Påske uten Gud
Djevelsk ”beat” musikk drønner ut fra hver salgsbod og restaurant. Det ropes og skrikes på alle kanter. Ekstremt lettkledde ungdommer vrikker seg fram blant tusener av likesinnede. Spåkoner med sine okkulte tarrot kort og tatoveringsbuene ligger spredt mellom smykke og juvel skur. Enhver åpen plass er omgjort til et diskotek, hvor vanvittig høylydte jungel-lyder, driver halvt påkledde ungdommer i et besettende og hypnotisk rytme jag. Det er sabbat i Eilat. 

Hvert 10 minutt lander et nytt fly på flystripa, som nesten er storgata midt i byen. Larmen er øredøvende i det de store maskinene sneier hustakene for å kunne oppnå maksimal utnyttelse av liten plass. Da jeg ved 06:30 tiden denne fredagen gikk en liten morgentur, sto det minst 2000 unge mennesker på bussholdeplassen og gatene omkring. De var kommet inn i løpet av natten, og de ventet på at det skulle bli lyst og varmt nede ved stranden. Vi ble fortalt at over 100 nye busser var ventet inn i løpet at dagen med mennesker fra hele landet, som skulle feire påske i badebyen Eilat.

Usyret brød
I løpet av de 7 dagene påsken varer, er det umulig å kjøpe vanlig brød i butikken. All gjærbakst er forbudt. Det er til og med forbudt å ha det i sitt hjem eller bære det gjennom gatene. Det spises kun ”usyret” brød som ligner vårt flatbrød. Hvorfor? Jo, for å minnes utgangen fra Egypt. Gjær var et symbol på synd som betyr ulydighet mot Herren og brudd på Guds hellige lov. I forbindelse med utgangen sa Herren; ”I sju dager må det ikke finnes noen surdeig i husene deres,” 2. Mos. 12:19. De ble også bedt om å stryke blodet av påskelammet på dørbjelken og de to dørkarmene. Påbudet om usyret brød og dyreblod på dørkarmene, hadde ingen egenverdi. Det var kun symboler som skulle hjelpe dem å forstå frelsesplanen og hvordan Gud skulle skille synden fra synderen. Herren ba dem være med på en symbolsk handling, slik at de aldri skulle glemme at synd og ulydighet må angres, bekjennes, tilgis, avstås fra og fjernes fra liv og vandel. (All surdeig må fjernes.)

Vi spurte jøder om de visste hvorfor de kun hadde lov til å spise usyret brød. Noen hadde ikke peiling. Andre knyttet tradisjonen til utgangen fra Egypt, men de visste ikke hva gjær skulle symbolisere. De var meget nøye med ritualene, men ante ikke hva de representerte. Til de religiøse lederne sa Jesus en gang; “Dette folket kommer nær meg med sin munns tale og ærer med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg,” Matt. 15:8. I neste vers sier han at de tilber Gud forgjeves. De utførte ritualene og fulgte nøye “Talmuds” mange regler som skulle hjelpe dem å lyde ”Torah,” men de forsto ikke hensikten med det de gjorde. I alle butikker var mat som inneholdt hvete dekket over eller fjernet. Nidkjærheten som ble åpenbart for ikke å få i seg gjærbakst var imponerende. Men synden, som symbolet skulle advare imot og gjøre motbydelig, florerte. Avgudsdyrking, handel på Herrens sabbat, egotripping, hissig krangel, demonstrasjon av seksuelt begjær, lommetyver og griskhet var for alle å observere. Men ingen kunne spise gjærbakst. Ja, det er påske og sabbat i Eilat, Israel. Døperen Johannes sa en gang; ”tro ikke at dere kan si med dere selv, vi har Abraham til far,” Matt. 3:9. Slektskap, ætt, folkeslag, rase eller medlemskap, gjør ingen til verken Guds folk eller barn. Det er bare ett bevis på rett gudsforhold. “Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,” Luk. 3:8.

Jesus selv konfronterte de jødiske lederne på samme måte; Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger,” Joh. 8:39. Men han gikk ennå lenger, når han så motivene i deres sinn. ”Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster,” Joh. 8:44.
 
 
 

Påske uten Jesus Vi tilbrakte sabbats formiddag sammen med felles troende fra Ghana og resten av sabbaten på et stille sted. Neste dag ankom vi Jerusalem. Eilats ekstreme hedenskap og verdslighet ble byttet ut med en like nidkjær religiøsitet.Foran klagemuren talte jeg ca. 1500 festkledde og troende jøder innenfor innhegningen. Minst det dobbelte sto utenfor. Ulike jødiske  sekter, retninger og skoler, ikledd sine respektive uniformer, ropte, danset og ba. Deres ledende rabbinere eller messiaskandidater, ble omtrent båret på gullstol, mens ivrige tilhengere løp omkring. Religiøs iver og forventning preget de fleste. Men de ulike retningenes oppskrift på hva som er nødvendig for at Messias skal komme, er forskjellige. Noen mener at hele landet må bosettes, da kommer han. Andre hevder at den muslimske moskeen må rives først. Atter andre forkynner at alle jødenes retninger må bli enige, da dukker Messias opp. Larmen, kaoset, iveren og nidkjærheten er like synlig som i Eilat, men innholdet er annerledes. Men tragedien  er like stor. Ungdommene i Eilat brydde seg lite om den Gud som en gang ga folket frihet fra Egypts slaveri. Resultatet var at de var slaver av den synd Herren ønsket å fri dem fra. Det usyrede brødet de spiste til hvert måltid, forkynte Guds kraft til å gjøre dem til ”nye mennesker,” hvor synd og ulydighet kunne oppleves motbydelig og karakteren forbli ren og hellig. De foretrakk å være gamle mennesker som nøt synden, mens de spiste usyret brød.

Spåkoner med sine  okkulte tarokort og andre hedenske tilbud var å finne flere steder. Men alle var nøye med å spise usyret brød. . Konservative jæder demonstrerer  religiøs iver foran klagemuren.

I de samme trange smugene i Jerusalem, bare noen meter dypere ned, vandret Messias for 2000 år siden. Han kom for å dø for alles synd. Men selv om han ”døde for alle,” 2. Kor. 6:15, tok og tar ikke alle i mot hans frelse. Frelsen realiseres ved at den tas imot, ikke ved at den tilbys. Paulus skriver; ”For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelige Israel og de er heller ikke alle barn selv om de tilhører Abrahams etterkommere,” Rom. 9:6.7. Hvorfor? ”For de snublet over snublesteinen,” Rom. 9:32. Selv om Gud ikke ”har forkastet sitt folk som han tidligere har vedkjent seg,” Rom 11:2, kan han ikke frelse de som ikke aksepterer og tror på Jesus og hans syndeoffer i vårt sted på Golgata kors.

Israels frelse
Når apostelen skriver; ”og slik Paulus definerer. Noen kaller denne bibelske forståelsen ”erstatningsteologien.” Det ville vært riktigere å kalle den nymotens ideen at alle jøder vil bli frelst utenfor bibelens frelsesbetingelse, som en erstatningsfilosofi, siden den tar plassen til bibelens klare lære om dette temaet.

Å ignorere Gud og hengi seg til et verdslig liv i Eilat, gjør frelsen like uoppnåelig som å syde av religiøs iver i Jerusalem, men forkaste Jesus som frelser. Dette folket har et like stort behov for bibelsk frelseskunnskap som mennesker fra alle andre nasjoner. Paulus klare forkynnelse plasserer oss alle i samme båt. Når Jesus sa til de religiøse lederne, ”Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukt,” Matt. 21:43. gjelder den samme påstanden også alle kristne som ikke forstår at en frelse uten frukter (endret liv og karakter) er umulig. Vi kan ikke kalle oss bibeltroende om vi bevisst hopper over budskapet i Matt. 21:43. Vi må legge tradisjoner til side og ta inn over oss at alle Guds løfter til sitt folk, til alle tider, er gitt på betingelse av at løftenes forutsetning aksepteres av de som skal være mottakere av dem. Det samme gjelder derfor alle løftene Bibelen også tilbyr oss. Betingelsene må møtes personlig og individuelt. Det finnes ingen kollektiv frelse i Guds ord. Guds sanne Israel er de som tar i mot Golgatas frelse fra syndens skyld og makt og lyder, lever og forkynner evangeliet.

     JB.