Ekspedisjon til Noas ark

I Kars ble vi sittende og vente på avtalte buss som skulle bringe oss til Dogubayazit. Den kom aldri, og det resulterte i at vi etter å ha ankommet Dogubayazit på annen måte, måtte leie to minibusser for å komme oss rundt i området. Mye regn og uvær hadde ødelagt veien opp til arkformasjonen, slik at den tidligere innleide bussen ikke ville ha klart å komme opp dit! Men Gud som ser alt på forhånd, hadde som vanlig lagt ting  til rette for oss. I stedet ble vi kjent med unge Safer Önay, som ordnet med både buss og tur videre for oss. Vår nye bussoperatør kunne også fortelle at vår tur senere i uka med båt nedover Eufrat ikke lot seg gjennomføre, siden båten hadde sunket uka før, og 20 mennesker druknet. Han hjalp oss derimot med en ny reiserute langs Tigris som ga oss et møte med nye mennesker og tidligere kultur. 

”Vår” geolog i området, dr. Salih Bayraktutan, hadde så store vanskeligheter med å komme fra universitetet hvor han er ansatt, at vi ikke visste om han overhodet hadde mulighet til å møte oss. I stedet dukket Bill Fry opp, mangeårig medarbeider av avdøde Ron Wyatt. Han er fortsatt aktiv i undersøkelser i og omkring funnet. Han skulle ha reist til USA dagen før, men det hadde ikke vært en plass å oppdrive på noen fly. Nå forsto han hvorfor, og kunne erstatte Salih med å orientere oss rundt i området. Sammen med vår nye reiseoperatør, hadde han også lagt ned et stort arbeid for å skape tillit i ”de åttes landsby”. Derfor kunne vi nå tryggere enn før reise dit. I stedet for å risikere steiner i hodet fra små aggressive gutter og mistenkelige blikk, ble vi nå invitert på tyrkisk Tjai med landsbyledelsen. 
En av lederne ble også med på hele turen i ”de åttes dal” og viste fram varme kilder, flere ankersteiner på fjellryggene og nyåpnede graver hvor det var funnet en mengde smykker. Gravrøvere er fortsatt i full aktivitet i området. 

Ron Wyatts historie, om gravsteinene som hadde inskripsjoner med en båt på en bølge, regnbue og åtte men-nesker på, kunne bekreftes av de som bodde i nærheten. Den ble hentet om natten av tyrkiske myndigheter, påsto de. Det er vanskelig å vite hva som er sant når noe forsvinner av kultur-skatter. Alle skylder på alle fordi de vet at det er forbudt å fjerne disse arkeologiske funnene. At flere mennesker dukket opp nyrike på åttitallet styrker jo mistanken.
Like ved stedet hvor gravsteinene hadde stått, hadde de nå gravd ut en flere meter lang grøft for å lete etter ennå en grav, men ingen vet hvem som har gjort det. Desverre går alle funnene til private samlere på svarte-børsen. I nærmere 4000 år har gravene fått ligge i fred. Men med nye innbyggere i området er alt ødelagt i løpet av de siste årene. Bill Fry holdt foredrag om kveldene og oppsummerte alle tegnene på at dette funnet virkelig var Noas ark.
 
  

Han fortalte også at han en dag fikk besøk av en ung kurder som hjalp til med ekspedisjonene til fjellet. Han hadde selvfølgelig hørt om det alternative funnet som Safer er involvert i og Safers engasjement der. Han spurte derfor Safer om han hadde noe forsteinet tre funnet der oppe. Da Safer spurte hva han skulle bruke det til, sa han ærlig i fra at han ville plante det oppe i Araratfjellet så arkjegerne hadde noe å finne der. Med den sensasjon det ville bli, ville det komme mange flere arkjegere og turister og det ville alle tjene på. 

Safed er overbevist om at hvis Noas ark-formasjonen hadde vært funnet oppe på selve Ararat-fjellet, ville det vært en verdenssensasjon. Det derimot de vestlige store arkjeger-selskapene fullstendig overser, er at selve Araratfjellet kan dokumenteres aldri å ha vært under vann noen gang. Det er et vulkansk, nyere fjell. Ingen sedimentære berglag er funnet der og overhodet ingen fossiler. 

