Det glemte budet

Selv om en teologisk og ideologisk uenighet er til stede, er det aldri akseptabelt å ignorere Guds bud. Å produsere eller videreføre falske og løgnaktige vitnesbyrd gjennom baktalelse og ryktespredning, er like alvorlig i Guds øyne som mord, og vil forderve sinnet, ødelegge Guds bilde i karakteren, og gjøre frelsen uoppnåelig. Fra Guds egen munn kommer oppfordringen, som selvfølgelig kun er et løfte om himmelsk kraft til å ferdes rett (ha rett-ferd), og det lyder på følgende måte i det niende budet: ”Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut… fra trellehuset…Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste,” 2. Mos. 20: 2.16. 

I noen kristne miljøer er aktiviteten Herren her advarer imot, så vanlig og utbredt at langt mer tid benyttes til slik kommunikasjon når kristne møtes, enn til å samtale om forholdet til Gud og evangeliets innhold.

Overraskende tidlig i den kristne kirkes historie, da noen av menighetens sentrale ledere begynte å gi seg selv en åndelige autoritet og makt Gud har forbeholdt seg selv, begynte en gradvis allianseforskyvning å finne sted. Resultatet var at omtrent alt ble tillatt når det gjaldt holdninger og atferd rettet mot troende som ikke ønsket å vektlegge menneskers tradisjoner og myndighet i stedet for Guds åpenbaring.

Etter hvert som denne utviklingen fortsatte, ble falske anklager, baktalelse, løgn, fengsel, tortur og drap i Guds og menighetens navn, en normal og ukomplisert ”kristen” aktivitet. Det niende budet ble ignorert med den største letthet av kirkens presteskap, og åpnet veien for at det også ble naturlig å overtre det sjette budet. Under den katolsk- dominerte mørke middelalderen, ble derfor millioner av bibeltro kristne myrdet av kirken som mente seg å forvalte evangeliets lys. Mørke ble kalt lys og svart ble kalt hvitt. Djevelen må ha frydet seg over hvor lett det var å bedra ledere som stilte seg i Guds sted og trodde de kunne forandre eller ignorere Guds hellige bud og likevel tro at de forvaltet evangeliet.

Allianse med synoder, kirkehåndbøker og komiteer ble ansett viktigere enn hellighet og lojalitet mot Herren. Guds standard ble byttet ut med lokale opportunistiske og kirkepolitiske vedtak. Straks holdninger skifter fra ”kjærlighet til sannheten” til ønske om å stadfeste og bekrefte egne meninger, uten å analysere meningenes objektive berettigelse, åpnes sinnets dør for et gigantisk djevelsk bedrag.

Paulus skriver faktisk at Gud tillater at mennesker blir bedratt når de ikke tar imot kjærlighet til det sanne, 2. Tess. 2:10.11. Selv om disse versene sier at ”Gud sender” en villfarelse slik at løgnen blir trodd, betyr det trolig ikke at Gud er ansvarlig for eller ønsker denne utviklingen. Det menes vel at Herren aksepterer valget til mennesker som ikke opplever sannheten attraktiv, og at han derfor tillater prosessens naturlige konsekvens.

Psykologisk forskning dokumenterer at holdningsbudskapet et menneske gir seg selv i sitt eget ”psykosystem” (i sin indre dialog med seg selv), omtrent alltid vil bli trodd og overskygger objektive eksterne sanseinntrykk.
Virkeligheten kan bli fullstendig usynlig hvis den ikke er synkronisert med det indre budskapet man gir seg selv. 
Her dreier det seg om en praktisk og psykologisk anvendelse av det bibelske prinsippet å ha eller ikke ha ”kjærlighet til” (den objektive) ”sannheten.” 
 

Filantrop eller nazist.

