Religiøse lover i Amerika

Profetien forklarte også at opprettelsen av dyrets bilde er en gjenskaping av den religiøse og politiske makten pavekirken var i besittelse av i den mørke middelalder. Det gjorde at kirken kunne benytte verdslige myndigheter til å forfølge mennesker som ikke ville akseptere dens hedenske filosofi, fordi de heller holdt fast på Bibelens lære. Vi så videre at det å ta dyrets merke, er å vise lojalitet mot pavemakten, ved å helligholde den hedenske solgudens dag, i stedet for Guds sabbat, som Bibelen kaller et merke eller tegn på lojalitet mot Skaperen.

Forutsigelsene Johannes fikk se, åpenbarte videre at det er den omtalte protestantiske og karismatiske tegn- under- og mirakelbevegelsen fra USA, som i versene 13,14,15 og 16 i Åp. kap. 13, kalles han. Det er altså denne religiøse retningen som først skal forføre kristenheten, men som etterpå bli drivkraften bak de politiske prosessene hvor kirke og stat samarbeider i å undertrykke de trofaste. Profetien viser at den katolske kirke står i kulissene og bifaller det som skjer, men at en fallen protestantisme, (den falske profet), er den sentrale aktøren.

Og da er det flere interessante observasjoner vi kan gjøre. Vi begynner med å gi noen betraktninger om hva religiøs frihet egentlig innebærer.
 

Tvang eller frihet.

For å kunne se problematikken knyttet til religiøse lover, må vi først forstå hva religiøs frihet egentlig innebærer. Menneskets frie vilje er et grunnelement i frelsesplanen. Teknisk sett hadde ikke Gud behøvd å gi Adam og Eva muligheten til å være ulydige. Hvis Gud ikke hadde plassert et spesielt tre i Edens hage, eller hvis han ikke hadde sagt til dem at det var forbudt å spise av dette treets frukt, ville ikke synd blitt til. Selvfølgelig kunne de ha gått Gud imot på andre områder, men hvis vi holder oss til det Bibelen forteller, ser det ut til at Skaperen måtte gi dem en mulighet til å velge å være lydige eller ulydige. Denne prøven på troskap var helt nødvendig hvis alternativet ikke skulle være at menneskene ble skapt som roboter. 

Gud ville heller risikere muligheten for synd framfor å ha skapte vesener uten fri vilje. 

Så viktig er religiøs frihet for Skaperen. Til enhver tid kunne Israels folk velge å tilbe avguder og ta konsekvensene av sitt valg. De kunne også velge lydighet og oppleve hva det ledet til. Jesu død på korset er universets største argument for, og bevis på, hvor viktig religiøs frihet er for Gud. Han lot de jødiske lederne drepe sin egen Sønn, hvis det var det de ville. Han hindret dem ikke. Religiøs frihet innebærer frihet og rett til å tilbe Ba’al, og til å si nei til Gud og gå fortapt. Gud ville bare bli elsket og adlydd av mennesker som kunne velge ikke å elske og lyde.

Når Den katolske kirke hevder at den har rett til å drepe mennesker hvis de ikke aksepterer deres utgave av tro og lære, har de allerede bevist at den religionen de har identifisert seg med ikke kommer fra de sanne Gud. Punktum! Det er fullstendig absurd å si at den Gud som gjennom 4000 år før Jesu død hadde en absolutt og ufravikelig respekt for religiøs frihet, plutselig skiftet mening da paven fikk religiøs og politisk makt, og kunne begynne å håndheve religiøse lover med tvang.

Men profetiene vi har studert forteller oss altså at denne uhellige mentaliteten enda engang skal komme til syne, men nå hos falne protestanter som følger den falske profets ideologi, og de vil foran pavemaktens øyne og med dens godkjennelse først forføre og dernest være med å forfølge dem som ikke lot seg forføre. 
 

