Jøder forsår Paulus

 
 
Messianske jøder leser og forstår nytestamentet langt bedre enn de fleste kristne, som ikke har jødisk bakgrunn. En jøde vil aldri få problemer med det Paulus skriver om forholdet mellom lov og nåde. For jøder er det både tåpelig, absurd og umulig å hevde at nåden skulle kansellere loven, for de vet hva ordene, begrepene og argumentene Paulus benytter betyr og ikke betyr. 

En jøde vet at det å være under loven, betyr å bli dømt av loven fordi du bryter den. Da er du under lovens fordømmelse eller forbannelse. Det er straffen for overtredelsen som er forbannelsen, ikke loven som påpeker overtredelsen.

Blir du tatt av politiet i en fartskontroll fordi du kjører for fort, har loven dømt deg. Da er du under lovens fordømmelse. Alternativet er ikke at vi ikke lenger har lover om hvor fort du kan kjøre, men å kjøre lovlydig slik at du ikke havner under lovens fordømmelse. Lydighet er altså alternativet til det å bli rammet av lovens fordømmelse. 

I overført betydning innebærer det ikke at du er plaget av en lov Jesus skal sette deg fri fra. Disse begrepene har aldri hatt en slik mening. På samme måte vet de at det å være under nåden betyr å være tilgitt tidligere lovbrudd og samtidig få nåde til ikke å måtte bryte loven igjen.

Dette jødiske nytestamentet bir en ny forståelse av den hebraiske tankegang og de jødiske skribenters verden da det nye testamentet ble skrevet

Hensikten med frelsen er altså ikke å rydde vekk loven, men å gjøre mennesker lovlydige, og tilgivelsen er nødvendig fordi vi har alle brutt loven. Alle har syndet og fattes Guds ære. Det innebærer at tilgivelsen er en sentral del av Guds redningsplan, men hans nåde inneholder mye, mye mer.

Når Jesus og Paulus blir forstått på denne måten, reduseres ikke Guds nåde, i stedet blir nåden forstørret og gitt sin rette plass og dimensjon. 
 

Paulus misforstås.

Når apostelen Peter i 2. Pet. 3:14-17 jamrer seg litt over at mange ubefestede og ulærde vrangtolker og misforstår det Paulus skriver, kommuniserer han garantert ikke til de jødetroende, for de ville ikke misforstå. Det er de troende som ikke hadde en jødisk bakgrunn som risikerte å havne i kategorien ubefestede og ulærde. 

Resultatet av deres misforståelse er at de går sin egen undergang i møte, påstår Peter i vers 16. Han innrømmer at Paulus belyser temaer som det kan være vanskelig å forstå, men det er ikke vanskelig når man har profetenes grunnvoll som ramme og lar skrift fortolke skrift.
Det er nettopp etter å ha skrevet at de kristne må legge vinn på å bli funnet uten flekk og lyte, altså uten å leve i bevisst synd og ulydighet, at Peter nevner det jeg henviste til om det  Paulus inkluderer i sine skrifter.Kristne som tror at nåden setter oss fri fra lovens innhold, kan umulig forstå at det er så viktig å vinne seier og leve i samsvar med Guds lov, at frelsen er avhengig av det. Samtidig blir de lett ofre for den lovløse teologien som nå dominerer kristen forkynnelse. Problemet var til stede på apostlenes tid og er ennå mer synlig i dag.

Og selve beviset på at det nettopp er lov/nåde problematikken Peter har i tanke når han skriver det vi har lest, er det neste verset i denne sammenhengen, vers 17 i 2. Peter kap. 3. For der skriver han rett ut hva han henviser til. 

Nemlig; ta dere i vare så dere ikke skal bli revet med av – hva? Hva er det han omtaler? Av de lovløses villfarelse, slik at dere faller ut av  deres egen faste stand.

Peter henviser her nettopp til den ubibelske løst-fra loven teologien, som han påstår rammer dem som er ubefestede og ulærde i Guds Ord, og som leder til at man går til sin egen undergang ved å falle ut av troens faste plattform. 

JB.
 


Tilbake:
opp
topp
 
Mens Vi Venter - Nr. 32 (10. årgang) 1/2002
Les hundrevis av artikler her:
http://www.barukmedia.com/mvv