Mange har ønsket å dra opp i fjellet bak landingstedet for å  sjekke ut inskripsjonene på den minnestøtten som var delt i flere biter, og nå inkorperert som grensemarkering mellom Tyrkia og Iran. Inskripsjonen ble funnet av Ron Wyatt og Orhan Baser i 1984. I dag er den umulig å se uten tillatelse fra miltitæret. Bill Fry fortalte at han hadde vist inskripsjonen til noen sauegjetere fra området, og de nikket gjenkjennende da de så inskripsjonen. Joda den hadde de sett og den sto fortsatt der oppe. Sauegjeterne er de eneste som har tillatelse til å gå de fleste steder nær grensen. Støtten inneholder, ved siden av tegningen vist på bildet under, en tekstinskripsjon på tre språk, hvorav gammel summerisk og hurritisk så ut til å være to av dem. Båtformasjonen på tegningen er helt lik den orginale formasjonen. Den viser også at det har vært et fjell til bak landingsstedet, trolig en vulkan, på det tidspunktet inskripsjonen ble laget.  Neste gang sauegjeterne skal opp i området, ville Bill utstyre de med kamera slik at de kan ta nye bilder. 

Lørdag kveld dukket så endelig dr.Salih Bayraktutan opp og holdt et gnistrende interessant foredrag om funnet og omgivelsene. I en kort oppsummering kan det nevnes at han har vært svært aktiv i å avdekke ett større funn av et fossilområde like i nærheten. Der fant han en stor mengde med rester av blant annet mammutelefanter, antiloper og vill-okser. Dette funnet tas nå hånd om av Ataturk universitetet i Erzurum. 

Han har ved hjelp av luftfoto, med ganske stor klarhet kunnet se den veien arken har tatt fra den ”landet” like ved toppen av det da høyeste fjellet i området, til den har blitt med nedover fjellsiden sammen med jord, slam og lava. Den har helt tydelig beveget seg i ett sammenhengende stykke, for deretter å strande ved inngangen til en smalere passasje hvor jordmassene har trengt seg sammen for å komme videre nedover. Han viste til at formasjonen ikke kunne vært dannet naturlig, da det i såfall ville vært en tydelig blokkering som ville ha skapt en båtaktig formasjon på begge sider fra blokke-ringen (slik man kan se andre steder i naturen). En slik blokkering finnes ikke her. Ved overflatiske prøver av båtens substans, med jordmassene omkring, er det helt åpenbart en stor forskjell. Båtformasjonen er av en fastere og mer kompakt substans. Mens området rundt endrer seg hurtig etter is og snøsmelting og store vannmasser, forblir arken i sin opprinnelige form. Målinger som tidligere ha vært gjort, viser også stor ulikhet når det gjelder carboninnhold og derved rester av organisk materiale i båtsubstansen. 
 

På vårt korte besøk i Isaac Pasha- festningen (fra 1600 e.Kr.)  ble vi   plutselig oppmerksomme på at hele stedet ble oversvømt av bevæpnede soldater. De lå oppe på hver bakke med våpenet klart, og sto foran og bak hvert hjørne av bygningen. Safer spurte vaktene hva som skjedde nå og fikk vite at det var kona til den nye militærsjefen (til høyre på bildet), i området som besøkte det gamle palasset. Han arrangerte et kort møte med henne, og vi fikk anledning til å samtalte noen minutter. Dessverre ble det ikke tid til å fortelle om ark-funnet. Men vi vil nå sende henne bildene som ble tatt av oss sammen, og et brev som informerer om funnet. Vi håper gjennom dette at hun blir personlig interessert, og kan være behjelpelig med å skaffe en tillatelse fra hennes mann, til at vi kan få se og fotografere, og kanskje få flyttet støtten med inskripsjoner ned til besøksenteret hvor den blir tilgjengelig for flere.