Historiske søndagslover

Da den Amerikanske grunnloven noe senere ble skrevet, var det stor enighet om at landets forfatningen skulle inneholde nettopp dette viktige skille mellom religiøs tro og verdslige myndigheters funksjoner. Det innebar også at ingen religiøs diskriminering ble tolerert når det gjaldt hvem som kunne gis offentlige verv. Men gruppene som ønsket å endre dette systemet har likevel vært der hele tiden.  Alle delstater i USA har tidligere vedtatt såkalte blue laws, vanligvis kalt søndagslover. Dette er ikke er noe annet enn lover som spesifiserer restriksjoner på aktiviteter og handel på søndager. Det samme er tilfelle i mange land, også i Norge, og det innebærer for eksempel at et kjøpsenter ikke har lov til å holde åpent hver søndag, selv om de som arbeider på stedet skule ønske det. Hva USA angår, er de fleste av disse restriksjonslovene ikke håndhevet. Man sier at de ikke er aktive, som betyr at de er sovende eller passive. Den aller første reelle søndagsloven ble faktisk utskrevet av keiser Konstantin i året 321 e.Kr. Det var i forbindelse med at søndag ble gjort til hviledag, i tillegg til, og senere i stedet for, den bibelske og kristne sabbaten, som inntil da hadde vært den eneste hviledagen for både jøder og kristne.

Det river oss i hjertet å se de unge lovbryterne som har valgt å ta livet av skolekamerater og selv få ødelagt sine liv. Men er løsningen påtvungne religiøse lover? Eller er det andre gjennomgripende samfunnsendringer som må til for å løse vanskelige problemer som unge mennesker sliter med og trenger hjelp til å mestre?

Søndagslovenes forkjempere.

Her er et sitat fra tidsskriftet Christian Statesman fra sept.1927. Dette bladet ble gitt ut av en kristen gruppe som etter hvert vant mange tilhengere, og hadde som ett av sine formål å skape en kristen koalisjon for å få vedtatt strikte søndagslover. Vi erklærer herved at sabbatslovene (her menes søndag), som er vedtatt for Columbia distriktet, bør betraktes som en modell for sabbatslover for hele Amerika, ja mer enn det, for hele verden,

En annen søndagslov-forkjemper var Harold P. Malcom. Han ble sitert i San Diego Sun, 18. sept. 1929. ”Vi har til hensikt å be kongressen, når den kommer sammen til neste arbeidsperiode, om at strenge søndagslover nå må bli vedtatt, og at disse lovene må kunne håndheves. (Sunday enforcement laws with teeth in them). Hvis vi må ta kontrollen over kongressen for å lykkes, så får vi bare gjøre det, selv om det skulle koste oss alt.”

Vi kommer litt nærmere vår egen tid, og inkluderer noen tanker fra Pat Robertsen, som i 1980 skrev det følgende i sitt eget blad, Perspective; Vår organisasjon søker med alle midler å støtte bevarelsen av søndag som en offentlig institusjon. Vi trenger denne dagen for å kunne bevare vår nasjonal-politiske sikkerhet og uavhengighet, og må derfor be om at alle lojale borgere støtter oss i å bevare den amerikanske sabbaten, (her menes søndag.) Søndagslover må vedtas og håndheves. Ved å sjekke ut dette sitatet, finner vi at Pat Robertsen siterte fra American Sabbath Union, en organisasjon som senere skiftet navn til The Lord’s Day Alliance. Men Pat Robertsen fortsetter; Mer enn noe trenger vi et nasjonalt vedtak… om nødvendig en endring av grunnloven, som kan gjenskape vår jøde-kristne arv. Vi må ta tilbake den religiøse frihet som høyesterett har tatt fra oss.

Baptisten Jerry Falwell er godt kjent som leder for en stor gruppe kristne som viderefører ønsket og kravet om forandring av grunnloven, og opphevelse av skillet mellom stat og kirke. Han grunnla det berømte Moral Majority i 1979. Ett år senere (i 1980) skrev han det følgende; I løpet av de siste månedene har Gud kalt meg til å gjøre mer enn å forkynne, han har kalt meg til handling. Jeg har mottatt et guddommelig mandat til å kjempe i Kongressen for å få vedtatt religiøse lover som kan redde Amerika.

