Skal eller vil.
Når jødene leser de 10 budene i 2. Mos. Kap. 20, leser de ikke det samme du og jeg gjør i våre Bibler. De leser ikke, ”Du skal ikke..,” men ”du vil ikke..” De sier, ”hvis du virkelig forstår at Jahve førte deg ut fra trellehuset og ga deg din frihet, ”så vil du ikke ha andre guder enn Ham.” Ja, du vil ikke .. lage deg noen utskåret bilde. Du vil ikke misbruke Hans navn. Du vil ikke etc. Da kan du ikke tenke deg å gjøre noe som gå Gud imot, fordi du elsker ham så høyt. 

Lystbetonet lydighet er et sterkt bevis på kjærlighet. Jesus forener disse to prinsippene når han sier; ”Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud,” Joh. 14:15. (Noen oversettelser sier; ”Hvis dere elsker meg, så hold mine bud.”) Meningen i dette budskapet blir gjentatt i vers 21; ”Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.” Vi kan derfor finne bekreftelse i Jesu lære om at sann kjærlighet til Gud gjør oss lydige. Men denne lydigheten er ikke en byrde som den troende gjerne skulle frigjøre seg fra. Det er noe den troende, av hele sitt hjerte, har lyst til. 

Med denne lille bakgrunnen, kan vi begynne å forholde oss til Bibelens mange helseråd. Disse rådene har naturlig nok lite å tilby mennesker som ser på Gud som en autoritær og maktsyk tyrann. Av en eller annen grunn har enkelte kristne klart å forme seg et gudsbilde, hvor Skaperen framstår som en kravstor busemann. De tror hans største glede er å pålegge sine skapninger strenge regelverk, for å garantere at livet blir plagsomt og trist. Skulle denne beklagelige holdningen gi et ekko i ditt sinn, har du egentlig en del endringsprosesser å gjennomgå, før du noen mulighet har til å sette pris på Bibelens helseprinsipper. I så fall anbefales at du heller vektlegger en justering av ditt gudsforhold, slik at det kommer i harmoni med Skriftens anbefalinger. 

En tankeparallell kan være at veitrafikklovens pålegg om å kjøre på høyre side av veien oppleves som en unødvendig og irriterende byrde. Da blir det for egen og andres skyld gunstig å la bilen ble stående hjemme. Men hvis vi kan innse at denne regelen faktisk er utarbeidet for å gi oss alle en trygg, problemfri og lykkelig reise, som kan være med å garantere at vi kommer trygt fram, og ikke unødvendig havner på sykehuset eller i en tidlig grav, ja, da blir vi trygge å slippe løs i trafikken.

Da Herren møtte Israel med åndelige, sosiale og fysiske lover og forskrifter, var det ikke meningen at de skulle betrakte hans veiledning som en byrde de dessverre måtte bære. Hvis noen absolutt skal ha oss til å gjøre eller være noe vi ikke har lyst til, ja da vil vi selvfølgelig føle disse forventningene som et krav. Guds retningslinjer er for de som ønsker å gjøre det han vil, nettopp fordi de elsker ham og ser kjærlighet og omsorg i alt han tilbyr.
 

Løfter fra den store legen.
Til Israel sa Herren; ”Hvis dere lytter nøye til Herren vår Guds røst, og gjør det som er rett I Hans øyne, hvis dere legger øret til Hans bud og holder alle hans lover, da skal jeg ikke legge på  dere noen av de sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, han som helbreder dere,” 2. Mos. 15:26. (Noen oversettelser sier; ”For jeg er Herren, din helbreder”- eller ”din lege.” Da mennesket ble skapt i Guds bilde og plassert i Edens hage, fikk de vite hva slags mat de var ment å fungere best på. Kjøper du en bil, er det ganske viktig å vite hvordan den skal behandles. Med ethvert komplisert og sammensatt maskineri, følger en bruksanvisning. Den lønner det seg å lese for å sikre varighet, og redusere skader som kan oppstå ved feil bruk.
 Menneskekroppen og menneskesinnet er vel noe av det mest finjusterte og avanserte vi vet om. At en kjærlig Skaper skulle gi informasjon om hva slags drivstoff dette fantastiske og komplekse ”instrumentet” bør gis, er faktisk forventet. Noe annet ville ikke passe med det Bibelen ellers åpenbarer av Guds holdninger og fremgangsmåter.
 

