Lest med saksen

Ble evangeliene først skrevet på Hebraisk?

Debatten har pågått i lang tid. Ble de fire evangeliene i bibelen opprinnelig skrevet på hebraisk, gresk eller arameisk, (beslektet med hebraisk). Gjennom flere århundre har teologer drøftet og analysert Skriften for å finne svar. De fleste forskere har antatt at de ble skrevet på gresk, siden de eldste grunntekstene vi har er på gresk.
Men spørsmålet har hele tiden ligget på lur. Hvorfor skrev i så fall disiplene sine erfaringer på et språk som ikke var deres morsmål? 

Noen har hele tiden ment at evangeliene først ble skrevet på hebraisk og senere oversatt til gresk. Problemet er bare at man ikke har funnet noe komplett hebraisk eller arameisk manuskript av noen av evangeliene. Men det har alltid plaget de skriftlærde at både Origen, Eusebeus og Jerome alle påsto at i hvert fall Matteus evangelium først ble skrevet på hebraisk. Det er videre godt dokumentert at arameisk hadde tatt det tradisjonelle hebraiske språkets plass i Israel på Jesu tid og det har vært antatt at Jesus selv snakket arameisk, ikke hebraisk. Men det er også stor enighet om at hebraisk likevel var datidens skriftspråk. Denne antakelsen ble bekreftet da det ble funnet store mengder hebraiske dokumenter sammen med dødehavs-rullene og hebraiske skrifter er også å finne i rabbinertekster fra det første århundre.

Den overraskende (gjen)oppdagelsen som nå har forårsaket at debatten er blusset opp igjen, er at et 12 volums verk fra det 14 århundre faktisk har ”gjemt bort” i ett av bindene et komplett hebraisk Matteus evangelium. (Det dreier seg om det lite kjente Even Bohan verket av rabbineren Shem-Tob Shaprut.)  Men det finnes ingen henvisninger i dette verket til hvor det hebraiske Matteus evangeliet er hentet fra. Det spesielle er at denne hebraiske teksten umulig kan ha blitt oversatt til hebraisk fra gresk. Helt andre ord ville da ha blitt benyttet i mange av historiene Matteus gjengir. 

Når Jesus underviser i dette hebraiske manuskriptet, finner vi en rekke spennende ordspill (ord som ligner på hverandre eller rimer, men som forkynner helt ulike budskap slik at teologien inneholder flere lag av dybde.) Det er umulig å gjengi dette dypere innholdet i en gresk oversettelse, siden muligheten til ordspillet forsvinner i oversettelsen. Et eksempel er en av fortellingene til Jesus hvor han benytter uttrykkene forsoning (kaparah), å benekte (kaphar) og en landsby (kephar). Flere lærde tror nå at dette er en sterk indikasjon på at evangeliene, i hvert fall Matteus, faktisk først ble skrevet på hebraisk.
(Jerusalem Christian Review. 3. februar 2000.)
 

Frelse utenfor troen på Jesu forsoning.

Dokumentet spesifiserer at selv om Jesu død og midlertjeneste er nødvendig for alle andres frelse, befinner jøder seg allerede i et frelsende gudsforhold på grunn av dette folkets paktforhold med Herren. 

Dokumentet Reflections on Mission and Covenant, ble offentliggjort den 12 august i år, og er det endelige sluttresultatet av langvarige samtaler mellom The National Synagog Counsil og  the Conference of Catholic Bishops. 

Ifølge en representant for den katolske kirke, er vedtaket kun et naturlig trinn i kirkens progressive anstrengelser for å leve opp til økumeniske hensikter som ble hamret ut under 2. Vatikankonsil i 1965. 

MVV’s kommentar.
Selv om det er positivt at den katolske kirkes nesten 2000 års lange selverklærte fiendskap mot jødefolket synes å slå sprekker ved dette vedtaket, kan ingen bibeltro kristne samtykke i at jødenes, de kristnes og alles Messias, Guds Sønn og verdens eneste Frelser fra synd, Jesus Kristus, erklæres å ikke være en like sentral del av jødenes opprinnelige tro, forventning og mulighet for frelse, som for de kristne. 
Både Frelseren selv og apostlene forkynte troen på Jesu gjerning og korsdød for datidens jøder. Omtrent alle de første kristne var jøder og misjonsbefalingen ber oss om å bringe evangeliet til alle tungemål og folk. Våre jødiske venner trenger like sårt å bli introdusert til Frelseren som alle andre. Det er ikke frelse fra synd å finne for noen noe annet sted. «Kristi evangelium ..Guds kraft til frelse....for jøde først», sa Paulus i Rom.11:16

Det katolsk/jødiske dokument, Reflection on Mission and Cove–nant, kan leses på: www.nccbuscc .org/comm/archives/2002/02-154.htm#reflections. 
 
