bekreftet av stedets naboer.  Da vi var der gikk en gjeter omkring på dette området med sine sauer og geiter Plutselig ble fotograferingen avbrutt av hyrden som kravler opp på det store alteret med en liten geitekilling i armene. Killingen breker i sin fortvilelse. Hyrden trekker en kniv ut av beltet og stikker den i retning av dyrets hode. Det kommer et gisp fra flere en meg. Vil han virkelig drepe geitekillingen for å demonstrere hvordan Noa og hans nære etterkommere ofret? Det var pastor Sylvain, som på tyrkisk, hadde spurt hyrden om han ville vise medlemmene av gruppa vår hvordan ofringene på alteret skjedde en gang. Like før hadde vi sett graver fra Urartutiden (ca. 3000 år gamle) som har gravsteiner formet som en vær. En av disse steinværene hadde et sverd i siden. Slik viser de ettertiden hva de husket av Noas forordninger.  Forordninger som viste hen til Jesus Kristus som det sanne offerlam. Da hyrden var ferdig, slapp han den lille uskyldige killingen løs. Den løp glad, men forskrekket tilbake til sin mor for å få en melkeskvett og trøst. Den var reddet og fri! Våre tanker gikk til det sanne offerlammet. Et større offer, som måtte lide en mye større smerte. Straffen lå på Ham, en uskyldig, det beste menneske som har levd, ....slik at du og jeg kunne gå fri. Plutselig hører vi en vakker sang. I duett synger Sylvain og Heidi Rovde; the old rugged cross.  ..Til det gamle ærverdige kors..  Til det mektige kors vil jeg fly...  Og på kne ved dets blodstengte fot...Søke frelse og nåde på ny... Det var utrolig vakkert. Hyrden og våre tyrkiske guider sto rolig og lyttet sammen med de andre.  -Hva synger dere? spurte hyrden da sangen sluttet. Spørsmålet ga Silvain anledningen til, på tyrkisk, å tale over det sanne offerlam.  Det stedfortredende offer måtte være uten synd, sa han blant annet. Ellers kunne han ikke være stedfortreder. Jesus var den eneste som oppfyllte denne betingelsen. Hyrden forsøkte å argumentere: Men Moses og Muhammed var også uten synd? Nei, svarte Sylvain, de syndet begge og måtte be Gud om tilgivelse. Jesus behøvde aldri å be om tilgivelse for noe. Les selv i Bibelen eller koranen. Begge bøker forteller deg at det jeg sier er sant. Friluftsmøtet var over. Til sin sidemann, guiden vår, sier hyrden etterpå om Sylvain: Den mannen kunne mye! Ja, svarte guiden og strålte av glede. Han hadde fortalt oss at han gjerne ville bli en kristen. Kanskje sto virkelig Noa her en gang og talte til alle sine etterkommere, og ofret et uskyldig lam som tilgivelse for deres synder?

-  Da jeg kom til Hamburg for tre år siden, ba jeg som jeg alltid gjorde når jeg kom til et nytt sted, om at Gud måtte vise meg de menneskene jeg skulle arbeide med, og det gjorde han selvfølgelig også denne gangen. På en eller annen uforståelig måte, møtte jeg plutselig mange innflytelsesrike muslimske mennesker. Det var leger, diplomater, forskere og religiøse ledere. Dette var noe Gud ordnet. Alt jeg gjorde var å møte dem som venner. Alle mennesker har de samme behov, og ved å lytte til dem og respektere dem på en oppriktig måte, blir de dine venner. Noen muslimer ble nærmest sjokkert over å møte en åpen og vennlig kristen, slik at de for en stund kunne legge bort sin mistanke. Andre ble veldig nyskjerrige, og ble aldri trette av å still spørsmål  de ikke får besvart i moskeen. Jeg lot Guds Ord og min egen holdning og oppførsel tale for seg selv. 
Ja, jeg ble spurt om jeg ville forkynne i en av deres hovedmoskeer og jeg svarte at jeg gjerne ville det, og at jeg kun ville tale ut fra Bibelen. Dette aksepterte de, og jeg studerer nå med denne moskeens Imam og ti av hans unge medlemmer. 

 - Du nevnte at du har møtt en stor gruppe muslimer som lever i samsvar med den sanne tro deres forfedre en gang mottok fra de første kristne på aposteltiden. Hvor møtte du dem, hva tror de på og hvordan var deres reaksjon da de møtte deg?? 