Elisabet Solaas fra Tjøme ved Tønsberg er arkitekt og restaurerer gamle båter. Hun var spesielt interessert i hvordan båtrestene ville være etter den medfarten båten har fått. Scanninger som har vært gjort bekreftet hennes kunnskap om hvordan båten må ha sett ut, men hun ivrer for å få startet utgravninger rett ned i skroget. Dr. Salih Bayraktutans høyeste ønske er også å få startet utgravninger. Det kreves tid og penger.

Fond.
Elisabet Solaas  har ønsket å være primus motor for å bygge opp en organisasjon som kan samle midler og være et støtte-apparat for ut-gravninger på Noas ark formasjonen og flere har sagt ja til å være med. Dr. Salih Bayraktutan ønsker å bruke ett år til å: 1) bevise at det har vært en omfattende flom i området. 2) At formasjonen som ligger der virkelig er levningene etter Noas ark. 
Dersom du er interessert i å være med i oppbyggingen av dette fondet, i styret eller som medlem, ta kontakt med Elisabeth Solaas adr. Gratanveien Vest 28, 3145 Tjøme, tlf.33-39-19-92. Hun bruker funnet slik vi tror Gud ønsker, som en døråpner til å snakke om evangeliet. Å snakke om Noas ark gir øyeblikkelig kontakt med mennesker man ellers aldri ville ha fått i tale om emner som Gud og Hans Ord. 

Vi vil bruke det førstkommende året til planlegging og organisering av detfinansielle og administrative arbeidet. Neste år kan dr. Salih Bayraktutan være klar med ett team. Vi håper virkelig at dette kan la seg realisere. Forhåpentligvis kan det kombineres med et misjonerende arbeid i området. Anchorstone.com, som Bill Fry leder, har i samarbeid med S.A.B.A. tourism, travel and info representant, Safer Önay, tatt på seg ansvaret for videre utvikling av museet i forbindelse med besøksenteret på området. Dersom du ønsker informasjon om denne delen så ta kontakt med oss eller med  Bill Fry direkte anchorstone.com. De trenger økonomisk støtte til utstyr og flytting av kulturskatter i området, til museet.

Vi hadde bedt mye over hvem som skulle ha de tyrkiske kristne bøkene vi hadde med til området. I byen Van møtte vi flere unge gutter som ble jublende glade for å få bøker. Elisabet Vik ga en bok til en ung gutt og fortalte ham at den var kristen, men han ble bare glad for den. Deretter kom flere kamerater og brødre for også å få en bok. Det spilte ingen rolle om det ikke var muslimsk litteratur. Det er en stor misjonsmark blant den kurdiske befolkning i Øst-Tyrkia, som engang med makt og manipulering ble påtvunget Islam. Langt tilbake i tid, kom det en dag noen vismenn for å se Jesusbarnet i Betlehem. De fleste bibelforskere og historiske vitnesbyrd sier at disse var vitenskapsmenn fra Orienten (Strongs) kalt magôs på gresk og forfedre til dagens kurdere. 

Det siste tydelige tegn på Guds ledelse fikk vi i Istanbul. Flyplassens egne koffertbærere skapte fullstendig kaos da de skulle fylle mennesker og bagasje inn i diverse taxier og sende oss til hotellet. Da jeg satt i taxien ble jeg plutselig urolig og følte på meg at noe var galt.  Jeg løp ut av taxien uten å bry meg om sjåførens ville protester. Og der, bakerst i køen av alle våre taxier sto det en taxi fullastet med vår bagasje, men ingen passasjerer! Hvor denne bagasjen ville ha endt opp vil vi aldri fått vite, særlig fordi taxisjåførene hadde problemer med å finne vårt rimelige og ukjente hotell. Nå fikk vi i vært fall plassert koffertene i de taxiene hvor det var mennesker som kunne fortelle sjåføren hvor vi skulle. I alt kaoset ble min egen ryggsekk stående igjen på fortauet, men en av deltakerne så den og fikk den med i sin bil. 
Istanbul ble en voldsom kontrast til det rolige, majestetiske og flotte fjelllivet i det anatoliske høylandet.

