Hva beviser et mirakel ?

Betyr det at en kristen ikke kan finne ut om Gud eller djevelen er opphavet til et mirakel? I så fall er jo muligheten for å bli bedratt absolutt til stede. Guds ord gir flere eksempler på at mirakler kan ha begge nevnte åndsmakter som kilde, men vi håper å kunne vise at Skriften gir nok informasjon, slik at det er mulig å avsløre bedraget. Hvis vi lar bibelen ha ordet, må vi påstå at et mirakel kun dokumenterer at åndskrefter er involvert. Miraklet i seg selv, sier ikke noe om hvilke krefter det dreier seg om. Det er helt andre kriterier som avgjør om vi han knytte miraklet til Den Hellige Ånds gjerning, eller om det er djevelen som bedrar våre sanser.  Jesus og apostlene utførte mange undre og tegn. Ja, bibelen sier at ”disse tegn skal følge dem som tror,” – Mk. 16:17. Deretter nevnes helt spesifikke mirakler. Noen vers senere leser vi at ”ordet ble stadfestet ved de tegn som fulgte med,” vers 20. ”Ja, det kom undring over alle de som var til stede når ”mange under og tegn ble gjort ved apostlene,” Ap.gj. 2:43. Ofte er det nevnt i evangeliene at de tegn og mirakler Jesus utførte, hjalp mennesker til å tro på ham som Messias.

Når tegn og under skjer mens forkynnelsen sier vi er fritatt fra å lyde Herren og Hans lov, påstår Jesus Selv at Han ikke har med miraklene å gjøre. (Se: Matt.7,13-27)

Når mirakler såpass klart er knyttet til Den Hellige Ånds gjerning, er det rimelig å anta at Guds fiende vil prøve å etterligne dem, for da ville han selvfølgelig kunne lykkes i å bedra kristne og føre dem vill. Han kunne f. eks. forårsake mirakler i kristne miljøer, som forkynner falsk og ubibelsk lære. Da kan det være at mange ville betrakte miraklene som bevis på at Guds Ånd er til stede, og at den lære som forkynnes derfor er rett. Ja, djevelen ville være lite smart om han ikke benyttet en slik anledning til å bedra. Og dessverre er han såpass slu og beregnende. Jesus bekrefter det selv; ”For falske – profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, Matt. 24:24. Mk. 13:22. Også i Joh. Åp. sies det rett ut at demoners ånder utfører tegn, Åp. 13:13. 16:14. Men vi har ennå ikke indikert noe om hvordan det er mulig å se forskjell på Guds og djevelens mirakler. Det er neppe trygt å regne med at vi, med våre sanser, er i stand til å oppdage det, hvis vi bare fokuserer på selve miraklet.

Matt. kapittel 7
Nøkkelen til å løse problemet kan vi finne i versene 13-27 i Matt. kap. 7. Her er omtalt aktive, nidkjære, troende, personlige kristne, som på sine møter og samlinger opplever at det skjer mirakler, under og store tegn, når de ber i Jesu navn. Man skulle tro at ingen kunne komme å påstå at disse miraklene ikke var ekte og fra Gud. Det virker da absolutt som om rammen og forutsetningene er til stede, slik at det ville være tåpelig å påstå at djevelen kunne forårsake det de erfarer. Alle vet vi at et menighetsliv som har med seg de faktorene nevnt i disse versene, meget trolig inneholder møter, sang, bibelstudium, bønn, forkynnelse og alt som vanligvis hører med når troende kommer sammen for å tilbe, i Jesu navn. Disse kristne tror ganske sikkert på Jesu korsdød, på hans oppstandelse, himmelfart og på løftene om at han skal komme igjen. De tror uten tvil på og mener seg å ha akseptert frelsen ved tro på Jesus. Hvorfor skulle de eller samles for å tilbe?

Men så kommer Jesus med den sjokkerende informasjonen, at han aldeles ikke kjennes ved disse kristnes tilbedelse, og at han ikke har noe å gjøre med miraklene, tegnene og de kraftige gjerningene som blir utført på deres møter. Selv tror de fullt og fast på at det er Guds Ånd som står bak, særlig siden miraklene skjer nettopp når de tror og ber i Jesu navn. Disse versene inneholder egentlig meget dramatisk informasjon. Kristne som ikke tar dette på alvor, og derfor ikke gjør det de kan for å finne ut hvordan et slikt bedrag kan finne sted, må nesten betegnes som åndelig likegyldige. Hvis dette kapitlet hos Matteus ikke gir oss en ledetråd, slik at vi kan oppdage forskjellen på Guds og djevelens mirakler, er vi til de grader prisgitt tilfeldighetene. Kan Gud virkelig tillate at kristne mennesker blir bedratt på denne grusomme måten? Situasjonen må kalles dramatisk når de, med tilsynelatende oppriktighet, ber til Jesus, mens djevelen besvarer deres bønner med et bedrag.

Løst fra loven
Nevnte vers gir imidlertid en grei beskjed om hvorfor djevelen får lov til å lure disse troende tilbederne. Det står om dem som blir bedratt, at de leser og hører Guds Ord, men de er ikke villige til å gjøre det som står der, vers 26. De mener seg nok å tro, men har isolert fenomenet ”å tro,” fra troens gjerning eller fra den lydige responsen som dokumenterer troens ekthet. Det står også at de har klart å løsrive sitt forhold til Gud fra nødvendigheten av å lyde Guds lov. Dere driver ”med lovløshet,” sier Jesus til dem, vers 23. (gresk; ”anomia.”) Han henviser til sin hellige lov, som disse kristne mener seg ”løst fra.” Jesus sier altså; Bort fra meg dere som med vilje bryter min lov og lærer andre å gjøre det. Den engelske ”amplified” bibeloversettelsen siterer grunnteksten rett ut og skriver;  ”dere som ikke akter på mine bud.” Hvis du legger sammen de to faktorene Jesus selv gir oss som årsak til at han ikke kjenner dem, og ikke har noe med miraklene å gjøre, begynner vi å få et bilde av hva som skjer. 

Hvis vi inkluderer alle de 15 versene som gir oss sammenhengen, (versene 13-27), sitter vi med følgende situasjon. Falske forkynnere, som er utkledd som ekte hyrder, har lurt seg inn i Guds menighet for å bedra de kristne, (versene 15.16.) De forkynner et budskap som sier at veien til Guds rike er bred og porten er vid, (versene 13.14.) Sannheten er den motsatte. De sier at frelsen realiseres ved tro alene, som de tolker dit hen at en kristen ikke behøver å lyde Gud i alt han ber om i Skriften. De leser det som står i Guds Ord, men de gjør det ikke, (vers 26), siden de ikke anser at troens lydighet har noen betydning. I tillegg til dette bedraget, forkynner disse ulvene i fåreham, at en kristen, som er frelst av tro alene, ikke behøver å lyde Guds lov, siden evangeliet setter oss fri fra loven, (vers 23.)

På denne måten er to av bibelens sentrale betingelse for frelse og et rett forhold til Gud fjernet. For det første at ekte tro bare kan bekreftes ved lydighet. Og for det andre at frelsens mål er å tilgi synd (som er å bryte Guds lov) og å bringe mennesker i harmoni med denne loven.
 

Falske hyrder
De falske ulve/hyrdene (vers 15), lurer sine menighetsmedlemmer til å akseptere en gjerningsløs tro (vers 26), og et lov-løst gudsforhold, (vers 23). Da er ikke troen lenger bibelsk og frelsen er heller ikke den Bibelen tilbyr. Selv om de kaller sin forkynnelse ”kristen” og “evangelisk,” har den faktisk ikke noe med verken Bibelen eller Kristus å gjøre. Men kjernen til problemet er ikke denne forfalskningen i seg selv, men det faktum at de meget godt vet hva Bibelen lærer, men synes ikke om det som står der. (De hører/leser/vet, men gjør det ikke, vers 26.) Bibelen sier at når mennesker ikke tar imot kjærlighet til sannheten, sender Gud dem en villfarelse, som gjør at de tror løgnen, 2. Tess. 2:10.11.

Nå begynner vi å kunne forstå det vi leser i Matt. kap. 7. De falske forkynnerne lærer at lovlydighet ikke er nødvendig for frelse. De påstår at vi er løst fra loven og at frelsen er ved ”tro alene,” tolket å bety en tro uten troens lydighet. Jesus sier at denne forkynnelsen representerer en bred vei som fører til fortapelse. Han ber oss også vokte oss for disse utkledde, falske forkynnerne. Vi må ikke la oss bedra av alt det fine de måtte si, men kun se på fruktene av deres lære, (versene 16-20). Og fruktene er selvfølgelig en kristendom hvor lydighet og gjerning bli nedtonet og en frelse hvor Guds lov neglisjeres. Jesus sammenligner denne teologien med det å bygge et hus på sanden uten å ha en fast grunnvoll, (versene 26-27.) ”Huset” (gudsforholdet eller kristenlivet), vil selvfølgelig falle (ramle sammen) når stormene, prøvelsene, uværet, vanskelighetene og forfølgelsene kommer, siden det ikke er basert på et forhold og erfaringer, som har formet karakteren etter Guds lov og vilje. 

Med en lære som på denne måten er bred nok til å romme alle salgs ubibelske ideer og et fundament som ikke er klippegrunn, har djevelen et lett spill. Gud tillater at de tror bedraget, siden de egentlig vet hva bibelen sier, men ønsker en lettere og bredere frelsesvei enn den Jesus kjøpte for oss på korset. Han døde nettopp fordi loven ikke kunne settes ut av kraft. De lærer at vi er løst fra å måtte lyde den. Når de ber om tegn og mirakler i rammen av en ”lovløs teologi” er det den Lovløse, (2.Tess. 2:8.9.), som svarer deres bønner, og Gud tillater det. Det er vår kjærlighet til Bibelens sannheter som avgjør hvem som skal svare på våre bønner. Djevelen utfører tilsynelatende mirakler og under, og de som tilber, tror det er Jesus som gjør det, siden de ber i hans navn. Men egentlig ber de ikke i hans navn. De bruker eller misbruker hans navn, men de er ikke villige til å lyde ham og ta imot kraft til å elske hans lov. Det er ikke noe magisk ved navnet. Tusener av mennesker heter Jesus, siden det var og er et vanlig egennavn. Det er det han var, er, sier, vil, lærer og ønsker som er viktig. Du kan ikke be i Jesu navn og samtidig ikke være villig til å tro det han sier. Da tror du ikke på navnet, som jo representerer personen som bærer det og vedkommendes karakter.

Konklusjon
Hva beviser altså et mirakel? Kun at en åndsmakt er i aktivitet. Hvordan skal vi finne ut hvilket makt? Se på fruktene. Er forkynnelsen slik at mennesker løfter Guds lov høyt og ber om kraft fra himmelen til å lyde den, eller sies det at vi er løst fra loven? Påståes det at kjærlighet til Guds lov skaper legalisme og en lovisk teologi, vet du med en gang at læren er ubibelsk. Hvis kjærlighet til Gud og mennesker settes opp mot (som kontrast) til kjærlighet til Guds lov, behøver du ikke være i tvil. Fokuseres det samtidig på mirakler, under og tegn i rammen av en ”tro alene” kristendom, behøver du ikke mer informasjon for å vite. Medlemmer av slike menigheter må du med kjærlighet og alvor søke å lede til nytt lys. Hvis du møter kristne miljøer med en klar mirakelfokusering, men sammen med en teologi lik den Jesus advarer mot i Matt. kap. 7, bør du være våken og ta dine forholdsregler. Gud ønsker ikke at vi skal bli bedratt, og har gitt oss nok informasjon slik at vi kan prøve åndene.
                                                                                                                                              JB.