 -  Før jeg besvarer dette spørsmålet, må jeg gi litt bakgrunnsinformasjon. For 50 år siden var en tyrkisk soldat med i Koreakrigen. Han møtte en amerikansk sykepleier, som ga ham en Bibel. Over en periode på nesten 40 år, leste denne mannen og hans familie i denne Bibelen, uten å ha kontakt med noen kristen menighet. Under Gulf-krigen, arbeidet hans datter på en amerikansk base, hvor kun møtte noen syvende-dags adventister, og hun fortalte dem at hun hadde studert Bibelen sammen med sin far i mange år, og nå ønsket hun å lære mer. De viste henne viktige sannheter i Guds Ord, en forståelse som hun senere tok med seg dit hun bodde. Ca. 50 år senere ble altså jeg invitert til å møte en gruppe som hadde vokst ut av denne familiens arbeid og 22 mennesker satt og ventet på meg da jeg kom. Jeg ble veldig overrasket over at de aksepterte og nikket gjenkjennede til absolutt alt jeg underviste. Og dette skjedde fordi en amerikansk sykepleier ga en Bibel til en tyrkisk soldat for 50 år siden.

Men så kommer det spørsmålet var rettet mot. Det hører med til historien at disse menneskene nå har sluttet seg til en muslimsk sekt som få i vesten kjenner til, men som teller 10 millioner mennesker (i Tyrkia og Syria), og de lærer at den sanne Koranen, som gradevis ble endret ned gjennom historien, inneholder  et budskap som er helt likt med det som står i Bibelen. Noen tror at medlemmene av denne sekten er etterkommere av noen av de første kristne som vi kan lese om i Ap.gj. kapitlene 2 og 13. Deres etterkommere ble tvunget til offisielt å akseptere Islam, men de bevarte i sine hjerter og lærte sine barn budskapet til den første menighet, og de vet alt om sabbaten, dåpen, Jesu sonoffer, natverden hvor de vasker hverandres føtter etc. 
Menneskene i denne spesielle sekten har ikke hatt kontakt med sanne bibeltro kristne på lange tider, og flere av dem er dessverre blitt verdsliggjort av miljøene de befinner seg i. Det var i hvert fall et stort privilegium å kunne hjelpe noen av dem til å etablere en menighet nær Antiokia. 

 - Er det noe vi ikke har belyst, men som du opplever kan være viktig å nevne? 

 - Bare en liten kommentar som kan oppmuntre oss alle. Vårt arbeid er å så, og deretter la Guds Ånd gjøre resten. Selvfølgelig er det tid for konfrontasjon og utfordring, men vi må begynne med ABC før vi går videre. Først må vi bygge broer, rydde opp og fjerne stein, deretter sår vi frøet. Og glem ikke, at hvis du sår et epletre, går det 10-12 år før treet bærer frukt. Vær tålmodig og la frøet vokse. 

Misjonsoppgaver finnes i alle land, også i Norge. Jeg er ingen helt og jeg har  ingen planer eller ambisjoner, annet enn å kunne være en tjener i Guds vingård, uansett hvor og for hvem. Jeg skylder alt til ham som elsker meg og har beskyttet meg i alle disse årene. Å være en pioner  er ofte en oppgave blottet for jordisk godkjennelse. Men for å referere til Jobs holdning, er det ikke noe som betyr mer enn det å kunne si; Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg, Job. 42:5. 

Vi takker Silvain for hans vitnesbyrd. Hvis noen av våre lesere ønsker å møte og høre mer av Silvains forkynnelse og hans mange erfaringer, vil han være i Norge denne høsten, og vil dele med oss sine vitnesbyrd i Strømmen adventkirke (halvannen mil nord for Oslo, mot Lillestrøm). Se under 

Muslimene får i dag harde angrep fra presse og befolkning etter terror og diktatur-regimer. 
Hvem er de egentlig? Hvordan oppsto deres religion og deres hellige bok Koranen? Har de sterkere bånd til kristendommen enn de selv og vi aner? Har de noe å gi oss? Tror vi på den samme Gud?
Hvordan skal vi samtale og dele troserfaringer og kunnskap når vi treffer dem i vårt eget land?
Dette er noen av de tema som Sylvain Romain vil ta opp denne weekenden.
Han har i mange år arbeidet blant muslimer i Tyrkia og opprettet flere menigheter og bibelgrupper der.
I dag arbeider han blant innvandrere i Hamburg, Tyskland og er pastor for flere menigheter. Han er også blitt invitert til å tale for muslimer i deres moskè.

Her er programmet:
Fredag 12 september
kl. 19:00 Møte med Sylvain Romain 
Lørdag/sabbaten 13 september
kl.10:00 Sabbat-skole studier:
Tema bl.a.: Jesus og vår forvissning
Egne tema for barn
kl.11:15 Møte med Sylvain Romain
kl.13:00 Gratis lunsj.
kl.14:00 Møte med Sylvain Romain *
kl.15:30 Vitnesbyrd og historier fra Tyrkia og andre land med Silvain Romain
kl.16:30 Te/juice/frukt og kjeks
kl.17:30 Møte med Sylvain Romain *

*Film for barna kl. 14:30 og kl. 17:30
Møtene avholdes i Strømmen Adventkirke, I lyskrysset nær Strømmen Kino, Strømsveien (se skilt i krysset). Buss fra Galleri Oslo hver halve time.