 
 

Korstog og evangelisering.

Trosbevegelsens korstogkampanjer bygger på samme idè som islam; at man kan innføre religion ved å herske over et område. Kristen tro er imidlertid mye større og handler ikke om å erobre og heise et flagg, men om å vinne hjerter. Kristendommens fiende er aldeles ikke noen stakkars muslimer som kun har hørt Muhammeds falske budskap, og stort sett møtt en lunken kristendom. Fienden er vår egen likegyldighet. Jesus døde for alle, inkludert både muslimer og lunkne kristne. Evangeliets oppgave er å vise alle hvem Jesus Kristus er. 
(Fra H.Nissen’s lederartikkel i Udfordringen, 41/2002.) 
 
 
 

Mariasøstrene får sektstempel.

De to finske Mariasøstrene Marianne Jansson og Riitta Lemmetyinen brøt med den lukkede protestantiske klosterbevegelsen og skrev sammen en bok om sine opplevelser innenfor murene. I henholdsvis 17 og 19 år levde de som hengivne evangeliske Maria-søstre i mor Basilea Schlinks søsterfellesskap i Darmstadt.

I boken forteller de hvordan Guds nåde og tilgivelse i denne bevegelsen ble erstattet med den enkeltes selvpåførte fysiske lidelse og renselse for egen synd. De røper også hvordan mor Basilea gjennom hele sitt liv styrte ordenen ved tilsynelatende å motta mystiske åpenbaringer og syner, som det ikke var mulig for noen å debattere eller stille kritiske spørsmål ved. Gjennom slike åpenbaringer fikk hun bl.a. vite fra åndeverdenen at russerne skulle erobre vesten i 1970 og utløse den tredje verdenskrig og at de selv skulle bli angrepet den 16 august i 1980. Alle hennes såkalt gudåpenbarte skrifter ble derfor gravd ned og søstrene ble for sikkerhets skyld spredt rundt i hele verden, men ingen av hennes åpenbaringer fant sted. Til tross for disse falske åpenbaringene, var det ingen mulighet for noen å stille kritiske spørsmål eller etterlyse svar på ting som ikke syntes å stemme med virkeligheten. Mariasøstrene leser omtrent ikke Bibelen, men er forpliktet til daglig å studere mor Basileas ca. 100 skriv som formidler hennes åpenbaringer, som meget direkte motsier Guds Ord.

Etter nøye å ha studert mor Basileas 27.000 siders selverklærte evangelium, forteller de to utbryter-søstrene at hovedtanken i hennes ideologi er at de troende skal søke etter lidelse og straffe/pine seg selv for å bli frelst. Bevegelsen setter disse skriftene langt høyere enn Bibelen. 

Selv etter mor Basileas død i 2001, styres de ca. 50 protestantiske klostrene som bærer hennes navn på samme måte som tidligere. Mange har brutt med søsterordenen, og flere av dem sliter med tradisjonelle sektsyndromer. Blant disse klostrenes funksjonsregler er bl.a. (1) Det er strengt forbudt å kritisere eller diskutere lederens uttalelser uansett hva som blir kommunisert. (2) Kun lederen mottar åpenbaringer og direksjoner fra Gud og enhet blir definert som alles uforbeholdne aksept med hva enn lederen hevder. (3) Subkulturen lever isolert i bofellesskap eller klostre med gjennomsiktig kontroll og angiverplikt for alt som ligner selvstendighet og personlig initiativ. 

Klosterbevegelsen har etablert et nøye utarbeidet ytre turist-orientert fasade image for korttids-besøkende, som gir inntrykk av åpenhet og innsyn. Søstrene selv er imidlertid underlagt en hemmelig ytterliggående tvangs-undervisning, streng sensur, kontroll og knallhard indre justis.

For alle praktiske hensyn er Mariasøstrene en kamuflert katolsk kloster-orden som forfekter katolsk frelsesideologi men har kapret protestant-navnet for å kunne bli bedre akseptert i ikke-katolske ideologiske kretser. 

De to utbrytersøstrene skriver i sin bok at Jesus ikke ba de troende om å isolere seg, men om å leve i verden uten å være av den. Klostertanken stammer fra den greske dualistiske religionen, hvor Pythagoras ca. 600 år for Kristus opprettet et klostersystem hvor man skulle isolere seg og rense seg selv gjennom lidelse og selvpinsler. Senere overtok den katolske kirke denne hedenske ideen og har dyrket den videre.

(Marianne og Riittas bok, Vi er frie, er gitt ut på Logos Media, tidligere Dansk Luthersk Forlag og er på 167 sider.)