Det opprinnelige kostholdet. Da Adam og Eva kom fra Skaperens hånd, var dette rådet fra Herren; ”Gud sa. Se, jeg har gitt dere hver plante som setter frø og som finnes på jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frø i. De skal være til mat for dere,” 1. Mos. 1:29.  Selvfølgelig er situasjonen en god del annerledes i dagens Norge enn tilfelle var i Edens hage. På Svalbard eller på Grønland er det ennå mer komplisert. Men jeg håper du kan se at slike betraktninger selvfølgelig ikke kansellerer hva Gud sa til det første menneskeparet. Vi har all grunn til å regne med at maten Gud anbefalte, var til deres beste og naturlig nok inneholdt de næringsstoffer de hadde behov av. Selv det faktum at naturen nå er betydelig redusert, og at naturlig mat kanskje ikke lenger inneholder like mye og like mange næringsstoffer som de engang inneholdt, tar ikke bort verdien av det Bibelen sier om Guds opprinnelige plan.

Ovenstående tresnitt av Guyot Marchants er laget i 1486. Den gjengir dødsdansmotivet på en kirkegårdsmur i Paris og skal illustrere at svartedauen rammet alle lag av samfunnet,  rike som fattige, prester og legfolk. De som derimot ikke ble rammet av denne fryktelige pesten, som la det meste av Europa folketomt, var jødene. De overholdt bibelens helseforskrifter og råd.

Senere kjenner vi til at Gud ga Israels folk en spiseseddel, (3. Mos. Kap. 11 og 5. Mos. 14:3-17.), hvor kjøttet av visse dyr kunne spises, mens kjøttet av andre dyr ikke skulle være menneskeføde, 3. Mos. 11:1-30 og 5. Mos. 14:3-20. Redusert tilgang på sunn mat etter vannflommen, og senere i en verden som ble mer og mer ødelagt som følge av synden, kan trolig være en av årsakene til at Gud endret spiseseddelen. Men neppe den eneste årsaken. Selv i kalde Norge, ca. 6000 år etter at Gud tillot at menneskene spiste kjøtt av visse dyr, lever det ti-tusener av mennesker som er vegetarianere, og mange av dem har aldri noen gang spist animalske produkter, de er beviselig betydelig sunnere enn den vanlige befolkningen, og de har redusert risiko for en rekke vanlige sykdommer. Denne observasjonen kan indikere at det neppe var utilgjengelighet av frukt, grønnsaker og kornprodukter som var Guds viktigste begrunnelse for den gang å tillate kjøtt som menneskeføde. Er et ”Edens Hage” kosthold relativt lett å få til i Nord Europa i dag, var det sannsynligvis ikke vanskeligere for 5000 år siden. 

Konsekvenser av endret kosthold.
Det er imidlertid godt kjent at et kosthold med kjøtt vil gi store mengder unødvendig protein. Vi vet også at en høy proteindiett gir tidligere modning og tidligere død. Selv om klimatiske endringer forårsaket av vannflommen også kan være delaktig i gradvis lavere levealder, er det mange forskere som også gir tilgangen på animalsk føde en vesentlig del av skylden for redusert levealder. En nedgang i levealder fra nesten 1000 år til godt under 100 er ganske dramatisk. Men hvorfor skulle Gud ønske å redusere menneskets levealder etter vannflommen?
 Sannsynligvis for å begrense den enkeltes anledning til å være et redskap for syndens opphavsmann – djevelen.

 Det opprinnelige kostholdet fra Edens hage, spesielt konstruert for menneskene, inkluderer som nevnt ikke kjøtt eller fisk. De som i dag, uansett av hvilken grunn, har gått tilbake til dette kostholdet, ligger overraskende godt an i sykdomsstatistikken. Spesifikke data og vitenskapelige rapporter kan vi komme tilbake til i senere artikler. 

Men det interessante er at disse personene har betydelig redusert risiko for mange typer kreft, hjerte-kar sykdommer og diabetes enn sine kjøttspisende medborgere. De skjærer også oftere klar av forkjølelser og influensaepidemier. Som et resultat av redusert risiko for å rammes av en del alvorlige lidelser, har de derfor en gjennomsnittlig levealder som er flere år lengre enn gjennomsnittet blant de som spiser kjøttmat.

