av John Berglund

Tillat deg å reflektere litt over denne påstanden. Evangeliet setter altså Guds barn fri fra kun å måtte tilbe bare èn Gud, Skaperguden, (det første bud.) Likeledes er vi fritatt fra ikke å kunne misbruke Guds navn, (det tredje bud), når vi måtte ha lyst til det. Det er videre helt unødvendig for en kristen å akte og hedre sine foreldre, (det 5 bud), og vi er i følge denne teologien også fri til å drepe noen vi ikke liker, (det sjette bud), drive hor om det skulle være attraktivt, (det syvende bud), og stjele fra andre noe vi ønsker å ha, (det åttende bud.) Ja vi kan til og med bruke tid til å spre noen saftige og falske vitnesbyrd, (det niende bud), uten at Herren opplever det altfor problematisk. Hvem er det altså, i følge dagens mest populære kristne utleggelse, som setter oss fri til å holde på med disse aktivitetene? Jo, apostelen Paulus.

Jødenes dilemma.
Det burde egentlig ikke være så vrient å forstå hvorfor det er vanskelig for jøder å bli kristne. Hovedårsaken er at de kristnes Messias, altså Jesus, framstilles så totalt annerledes enn Gud, at hans lære må regnes som en ny, fremmed og bibelfientlig religion. Jøder som likevel lærer Jesus å kjenne, og som kjenner til hvordan begrepene på grunnteksten er benyttet i sin meningssammenheng, klarer selvfølgelig ikke å se at Paulus forkynner nevnte fiendskap mot loven. Hva kommer det av?

Er loven avskaffet?
Nei, vent nå litt, tenker du kanskje. Det er da ingen kristne som mener at vi kan gjøre alt det som er nevnt ovenfor, og samtidig være gode kristne! Hva betyr det da at mange kristne forkynnere hevder at loven er avskaffet? Hvis den er avskaffet eller satt ut av kraft, da gjelder den ikke. Du kan ikke si at den egentlig er avskaffet, men gjelder likevel. Det betyr, sier noen, at ingen blir frelst ved å holde loven. Loven frelser ingen! Denne debatten må vel representere menneskehetens største stråmanndebatt. Hvis vi sier at loven ikke frelser noen, og derfor er avskaffet som frelsesmiddel, må vi vel først kunne dokumentere at det foreligger en ideologi som har hevdet eller hevder at loven frelser, må vi ikke? 

Det låter ikke særlig klokt å lage en kampanje hvor en sentral parole er at trær vokser med rota ned, hvis ingen noen gang har hevdet at de ikke gjør det. Men jødene, sier noen, de trodde at de ble tilgitt og frelst ved å holde loven. Beklager, men Israelittene har aldri trodd at de mottok tilgivelse for synd ved å lyde Guds ti bud, altså Guds lov. En slik idè ville vært fullstendig absurd for dem, og et fremmedelement i deres religion. De trodde de mottok tilgivelse ved deltakelse i de seremonielle offerritene, og det gjorde de. Det var offerdyrets død som forskuddterte tilgivelse, offerdyret som var et bilde på den kommende Messias. Enten de forsto det fullt ut eller ikke, men bare når de var lydige handlet etter hans ord og demonstrerte troens gjerninger (troens lydighet), ble de tilgitt. 

Kjærlighetsbudet.
Men, sier igjen vår fiktive opponent. Det står da at kjærlighetsbudet rommer hele loven. Ja, det er absolutt rett. Men hva betyr det? At du ved å elske din neste som deg selv, (for det er innholdet i kjærlighetsbudet), kan stjele fra din neste, drive hor med vedkommendes ektefelle og til slutt drepe personen? Nei, sier du, det er klart at du ikke vil behandle personen slik, hvis du elsker. Men da tar jo ikke kjærlighetsbudet lovens plass, men den guddommelige kjærligheten i den troendes hjerte leder personen til å lyde Guds lov, for denne lydigheten er kjærlighetens frukt og resultat! Og da er jo ikke loven avskaffet likevel, men Gud viser oss bare hvordan loven kan adlydes og følges.

Seremonilovene
Paulus fikk oppgaven å hjelpe de nye jødekristne til å forstå at de kunne motta tilgivelse for synd, utenfor de seremonielle offerlovene, som i 4000 år hadde vært den eneste måten Gud synliggjorde for dem sin tilgivelse. Men, plutselig var middelet som kommuniserte denne guddommelige tilgivelsen, flyttet fra offerdyret til en historisk hendelse. Kan du da forstå at dette må ha vært utrolig vanskelig for mange av dem å fatte? Ja, sa de sikkert, vi tror han var og er vår Messias, vi ser det, men, men… vi må da også ha tilgivelse for vår synd, og syndstilgivelsen har helt fra Edens hage av vært knyttet til et alter og et offer. Det var ikke lett for dem å forstå at korset var alteret.

Det er nesten som om du og jeg plutselig skulle akseptere en nyjustering av vår kristne gudstro, som innebar at vi skulle slutte å tro på at Jesu korsdød ga oss tilgivelse for vår synd, for denne korsdøden var bare en skygge eller symbol på noe annet, som fra nå av tar over det gamle og blir det viktige. Kan du da forstå hvorfor Paulus må skrive så mye om at verken omskjærelses(loven) eller offer(loven) fra nå av bringer tilgivelse og frelse? Men ikke noe sted i alle sine brev, hevder Paulus at den kristne er fri til å ignorere Guds hellige lov, de ti bud, og samtidig tro seg frelst i lovens ulydighet. Det er simpelt hen ikke hans tema.