Tredje års psykologistudenter på et større amerikansk universitet ble delt i to grupper i forbindelse med et eksperiment. Ved frammøte til en forelesning ble den ene gruppen fortalt at dagens program var endret, og at de i stedet for forelesningen de hadde forventet, skulle få høre et foredrag av en meget kjent og aktet filantrop, som tilfeldigvis var på gjennomreise. Det ble sagt at universitetsledelsen hadde klart å overtale vedkommende til å gi en forelesning. Studentene ble også informert om at denne personen hadde gitt store pengebeløp til gode formål. En pc-manipulert falsk forside av nyhetsmagasinet ”Newsweek,” hvor personen var avbildet, ble vist fram for å dokumentere hvor berømt vedkommende var. Den besøkende holdt deretter et foredrag på 45 minutter, hvor temaet var en allmenn, nøytral og systematisk analyse av det moderne menneskets sosiale utvikling og hvilke nasjonale og internasjonale utfordringer som ligger i framtiden.

Uten at de to gruppene av studenter hadde mulighet til å snakke sammen, gikk foreleseren deretter rett inn til den andre gruppen av studenter, og gjentok nøyaktig det samme foredraget. Men disse studentene hadde i forveien fått vite at de skulle lytte til en beryktet nazist som alltid hadde livvakter med seg, siden det var såpass mange som ønsket å ”ta” personen.
 Studentene ville naturlig nok vite hvorfor de var nødt til å høre på en slik person, og ble fortalt at alle på denne måten ville bli svært bevisste egne holdninger i møte med det ekstreme.
  Studentene i gruppen som ventet å høre noe fint, ga en meget positiv evaluering av det de hadde hørt. Studentene i den andre gruppen, mente seg å ha hørt nazisten i omtrent hver setning, og ga en uhyre kritisk og negativ evaluering. Begge gruppene hadde hørt nøyaktig det samme. De fikk etterpå vite at foreleseren var en lite kjent skuespiller fra New York og at det hele hadde vært et eksperiment. 

Et rykte vil automatisk farge våre holdninger og vår innstilling. Hvis vi ”låner øre” til negative og nedsettende beskrivelser av mennesker, er det lett å miste evnen til å kunne vurdere vedkommende på en objektiv måte. Når da virkeligheten ikke lenger er synkronisert med våre holdninger eller forutfattede mening, viser forskning at våre forutfattede meninger nesten alltid vinner. Vilje til og mottakelse av Guds Ånds veiledning og kraft til å avvise baktalelse og spredning av rykter, er en absolutt, sentral og ufravikelig del av kristenlivet. Kristen tro uten et kristent liv er en bløff.  Sannhet er og må være et ideologisk prinsipp for Jesu etterfølgere. 

Brudd på Guds lov er synd. Den må gjøres opp med rette vedkommende, deretter be Gud om tilgivelse. Dette var Jesu egne ord. Be Den Hellige Ånd om å minne deg på det glemte.

Selskapslek.

En lek går ut på at flere personer sitter ved siden av hverandre i en lang rekke. Til den første personen i rekka blir det hvisket en setning. Deretter skal denne personen hviske den samme setningen til sidemann, som igjen skal hviske videre osv. Fem minutter senere skal sistemann fortelle høyt hva som ble hvisket i hans øre. Som regel er den siste setningen helt ugjenkjennelig fra det som ble fortalt den første i rekka. På noen få minutter er budskapet totalt forfalsket, men alle opplevde at de på rett måte hadde formidlet videre det de selv hadde hørt.

I mitt arbeid innen lederutvikling, konflikttakling og etablering av sunne psykososiale miljøer, er jeg ofte blitt engasjert i bedrifter og kommunale etater som sliter med mange sykemeldinger og arbeidsrelatert mistrivsel. De to vanligste årsakene er autoritære ledere med minimal psykososial kompetanse, eller enkelte ansatte som snakker nedsettende om kolleger ”bak deres rygg.” Feig ryktespredning og falske vitnesbyrd forårsaker ufattelig mye smerte og psykosomatiske lidelser. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Skaperen inkluderte denne alvorlige synden blant de ti bud. Kristne mennesker burde betrakte nevnte aktivitet som helt uforenelig med et bekjennende kristent livssyn.

Psykologisk spill.

En bedrift ba om hjelp på grunn av et psykososialt problem. En kvinnelig ansatt hadde i lengre tid holdt på med et nedbrytende ”psykologisk spill.” Ca 20 ulike psykologiske spill er beskrevet i faglitteraturen. På engelsk kalles spillet hun var engasjert i; ”Let us – you and him - fight.” (La oss – du og han – sloss.) Hun oppsøkte ett gitt kontormiljø på jobben, og satte ut masse negative rykter om de ansatte i et annet miljø. Deretter gikk hun til miljøet hun hadde ”hengt ut,” og snakket nedsettende om menneskene i den første avdelingen. Hvis hun selv ble konfrontert med aktiviteten, svarte hun; ”Nei, jeg bare forteller det andre har delt med meg, det må det være lov til!” Ved å starte sladre- ”branner” som påførte andre mennesker vanskeligheter, ble mange ansattes arbeidsglede, velvære og effektivitet redusert, og ledelsen bestemte seg for å aksjonere. Avdelingsleder led av utpreget konfliktvegring, og fikk tillatelse til å benytte en utenforstående konsulent. 

Etter noen medarbeidersamtaler med ansatte fra begge impliserte miljøer, var situasjonen ganske oversiktlig. I dette tilfelle valgte jeg å lære de ansatte i de to avdelingene en måte å takle sladder på, slik at de kunne ha denne beredskapen med seg også for eventuelle framtidige hendelser. Ved å innkalle fire personer av gangen, trente og rollespilte vi en respons de alle skulle gi personer som produserte eller videreformidlet rykter. De skulle avbryte personen med en gang de ble oppmerksomme på hva som skjedde, og si; ”Nei, stopp med en gang. Jeg er ikke den personen du snakker om nå. Du må ikke komme til meg og fortelle nedsettende ting om noen her på jobben. Skal jeg bli med deg, akkurat nå, bort til personen du snakker om, så kan du si til vedkommende det du vil og jeg kan være vitne? Aldri mer må du komme til meg med rykter om andre. Snakk med meg hvis du vil si meg noe om meg selv eller om deg.”

Da alle hadde lært responsen, valgte vi en ”D” dag, og fra da av ga alle den nevnte kvinnen samme tilbakemelding. Etter ca. 4 uker sa hun opp jobben. Hvis hun ikke kunne skape konflikter rundt seg, var ikke arbeidsplassen interessant for henne lenger. Dette spesielle ”spillet” praktiseres gjerne av personer med moderate til sterke psykopatiske trekk. De er ansvarlige for mye lidelse og mange konflikter.
 

Endring eller ut.

En mellomleder hadde gjentatte ganger oppsøkt et felleskontor i bedriften for å sette ut rykter. Kontoret tok hånd om kopiering, tilrettelegging av prosjekter, og organisering av papirarbeid. Noe av det han sa til de som arbeidet på dette kontoret var sant nok, men det var også overdrivelser, misforståelser og ren løgn med i hans kommunikasjon. Av seks kvinner og en sivilarbeider som jobbet på kontoret, var to sykemeldte på grunn av belastningen med å være mottakere av den verbale mobbingen. Mellomlederen hadde flere ganger blitt bedt om å slutte med denne aktiviteten, men responsen var som regel banning og ”hold kjeft.” 
 
I dette tilfellet valgte jeg å konfrontere omtalte mellomleder. Bedriftsledelsen ga mandatet; ”Endring eller ut.” Aktiviteten skulle stoppe med øyeblikkelig virkning. Jeg gikk til personens kontor og signaliserte at jeg måtte ha en samtale og at den ikke behøvde vare mer enn 10 minutter. Med det samme jeg kom inn på kontoret spratt vedkommende opp, tok stresskofferten med seg og måtte skynde seg til et møte. Jeg fikk en sterk følelse av at noen hadde ”varslet” min ankomst, og at personen flyktet fra konfrontasjonen. Jeg spurte om han kom tilbake før kl. 17:00, noe han svarte bekreftende på. Han fikk vite at det var meget viktig – for han – at vi fikk en 10 minutters prat før jeg måtte gå kl. 17:00.   
  Falske vitnesbyrd kan være en enkel synd å begå. Vær på vakt når du hører noe negativt om andre.

Jeg plasserte meg slik at jeg kunne se når han kom tilbake, og ble da med ham til hans kontor. Jeg fortalte kort sakens innhold og informerte han om at han hadde en prøvetid på 6 måneder foran seg, hvor han ikke var tillatt å gå inn på omtalte felleskontor eller ringe dit. En liste med tre navn ble lagt fram, og han kunne ringe en av de tre hvis han selv trengte noe utført på dette kontoret og papirene ville både bli hentet og brakt tilbake fra dette kontoret. Han ville ikke oppleve noe arbeidsmessig handikap i løpet av prøvetiden.

Vedkommende ”eksploderte” og liret av seg en rekke uttrykk som ikke bør gjentas verken verbalt eller på trykk. Han hugg tak i telefonen, og jeg måtte informere ham om at betingelsene var et styrevedtak og kom fra toppledelsen. Betingelsen var umiddelbar atferdsendring eller oppsigelse. Siden han tidligere, til tross for gjentatte anbefalinger, ikke hadde latt seg motivere til forandring, var dette eneste uprøvde metode. En kontrakt var utarbeidet i forveien og jeg ba han signere den, og alt ville være som før, med unntakelse av rykte-aktiviteten på felleskontoret. Da det kun var ett minutt igjen av mine ti minutter, gjorde jeg ham oppmerksom på konsekvensene av at jeg gikk uten at endringskontrakten var undertegnet. Da skrev han under. Senere tilbakemelding viste at han fulgte avtalen. Selv om dette kan oppleves ganske direkte og tøft, skal vi ikke glemme at konsekvenser som kan invitere motivasjon (slik at ting begynner å bety noe), er en guddommelig metode som er godt demonstrert i Bibelen.

Ingen av oss har makt over andre mennesker. Makten ligger alltid i konsekvensene som eies av de eller den som har det reelle ansvar. Derfor kan vi ikke kreve eller forlange en endring. Den må vi be om, og responsen blir enten ”ja” eller ”nei.” Konsekvensene av responsen, når vedkommende har en valgmulighet, er ikke maktbruk, men presisering av at noe ikke er akseptabelt i en gitt sammenheng. Du kan ikke begynne å kjøre på venstre side av veien når alle de andre kjører på høyre side. Det finnes også psykososiale kjøreregler. Man har ikke lov til å skade eller ødelegge mennesker med rykter, baktalelse eller falske vitnesbyrd. Verdslige systemer ser det og gjør noe med det. Noen ganger virker det som om mennesker i kristne miljøer verken vil, ser, hører, vet, kan eller tør følge Guds råd. 
 

Bibelen har ordet.

La oss se på hva Bibelen kommuniserer vedrørende det niende budet; ”Du skal ikke spre et falskt rykte. Gi ikke din hånd til samfunn med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne,” 2. Mos. 23:1.

”Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene! Han sa til Ham: Hvilke? Jesus sa;… Du skal ikke si falskt vitnesbyrd,” Matt. 19:18. Mark. 10:19. Luk. 18:20. 

”En mann som fører falskt vitnesbyrd mot sin neste, er som en hammer, et sverd og en skarp pil,” Ord. 25:18.

”Et falskt vitnesbyrd forkynner svik,” Ord. 12:17. 
”…Et falskt vitnesbyrd sprer løgner,” Ord. 14:5. 
”…Herren hater… et falskt vitnesbyrd som sprer løgner…” Ord. 6:19.
                                                                                                                                             JB.
 



opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 29 (9 årgang 1/2001)
http://www.barukmedia.com/mvv