Hvorfor var det Gud opprinnelig ga menneskene en vegetarkost? For at de skulle ha det godt, fungere optimalt, være lykkelige, unngå sykdom og ikke behøve å ta livet av andre skapninger for selv å leve. Det var ikke for å plage dem med regler de hele tiden ønsket å bryte. Hvorfor tillot han dem å spise kjøtt (av rene dyr) etter syndefallet? Sannsynligvis og blant annet for å redusere levealderen for å begrense syndens virkning. Hvorfor forbød han kjøttet av visse dyr? (De som ble kalt urene). Trolig fordi disse dyrene var så mye mer skadelige å spise enn de ”rene,” slik at degenereringen, utviklingen av sykdommer, og reduksjonen av levealderen, ville gått altfor hurtig hvis kjøttet av disse dyrene også ble spist. 

Hva så? Ikke annet enn at vi kan forholde oss til en del informasjon Gud tilbyr i Bibelen. Vi behøver ikke leve slik at vi holder oss så sunne og friske som våre gener gir mulighet til. Vi kan, om vi vil, leve slik at mange navngitte sykdommer setter oss ut av drift mange år før det egentlig var nødvendig. Vi kan alle redusere vår brukbarhet, styrke og energi ved en levemåte som begrenser vår evne til å fungere. Men så kan vi også bli både fascinerte og motiverte av at Gud tilbyr oss en oppskrift som kan gi oss langt mer vitalitet enn det som ellers ville vært mulig. Kanskje et eksperiment er verd vår tid? Det kan være på sin plass å prøve ut Guds plan og av egen erfaring se hva som skjer med oss?

Eksperimentet i Babylon.
Da Daniel og andre hebraiske ungdommer ble tatt til fange til Babylon, ville kongen utdanne og fostre opp disse unge mennene til å gå inn i høye stillinger i riket. Kongen tilbød dem sin fete mat og gode vin. Ungdommene ba om å få grønnsaker å spise og vann å drikke. Det fikk de. Etter en stund står det at de ”var i bedre hold enn alle de unge mennene som spiste sin del av kongens lekre retter,” Dan. 1:15. På et senere tidspunkt står det om dem at ”I enhver sak som krevde visdom og forstand og som kongen spurte dem om, fant han dem å være ti ganger bedre” enn alle de andre som pleide å gi kongen råd og veiledning, (vers 20.) Er det mulig at sunn mat også kan ha en innflytelse på vår evne og utholdenhet til å lære, studere og tenke på det mentale plan? Beretningen fra Daniels bok indikerer en slik mulighet.

Da Gud presiserte for Israel at de ikke skulle spise de urene dyrene, 3.Mos. kapittel 11, (se også 5. Mos. 14:3-17), ga han dem følgende begrunnelsen for påbudene; ”For Jeg er Herren, som fører dere fra landet Egypt, for å være deres Gud. Derfor skal dere være hellige, for jeg er hellig,” (vers 45.) Han lovet å holde dem fri for sykdommer hvis de ville lyde ham. Senere begrunner han et spesielt kosthold med at de skal være hellige. Dette er et trekk som helt klart er knyttet til mentalitet og åndelighet. Daniel og hans venner valgte å gå tilbake til den opprinnelige dietten, og fikk vitnesbyrdet om at de så bedre ut og var i bedre hold enn alle de andre og at de også i visdom og forstand overgikk dem det var naturlig å sammenligne med.

Hvis det skulle være en slik fordel og gave en kjærlig Gud ønsker å gi oss, ved å fortelle oss hvordan vi kan få det bedre i en vond verden, blir det vanskelig å se på rådene fra Skaperen som harde regler, krav og en plage. Det er ikke snakk om frelse, men om muligheten til å eie sunnhet og styrke og bevare et klart sinn som kan forstå Gud og samtidig ha energi til å arbeide i hans vingård, slik at ennå flere kan lære ham å kjenne.

Vi ønsker å følge opp denne artikkelen i senere utgaver av MVV, og der inkludere både forskning, råd og vitnesbyrd som kan hjelpe oss til bedre å forstå fordelene ved å følge de naturlige helseprinsippene en kjærlig Gud gir oss i sitt ord.
                                                                                                                                               JB.