Skyldbrevet.
De ti bud er selvfølgelig ikke skyldbrevet som går oss imot, og dette burde egentlig være knitrende logisk for bibellesende kristne. Hvis du kjører for fort, og politiet gir deg en bot eller kommer til deg med en rettskraftig stevning, da er det vel ikke Norges lover som er skyldbrevet, men boten, altså den skriftlige stevningen eller brevet som påpeker din skyld. 
Et skyldbrev med en stevning kanselerer selvfølgelig ikke Norges lover, men beviser bare at Norges lover står ved lag, ellers var det ikke noe å beskylde noen for. Det er din syndeskyld Jesus gjorde noe med på korset, ikke loven som påpeker din syndeskyld. 

Gud instruerte Moses om å legge selve loven, Guds ti bud, inne i paktens ark, mens seremonilovene, også kalt Moseloven, ikke Guds lov, ble lagt ved siden av paktkisten. Og det er om disse seremonielle lovene Bibelen sier at de vitner imot folket. 
 
 

Lærte Det gamle testamentet at Jødene ble tilgitt og frelst ved å holde loven ?
Foto: R.Karl Heinz Schgaguler

Vanskelig teologi
Men, sier du kanskje, det er til tider vanskelig å forstå hva Paulus egentlig mener. Ja, det er sikkert, og du er i så fall i godt selskap. Apostelen Peter er helt enig med deg. Vi leser fra 2. Pet. 3:14-17: Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting (Jesu gjenkomst og nødvendigheten av å leve i hellighet og gudsfrykt og fremskynde den store dagen, vs. 10-13), så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred. (v. 14.) Og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. (v. 15.) Dette har han gjort i alle sine brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de an

dre Skriftene, til sin egen undergang. (v. 16.) Så må dere, mine kjære, som forut vet dette, ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av de lovløses villfarelse slik at dere faller ut av deres egen faste stand. (v. 17.)

Hva har Paulus skrevet om i mange av sine brev: 

(1) Som kan være vanskelig å forstå. 
(2) Som de ubefestede og ulærde vrangtolker 
(3) Som kan lede til åndelig undergang (ruin). 

Peter gir selv svaret. En gal og unødvendig tolkning av det Paulus skriver om lovens plass i det kristne livet, som kan lede til at de troende rives med av en lovløs villfarelse, og tror at de er løst fra lovens gyldighet. 
 

La oss se på noen nøkkelord fra den greske grunnteksten vedr. 2. Pet. 3:14-17. Vi kan konsentrere oss om ordene ulærd, ubefestet, vrangtolker, undergang og lovløs. · Ulærde. (261 i Strongs) amathês.       Naiv, uvitende, med liten forstand, tankeløs. · Ubefestede. (793 i Strongs) astêriktos.  Ustabil, sjanglete, ustø, skiftende, ikke satt sammen, usammenhengende. · Vrangtolker. (4761 i Strongs) strêblôô.        Vri, vrenge, tortur, pervers.   (Med ondsinnet       hensikt.) · Undergang. (684 i Strongs) apôlêia.  Ruin, tap, å dø, bli tilintetgjort, fortapt,       forsvinne.  · Lovløses villfarelse. (113 i Strongs) athêsmôs.  Utføre eller gjøre lovbrudd, bryte loven.

Moses sa om loven som han selv skrev ned: "Ta denne lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, så den kan være der som et vitne imot deg."   Når boken senere ble lest opp ledet den til anger, soning og reformasjon.  5. Mosebok 1:26-29

Omskrevet fra grunnteksten.
Kristne som tror seg løst fra lovens gyldighet, har latt seg rive med i en teologisk villfarelse som rammer uvitende og naive mennesker. Dette gjør dem ustabile i sin forståelse av Skriften. Derfor vrir og vrenger de det de leser, og resultatet er at de risikerer sin egen åndelige ruin, og at de til slutt går fortapt. 

Hva skjer når Paulus blir misforstått? Det kan lede til at de troende skaper seg gale paradokser som ikke er å finne i Skriften. Disse paradoksene er knyttet til et antatt men ikke reelt motsetningsforhold mellom: 

(1) Lov/nåde. 
(2) Tro/gjerning 
(3) Evangelium/dogmer. 

Denne misforståelsen produserer følgende ubibelske teologi: 

(A) Loven, gjerninger og dogmer knyttes til det gamle testamentet. 
(B) Nåde, tro og evangelium knyttes til det nye testamentet.

Hva blir de teologiske konsekvensene av dette misforståelsen? 
(1) En nåde uten lov. (lovløs nåde.) 
(2) En tro uten gjerninger (uten troens lydighet som respons.) 
(3) Et evangelium løsrevet fra bibelens sannheter (uten sannhetspunkter, dogmer.)

Et annerledes evangelium.
Resultatet av den alvorlige feiltolkningen av Guds Ord, som Peter advarer så kraftig imot, blir at læren ikke lenger inneholder mange av Bibelens sentrale sannheter knyttet til synd, frelse og forsoning. Denne nye eller falske kristne forkynnelsen kan ikke lenger defineres som kristendom, men representerer en fremmed religion som har stjålet flere av den opprinnelige kristendommens terminologi og ideer. Vi forener vår røst med apostelen Peter, og videresender en advarsel mot dette bedraget.