Vi takker Gud for å ha tatt godt vare på gruppen, enkeltmennesker og for å ha åpenbart seg gjennom sitt ord og vist oss funn som bekrefter Ordet.
Nye turer til Ararat-området kommer i stand dersom det er interesse for dette. Skriv/ring/mail oss om du vil ha beskjed om en mulig ny tur neste år.
 

I et av de siste numrene av MVV,   fortalte vi om ostragonet som ble funnet ca. 10 meter vest for arken. Dr. Salih Bayraktutan fortalte at han var sammen med prof. William Shea da ostragonet ble funnet. Han har gitt tillatelse til at det blir undersøkt i USA. Men han kunne bekrefte inskripsjonene på begge sider som helt klart er forbundet til Noa. På den ende siden av potteskåret er det ingravert an mann med løftet arm og to fugler som flyr fra ham. På den andre siden ser vi en mann med to byggeredskaper (hammer og bolt) og tre bokstaver øverst. Skriften som er proto-sinaiticus (piktografi) sier at dette er Noa. Ostragonet kan ved dette tidfestes til ivertfall ca.1400 tallet f.Kr. Sannsynligvis er det lagt igjen her av mennesker som besøkte stedet da Noas ark ennå var synlig og pilgrimer dro hit (i følge histore-skriveren Berosos fra Babylon).

Mye stein som kunne se ut som   forsteinet tre har falt ut på siden av skroget etter siste vinters uvær. Det som var falt utenfor skroget, har vi fått tillatelse til å ta med hjem for analyse. Begge tilstedeværende geologer så en stor mulighet for at det var bearbeidet forsteinet tre. Noen meter fra skroget ble det derimot funnet helt klart forsteinet tre. Det var lett å se da noe av barken fortsatt satt fast på treet. Dr.Salih Bayraktutan var henrykt over funnet. På bildet ses Bill Fry med en av bitene som har rast ned.

Bildet viser i bakgrunnen, oppe ved  fjellsiden, stedet der båten etter luftfoto (som vi håper å publisere i neste nummer av MVV) sannsynligvis landet. Ruten som båten trolig har fulgt på vei ned fra fjellsiden er i en rund bue mot høyre ( bilde under). Når dette har skjedd er uvisst. Jordskjelvet i 1948 avdekket jordmassene, men skredet har skjedd for lang, lang tid tilbake. En av de undersøkelser Salih ønsker å komme i gang med er nettopp dateringene av de ulike skred som har gått her. Det øverste bildet viser skråningen ned mot en innsnevring der jordflommens passerte, hvor arken stoppet sin ferd nedover mot sletten. Opphøyningen på bildet er Arken fra dens høyre øverste side, og viser hvordan arken stoppet og fortsatt ligger i en skråning ned mot dalen.

Her kan tydelig ses de områder av  Araratfjellet vestsiden) hvor flere ekspedisjoner leter etter Noas Ark, (også når vi var der). Det er beviser for at dette fjellet aldri har vært under vann. Heller ikke har man funnet det minste spor etter arken ved gjentatte rundturer med helikopter og fotografering av stedet. Men letingen fortsetter og koster millioner av dollar. De leter på feil sted, men det er kanskje mer spennende og eksotisk å lete der.

På bildet ses fra venstre; Geologen Kurollos   fra Danmark, redaktør Henri Nissen fra den danske avisen Udfordringen, Vivien Broughton, dr. Salih Bayraktutan og artkkelforfatter Elin Haugvik Berglund. Resten av ekspedisjonen ses  inne i  bussen.

Gruppen på besøk ved stedet der gravsteiner med inskripsjoner trolig fra   Noa og hans kone ble funnet. Inskripsjonen på den ene steinen viser en av kvinnene med senket hode og øynene tilsynelatende lukket. De andre syv er på vei vekk fra henne. Gravsteinene er senere blitt fjernet. Historien bekreftes av de som bor like ved. Åpne graver vitner om en fortsatt intens skattejakt.

Bilde fra en tid tilbake da ruinene av et gammelt hus var i bedre stand. 

Bilde av to gravsteiner som stod like i nærheten av ruinene.

Nærbilde av gravstein med inskripsjonen som er vist under, i tilldegg ses senere inngraverte kors: