Tanker om tiden

Fantasier og forventninger om år 2000.

 Grensen mellom virkelighet og fantasi er liten. Menneskesinnets evne til å gjøre forventninger til objektiv sannhet er tilsvarende stor. Vi har for litt siden feiret enda et årsskifte, og ikke få kristne så fram til at Gud selv skulle markere overgangen på dramatiske måter. I USA var det mange konservative kristne som hadde sugd til seg ideer fra et paranoid høyrepolitisk miljø som var sikre på at årsskiftet skulle forårsake både statskupp og ekstreme politisk tiltak. Mange av dem hamstret mat og bensin, gravde seg tilfluktsrom, og kjøpte våpen for å kunne beskytte seg selv. 

Noen av de sentrale personene som hadde gitt dem ideene som skapte slike forventninger, som for eksempel Linda Thomsen, har latt seg avfotografere i kamuflasjeuniform med løftet maskinpistol. 
Denne gruppens litteratur beskriver en framtidig situasjon hvor russiske, tyske og andre Nato-tropper er sentrale samarbeidspartnere med CIA for et stats-kupp i USA. Ved å blande kult-politiske fantasier med bibelske profetier, får vi meget unyanserte og villedende ideer om hva som ligger foran oss. Bibelen forteller at det er en samlet kristenhet, som har forkastet Guds Ord og Guds lovs gyldighet, som kommer til å være Guds barns store og synlige fiende i den siste tid. Ut fra den ideologi de forfekter, tror vi at det nettopp er de høyre-politiske og kvasi religiøse gruppene, som nå kjemper for religiøse lover og ”et fritt og våpenbærende USA,” som kommer til å være de ekstreme aktørene i å oppfylle bibelens profetier, og forfølge de som holder seg til Guds bud og har Jesu tro. 

Ideen til de omtalte gruppene er at trofaste, og frihetselskende amerikanere, må være engasjerte i en gerilja krig, hvor fiendebildet er videreført fra den politiske situasjonen som rådde mot slutten av andre verdenskrig, og under den kalde krigen som fulgte. Mange kristne i USA har latt seg begeistre av disse framstillingene, og har flettet scener fra Åpenbaringsboken inn i denne rammen. Det var fra disse miljøene at skrekk-scenariene ble produsert i forbindelse med år 2000 skillet, godt blandet med data-produsentenes, (ikke ekspertenes), bekymringer for pc-problemer ved datoskillet.

Jødene hadde laget seg Messias forventninger som gjorde at de tolket Jesu første komme i lys av, og som svar på, sin egen nasjonale og verdslig/politiske situasjon. På samme måte gjorde og gjør mange høyreorienterte kristne i USA det samme knyttet til forventingene om Jesu annet komme. Balansert lys over de hendelser bibelen forteller vil finne sted i den siste tid, kommer neppe fra den fanatiske og halvreligiøse høyregrøfta i amerikansk politikk. 
 

Framtidens hendelser

Det vi tror kommer til å skje, når vi betrakter endetiden i lys av profetiene i Daniels bok og Åpenbaringsboken, er at religiøse lover vil bli vedtatt i USA. Disse lovene gjør at bibeltroende kristne blir fratatt retten til å tilbe etter sin overbevisning. I stedet påtvinges de en tilbedelse med et ubibelsk innhold. Men denne konflikten vil ikke være mellom de kristne og verdslige myndigheter. Det er ikke hedenskapet og kristendommen som er aktørene, men en falsk kristendom kontra den ekte. Striden vil være mellom en stor kristen/religiøs maktallianse, og de som vil vise sin allianse og lojalitet med himmelens Gud og hans vilje og lover. På nåværende tidspunkt er det faktisk den religiøse høyrefløyen i amerikansk politikk som roper høyest for nettopp å få slike religiøse lover vedtatt. 

En kaotisk og potensielt truende verdenssituasjon vil samle de religiøse grupperingene i et kollektivt samarbeid, hvor lover blir vedtatt som gjør at en liten minoritet, som ønsker å følge Guds Ord, blir den erklærte fienden. Johannes Åpenbaring forteller oss at de som til slutt kjemper mot dem som velger å følge, lyde og tilbe himmelens Gud, er troende som tilber en makt de regner med er fra Gud, men som vil vise seg å være fra djevelen. Og de kommer til å være mange. ”Hele verden… alle som bor på jorden…” er kraftige uttrykk. Det står om dem at de ”tilber” og ”følger,” Åp. 13:3.4.8. Deres fiender blir de som er villige til å holde seg til Guds lov og vise sin lojalitet mot Ham, og ikke følger og tilber ”dyret,” som resten av kristenheten og religionene underkaster seg. 
 

Fiktivt årtusenskille

Men for å gå tilbake til temaet ”tanker om tiden.” Nå er det bare slik at siste årsskifte aldeles ikke var noe årtusenskifte. Ingen som har studert temaet med et minstemål av seriøsitet, har gitt inntrykk av at dette representerte et reelt skifte fra et årtusen til et annet. Overgangen til vår kalenders år 2000 er aldeles ikke innledningen til 2000 år etter Jesu fødsel. Kalenderen opererer med flere års feilmargin. 
Sannsynligvis fant skiftet sted for ca. 4 år siden, men det var og er stor enighet blant fagfolk om at det i hvert fall ikke var nå.

Men så må det også tilføyes at dette spesifikke datoskiftet, om det har vært eller kommer, ikke utgjør en viktig begivenhet i noen av bibelens profetier eller forutsigelser. Mennesker og djevler kan nok forårsake diverse sprell i forbindelse med en slik overgang, om ikke annet for å framskynde sine ulike mål og benytte seg av manges fiktive forventninger, men bland ikke Gud og hans ord inn i det. 

Det faktum at vi har vært i en vond og syndig verden lenge nok og at Guds menighet til og med kan ha forårsaket en utsettelse i stedet for å framskynde Herrens komme, 2.Pet.3:12, er en observasjon som selvfølgelig står på egne bein. Tegn i tiden som Guds Ord åpenbarer, både innen det kristne landskapet og i verden, tyder på at Jesus snart kommer igjen. Selv om 6000 år på en klode dominert av synd er mer enn nok, er den presise overgangen til et år 2000 ikke inkludert i bibelens kjennetegn.
 

Den søte juletid.

En annen «tanke om tiden» som kan oppleves aktuell å nevne, er vår kristne kulturs strabasiøse og omfattende julefeiring. Jesu fødsel i Betlehem er etter sigende begivenhetens opprinnelse. Uten tvil blir selv de mest hardbarkede ateister og agnostikere litt ”småkristne” og åndelig emosjonelle, når barnestemmer synger kjente julestrofer. Men igjen ser det ut til å være et ganske stort sprik mellom realitet og antakelse. Atter engang må det hevdes at ingen som har brydd seg om å granske dypere enn å synse, tror at Jesus ble født i desember måned. De som har besøkt Betlehems marker sent i desember har nok undret seg litt over at snøstorm og bitende kuldegrader harmonerer dårlig med hyrdene på marken og grønt gress.

Jesus ble sannsynligvis født om våren. Denne teorien passer godt med en rekke andre hendelser og dateringer i evangeliene. Desember 24/25 har i sannhet intet med Jesus å gjøre. Datoene ble feiret lenge før Jesu tid og ble adoptert av etterfølgende hedenske religioner. Påvirket av Guds Ånd advarte profeten Jeremia 600 år før Kristi fødsel mot en hedensk skikk som utviklet seg til å bli vårt juletre. ”Så sier Herren. Lær dere ikke opp i hedningefolkenes vei…. Noen hogger seg et tre fra skogen… former det med øksen… De smykker det med sølv og gull. De fester det med nagle og hammer, så det ikke skal falle.” Jer. 10:2-4. I Guds øyne var dette avgudstilbedelse som demonstrerte forkastelse av den sanne Gud.

Julen ble ikke en nasjonal helligdag i USA før i 1870. Protestanter som flyktet fra religiøs forfølgelse i Europa, visste godt at denne skikken kom fra det hedenske Roms feiring av «Saturn,» kamuflert som Jesu fødselsdag. 
Ikke ødelegg den koselige og tradisjonsrike julefeiringen på en så grusom måte, vil noen si. Vi ødelegger den ikke. Vi skriver bare hvor tradisjonen kommer fra og hva den symboliserer. Det er i så fall en illusjon som blir ødelagt i møte med virkeligheten og det kan av og til være nyttig. Selv om mange nok har sluttet å tro det, har faktisk det objektive en egenverdi.

Alle de viktige hendelsene i bibelen er datert med stor nøyaktighet. Gud ville at de skulle huskes. Jesu fødsel er et unntak. Guds Ord presenterer ikke denne hendelsen som noe å fokusere på. Hvorfor? Kanskje fordi alle de hedenske religionene som Guds motstander djevelen klarte å produsere, alltid vektla og feiret avgudens fødselsdag. Gud ønsket å beskytte sitt folk fra å falle i den samme fellen. Jesus kom incognito inn i denne verden. Stille og rolig vokste han opp i en liten og langt fra velstående familie. Det viktigste ved hans liv og misjon var ikke å sitte på tronen i et hoff omgitt av gull og tjenere. Han kom for å være en tjener og for å demonstrere en total overgivelse til sin Far, samt å utvikle og bevare en fullkommen karakter. Det var Guds Sønns rene liv som gjorde at hans død ødela djevelens planer. Det er Jesu død og hva det betyr for oss Gud vil vi skal huske. Det er sannheten om at vår synd kan tilgis og at Den Hellige Ånd kan bevare oss fra fall som er Golgatas budskap. Korsets sentrale evangelium er at mennesker faktisk kan skilles fra sin synd. Siden synden skal ødelegges og mennesker frelses må de to skille lag.

Julen er blitt verdens mest utspekulerte unnskyldning for å bryte det første av Guds ti bud. Det er mulig at «glade jul, hellige jul, jeg er så glad hver julekveld og et barn er født,” etc. vil lyde litt hult når nevnte årstid om noen måneder igjen dukker opp. Glem ikke at Herren selv i sitt ord ser meget alvorlig på feiring av hedenske symboler. 

Som noen har sagt på engelsk; «Don’t try to keep Christ in ‘Christ’-mas. He was never there.»

Uansett hvor mye vi prøver å plassere Kristus i en hedensk tradisjon som har sin opprinnelse og sin hensikt i å feire og tilbe Satan, blir ikke skikken av den grunn bibelsk eller kristen.
                                                                                                                                  JB. 
 



opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 27 (8. årgang 1/2000)
http://www.barukmedia.com/mvv