Da han ble spurt om hvorfor strenge nasjonale søndagslover var nødvendig, svarte en annen leder for Moral Majority; Det vil ikke bli slutt på Amerikas voksende økonomiske katastrofe før søndagen (søndagshelligholdelse) blir meget strengt håndhevet ved hjelp av myndighetenes vedtak og handling. (-until Sunday is strictly enforced by governmental decrees and action.) (National and World Sunday Laws, http://www.sabbath-day.com/fl602a.html)

Robert Grant er en markant talsmann for den konservative, protestantiske tegn,- under- og mirakelbevegelsen vi har omtalt tidligere. Han er også leder for The Christian Voice. Vi siterer ham: Hvis vi kristne bare vil forene oss, kan vi gjøre hva som helst. Vi kan få vedtatt eller forandret en hvilken som helst lov, og det er nettopp hva vi har til hensikt å gjøre… Vi kan forandre grunnloven og vi kan velge en president.

Da Grant ble spurt om tiden nå er kommet da man burde arbeide for å få vedtatt lover som gjør søndag til en reell helligdag i USA, var svaret; Ja, vi bør ha en slik lov og presidenten må innskjerpe den. (Norman Gulleg; Is the Majority Moral? Side 11.)

I en rapport om den voksende kristne koalisjonen, skriver U.S.News &World Report; En politisk hellig krig som vi ennå ikke har sett maken til er nå i gang i vårt land,” (Samme s. 10.)

Alt omtalte Pat Robertsen, som også grunnla den berømte Club 700, og som aldri har lagt skjul på sine politiske ambisjoner, sier; Hvis de kristne ikke ønsker en nasjon og en verden som er dominert av et hedensk-humanistisk mønster, er det absolutt nødvendig at de oppnår kontroll over USA’s regjering.                                                              (Samme s. 8.)

I løpet av de siste 2 årene har kristne media i USA blitt overstrømmet av innlegg og ideer, som alle har som felles budskap at det er regjeringens ansvar å fjerne skillet mellom stat og kirke og få vedtatt religiøse lover, slik at Gud igjen kan velsigne Amerika. Bare da vil det bli mulig, sier ropet fra grasrota, å stanse bølgen av kriminalitet, umoral, fattigdom og økonomisk tilbakegang. Et av de vanligste forslagene er, så fort som mulig, å få vedtatt lover som gjeninnfører hviledagen.

Vi tar også med et klipp fra en artikkelen Sacking Sunday som sto i Catholic Twin Circle 25. august 1985. Alle amerikanere ville gjøre vel i å anmode presidenten og kongressen om å vedta en lov gjeldende for hele USA, en endring av grunnloven… som gjenoppretter sabbaten (her menes søndag) som nasjonens helligdag. 
 

President Bush.

De visste hva de ønsket fra ham, og han er fullstendig oppmerksom på hvilke mål de hadde satt seg. Men enhver som kjenner til det politiske landskapet i USA, vet at en presidents gjøren og laden blir fulgt med argusøyne av utallige interesseorganisasjoner og lobby grupper, som meget godt kan ha helt motsatte intensjoner. Hvis presidenten, på dette tidspunkt faktisk skulle ønske at grunnloven blir endret, slik at skillet mellom stat og kirke opphører, har han ikke gitt noen offentlige indikasjoner om det. Men mange observatører innen temaet religiøs frihet, regner med at Bush vil komme den konservative fraksjonen i møte, og at det vil skje i en gradvis prosess.

Da han etter bare to dager i Det Hvite Hus foreslo en forandring av praksis, som gjorde det mulig at føderale midler kunne kanaliseres gjennom religiøse institusjoner, så lenge det kun gjaldt humanitære tiltak, var det mange som oppfattet dette som et første forsiktige signal til den store religiøse velgermassen som var med til å gi ham politisk seier. Denne foreslåtte endringen forårsaket et ramaskrik fra forkjempere for religiøs frihet, og fra dem som arbeidet for å beholde det klare skillet mellom stat og kirke. Det som skjedde, er neppe i seg selv et brudd på grunnloven, men mange følte at det kom så nær som det er mulig å komme. De som kjenner til profetiene i Åp. 13, finner i hvert fall grunn til å følge utviklingen nøye.

En annen flaggsak som Bush har lovet å kjempe for, er at foreldre skal kunne ta sine barn ut av offentlig skoler, og la dem få sin utdannelse på private religiøse skoler, med de samme offentlige midlene som var tilgjengelig på statsdrevne utdanningssteder. Igjen har vi å gjøre med en oppmykning av skillet mellom stat og kirke som er en ny og ukjent utvikling i USA.
 

John Ashcroft. Da Bush gjorde det kjent at han ville utpeke den 58 år gamle Missouri senatoren John Ashcroft til justisminister, begynte de røde lysene å blinke for mange igjen. I store førsteside-oppslag, i både amerikansk og europeisk presse, ble det erklært at utnevnelsen var en gavepakke fra Bush til landets religiøse og politiske høyre-ekstremister. I harmoni med den kristne pressens svært ensidige fokusering, var det hovedsakelig Ashcrofts abortmotstand, raseholdninger og såkalte homofobi, som vakte mest oppsikt. Mange kristne ser selvfølgelig verdien av å ha både en president og en justisminister som i utgangspunkt motsetter seg liberale abortlover. De færreste er imidlertid våkne nok til å se faren i den mentaliteten både Bush og Ashcroft har fått med seg fra det konservative og høyreorienterte kristne miljøet de kommer fra. Og da omtaler vi en grunnholdning som faktisk er et ekko av den prioriteringen som må dominere for at profetiene i Åp. kap. 13 skal oppfylles. Det inkluderer massiv støtte fra den konservative høyre-alliansen, vilje til å ta små trinn mot en oppsmuldring av skillet mellom stat og kirke, og ingen dyp motvilje mot å vedta religiøse lover og håndheve dem politisk.

“Læren om de to sverd, den geistlige og den verdslige makt, spilte en betydelig rolle i europèisk statsrettslig tenkning. På denne miniatyren fra 1400-tallet, rekker Jesus som den øverste lensherre sverdene til paven og keiseren.” (Bilde+tekst fra Aschehougs verdenshistorie bind 7)

Religiøse lover i USA.

I vårt land, med en historisk etablert statskirkeordning, vil nok mange oppleve at et slikt forbud er ekstremt flisespikkeri og uforståelig, men en slik tenkemåte røper bare hvor lite vi forstår av grunnårsakene til middelalderens forfølgelse, og hvor vanskelig det er for oss å begripe bredden og dybden i temaet religiøs frihet, hvor tro, ideologi og mulighet til å følge egen samvittighet, må være fullstendig utenfor myndighetenes rekkevidde. Og hvor borgerlige lover aldri må rettes mot religiøse anliggender.

Det foreligger en rekke sitater fra ledere innen den protestantiske grupperingen profetiene i Åp. 13 har identifisert for oss, hvor de erklærer at veien til strikte og påtvungne søndagslover, som de ønsker skal bli vedtatt, må gå via en nedbrytning av respekten for skillet mellom stat og kirke, som igjen vil lede til en nødvendig endring av grunnloven. De samme personene hevder at de først vil kjempe for at Guds 10 bud kan bli hengt opp på skoler og offentlige bygninger, slik at denne oppmykningen av nevnte skille kan åpne veien for religiøse lover som påbyr søndagshelligholdelse. Vær oppmerksom på at det vi her påstår, ikke er en tolkning fra de av oss som forventer en utvikling som passer med profetiene, men det er hva personene i denne fraksjonen selv sier og skriver.

La oss se på utviklingen i noen av USA’s delstater de siste to årene, med hensyn til holdning og praksis knyttet til grunnlovens skille mellom stat og kirke. 
 

Kentucky. En aksjonsgruppe hang tidlig i år 2000 opp en relativt liten plakat som siterte de 10 bud, på veggen i justisbygget i McCreary i Kentucky. Aksjonsgruppens ledere nektet å fjerne plakaten, da de av delstatens juridiske kontor ble beordret til å gjøre det. Til slutt skrev distriktsdommer Jennifer Coffman ut en handlingsdom, og beordret plakaten øyeblikkelig fjernet, siden den representerte et grovt brudd på Amerikas grunnlov. Det skjedde også, under en liten følelsesladd seremoni, hvor mange offentlige ansatte var til stede, og nasjonalsangen ble sunget. Denne episoden viser hvor dypt respekten for skillet mellom stat og kirke er i USA. Men vi skal også se hvor fort et lands holdninger kan forandres, når det skjer tragedier og katastrofer.  Noe senere gjentok det samme seg et annet sted i delstaten, nemlig i Pulaski i Harlan provinsen. Her var det en pastor ved navn Herschel Walker og hans menighet som bekjentgjorde at de arbeidet for at religiøse lover kunne vedtas, og en opphevelse av skillet mellom stat og kirke, som hadde hengt opp de 10 bud i en offentlig bygning. Også i dette tilfelle skrev nevnte distriksdommer ut en handlingsdom, men hva skjedde? Plakaten med de 10 bud henger der framdeles. En folkereisning fant sted. Det begynte med at en advokat tilknyttet delstatens skolestyre, Johnny Turner, gikk ut offentlig og kalte handlingsdommen for sensur, og skrev i lokale aviser en emosjonell appell med overskriften; Amerika, nå må du våkne! Artikkelen tok utgangspunkt i en tragisk skyteepisodene på en skole. Dommeren svarte at dette aldeles ikke var sensur, men et uttrykk for respekt for landets grunnlov. Den lokale representanten for delstatens juridiske avdeling nektet deretter å fjerne plakaten med de 10 bud. Jeg går heller i fengsel enn å rette meg etter denne dommen, var responsen. De 10 bud henger der ennå. Grunnloven ble ignorert på grunn av en tragisk hendelse.  Etter hvert opphørte motstanden fra guvernørens kontor. Til slutt utarbeidet flere lokale dommere et lovforslag som skulle tillate at de 10 bud ble hengt opp på alle skoler, til tross for at de nye loven ville være et klart brudd på grunnloven. Forslaget ble sendt guvernør Paul Patton for underskrivning.  Etter enda en skytetragedie på en skole, signerte han loven som nå er aktiv. (Begge overnevnte episoder ble rapportert i The Kentucky Post den 18. mai 2000.) California. Californias høyesterett vedtok i fjor en handlekraftig dom som påbød et distrikt i syd-California å fjerne en plakat med de 10 bud fra gjerdet til en av skolens idrettsplasser. Etter en del debatt ble plakaten til slutt tatt ned, men eieren av en lokal bedrift betalte øyeblikkelig en større beløp for å leie et stort reklameskilt som sto utenfor skolens område, men likevel var langt bedre synlig fra idrettsplassen enn det tidligere skiltet. På denne reklameplakaten ble de 10 bud igjen gjort synlig.  Indiana. I denne staten skjedde det noe uventet. Selveste guvernøren, Frank O’Banner, som selv tilhører den religiøse grupperingen som ønsker å innføre søndagslover, valgte å utfordre landets grunnlov ved å skrive ut en lov som tillot at de 10 bud ble hengt opp i alle delstatens offentlige bygninger. Han gjorde dette etter at en spørreundersøkelse viste at 90% av delstatens innbyggere støttet tiltaket, og mente at synliggjøringen av disse religiøse levereglene var rett og nødvendig, til tross for at grunnloven forbød det. En tragedie, en skyteepisode på en skole, var foranledningen til at omtrent alle statens borgere i løpet av noen få uker så det nødvendig å bryte, og på sikt endre, landets grunnlov. (Denne hendelsen var godt omtalt i The Indianapolis Star den 4. august 2000 og ble utgangspunktet for en rekke radiodebatter i WTHR-kanal 13.) Litt senere rapporterte den samme avisen det følgende; Plutselig er de 10 bud å se overalt. På skoler og offentlige bygninger over hele staten. Det virker ikke som om denne aksjonen har vært planlagt, men at den er en spontan respons fra tusener av mennesker. Det representerer et rop til myndighetene om at landets moralske tilstand forfaller, og at det ikke kan blir noen varig bedring før det juridiske systemet er villig til å endre landets lover slik at et skille mellom stat og kirke endelig kommer til en avslutning. Chicago. New York Times rapporterte at i kjølvannet av den grusomme skyteepisoden i Denver, søker skoleledere over hele landet etter smutthull som kan gjøre det mulig å henge opp de 10 bud på offentlige skoler. Det legges til at det ikke foreligger noen kontrollert forskning som indikerer at et slikt tiltak nødvendigvis vil heve den moralske standarden blant barn og unge, men noe må bare gjøres med den moralske oppsmuldringen i landet. Noen skoler har forsøkt å kamuflere de 10 bud, som en del av utstillinger av andre historiske dokumenter, som Magna Carta og den amerikanske uavhengighetserklæringen. (EWTN News, 28. februar 2000.) Ohio. Pastor Tom Claibourne har lansert en folkekampanje som han kaller en moralsk krig mot en usynlig fiende som har angrepet landets skoler. Den moralske degenereringen har nå kommet så langt, sier han, at barna våre dreper hverandre på skolene. Motvekten, påstår en representant for hans aksjonsgruppe, er å henge opp de 10 bud på alle skoler. Samtlige studenter skal måtte gå forbi store plakater med Guds lov, både når de kommer til og forlater skolene.

Her ble en plakat med de ti bud  øyeblikkelig fjernet, siden den representerte et grovt brudd på Amerikas grunnlov. Her utfordret de landets grunnlov ved å skrive ut en lov som tillot at de 10 bud ble hengt opp i alle delstatens offentlige bygninger.   I Illinois har noen skoler  forsøkt å kamuflere de 10 bud mellom andre ting de henger opp. Motvekten mot moralsk forfall, påstår en representant for en  aksjonsgruppe i Ohio, er å henge opp de 10 bud på alle skoler. I denne staten ble en lov vedtatt om at hvert klasserom og hver hovedinngang skulle ha de ti bud hengt opp på veggen. Men det skulle være de endrede ti bud, ikke de originale i Guds Ord. Flere våkne representanter sørget for at ordlyden i den nye loven hadde med setningen; de 10 Guds bud, slik de er nedskrevet i Det gamle testamentet i Bibelen. Men da loven ble skrevet ut og publisert fra guvernørens kontor, var denne setningen fjernet. Representantenes hus i Washington, har med 248 mot 180 stemmer, vedtatt å sende et lovforslag til presidenten. Lovforslaget er historisk unikt.

Colorado.
I denne staten ble en lov (legal action SB-114) vedtatt, med ordlyden at hvert skoledistrikt skal gjøre synlig (henge opp) i hvert klasserom, i hver offentlig drevet skole  og nær hver hovedinngang i hver offentlig skole, en permanent festet kopi av de 10 bud. Men i denne spesielle loven er det spesifisert at utgaven av de 10 bud skal hentes fra; the compromise version developed by interfaith scholars.(Kompromis-versjonen som er utarbeidet av tverrkirkelige fagfolk.) Det sier seg selv at denne utgaven retter seg etter det katolske alternativet hvor den syvende-dags sabbat er byttet ut med den hedenske soldagen, søndag.) 

Dakota.
Når det gjelder situasjonen i Syd-Dakota skjedde det følgende. Etter et massivt press fra befolkningen, bestemte Senatet i delstaten seg for å gi opp forsøket på å overholde grunnlovens bestemmelse om et ryddig skille mellom stat og kirke, og tillot at de 10 bud ble hengt opp på statens skoler. Da loven ble vedtatt, var det flere våkne representanter som sørget for at ordlyden i loven hadde med setningen; de 10 Guds bud, slik de er nedskrevet i Det gamle testamentet i Bibelen. Men da loven ble skrevet ut og publisert fra guvernørens kontor, var denne setningen fjernet. Resultatet var i Dakota, som i alle de andre delstatene som etter hvert har tillatt at de 10 bud blir gjort synlig, at den katolske utgaven av budene er de som henges opp. I denne utgaven er det andre bud - som forbyr tilbedelse av bilder – fjernet. Det fjerde bud er endret, slik at pavemaktens søndag tar den bibelske sabbatens plass, og det siste budet er delt i to for å kompensere for at det andre bud er utelatt. 

Flere og flere delstater har nå gitt opp kampen om å håndheve grunnlovens skille mellom stat og kirke når det gjelder synliggjøringen av de 10 bud på offentlige bygninger, og stiller seg nøytrale eller passive til det som skjer.

Delstatsdommere i 12 andre stater har tatt skritt for å tillate at de 10 bud henges opp.
 

Resultat.

Hva forteller denne prosessen oss? Jo, at flere og flere vanlige borgere, jurister og politikere i USA, er villige til å være med på en gradvis liberalisering av det historisk strenge skille mellom stat og kirke. Blant de som har gått i bresjen for denne endringen, er en rekke sentrale personer med et kristent livssyn. Deres ideologi er i samsvar med de holdningene vi allerede har identifisert hos den konservative, protestantiske grupperingen som blir framstilt i profetiene i Åp. 13:11-17. De ønsker at myndighetene skal vedta søndagslover og håndheve dem.