Den dagen frelsen kom
Da sa Jesus; "Sakkeus, skynd deg og komme ned, for i dag må jeg være i ditt hus
 I et tidligere nummer av nyhetsbrevet skrev vi om den unge og rike rådsmannen som møtte Jesus og gikk bedrøvet bort. Hvis noen har innbilt deg at alle som kommer til Jesus blir lykkelige, tar du feil. Det Jesus tilbyr blir aldri en realitet i et menneskes liv før tilbudet blir mottatt. Og det er det mange som ikke gjør. Noen raser mot Jesu tilbud. Andre flykter fra det eller omdefinere det slik at det skal bli mindre personlig. De vil helst ha en uforandret karakter med en svært aktiv syndig natur i sjefsstolen, men likevel kunne kalle seg kristne. Rådsmannen er i så måte i godt selskap. Jesus ba ham ikke om å gi fra seg alt han eide slik at han måtte bli en tigger. Han ba ham kun om å ta imot kraft til å lyde det første av Guds ti bud. “Du skal ikke ha andre guder enn meg,” 2.Mos. 20:3. Eller som jødene selv sier det; “Hvis du virkelig forstår at Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av fra landet Egypt, ut fra trellehuset, så vil du ikke ha andre guder enn meg.” Med denne forståelsen kan vi se at lydighet blir en lyst fordi karakter og holdning er endret. De fleste protestanter aksepterer ikke at troen på og samfunnet med Jesus kan forårsake et slikt mirakel.

Et møte med Jesus.

I dette artikkelen skal vi betrakte en annen rik mann som møtte Jesus. I sin kommunikasjon med den rike rådsmannen måtte han si; “Du mangler fortsatt èn ting,” Luk. 18:22. Personen vi nå skal forholde oss til fikk en helt annen respons fra Jesus, nemlig; “I dag er frelse kommet til dette hus,” Luk. 19:9. Hvorfor ble resultatet av å møte Frelseren så forskjellig for de to? Svaret skal vi prøve å finne.

Hendelsen utspant seg trolig uken før påske i år. 31. Jesus var på vei til Jerusalem og gikk derfor gjennom byen Jeriko. Sakkeus var overtoller. Grunnspråkets “architelônês” oversettes best med skattesjef eller leder for tollavdelingen. Forstavelsen “archi” betyr “den øverste” eller “sjef.” En parallell er “archi-ereus” som betyr øversteprest. Uten tvil hadde Sakkeus lenge holdt øye med Jesus. Stillingen han var betrodd krevde nok at han fulgte nøye med i det som fant sted i provinsen. Jeriko lå ved handelsveien mellom Perea og Jerusalem, ved Jerikos grense, i et rikt landskap som var omgitt av store palmelunder og bambusskoger. Den rikdom Sakkeus hadde tilegnet seg hadde han fått både ved rett og urett.

Lengsel etter renhet.

Vi kan videre anta at det som skjedde med overtolleren denne dagen ikke var resultatet av en impulshandling. En gjennomgripende karakterendring hvor grunnleggende holdninger forandrer seg, kommer vanligvis ikke av tilfeldigheter. Mannen hadde lenge vært plaget av dårlig samvittighet på grunn av at han ikke fulgte det lys han hadde fått. Ofte snøt han mennesker og tok langt mer i toll enn regelverket tillot. Systemet regnet med at tollerne selv bestemte sin lønn eller provisjon, men praksisen å være smart, “sno seg” og ha “spisse albuer,” ble etter hvert vane og tradisjon blant tollerne. Likevel visste Sakkeus meget godt at det han gjorde var galt i Guds øyne. Det er mulig at han i egne tanker lenge hadde unnskyldt og forsvart seg selv med at alle som hadde mulighet til det, beriket seg på andres bekostning. Å la miljøet du er i bestemme hva som er synd eller ikke kan nok være lettvint, men det blir nesten alltid galt. 

Andre menneskers atferd ble målesnor for hva som var akseptabelt. Enhver som faller i den samme grøften og derved slutter å la Guds Ord være norm og standard, ødelegger selve fundamentet for et rett gudsforhold. Sakkeus var kommer til et punkt i sitt liv da endring var helt nødvendig for at han skulle kunne fortsette å fungere som et normalt menneske med et minstemål av integritet. Det hver dag å gå på akkord med egen samvittighet hadde undergravd mulighet til både selvrespekt og selvaktelse. Før han møtte Jesus hadde han nok alt bestemt seg for at resten av hans liv måtte ha et annet innhold. 

Skynd deg og kom ned.

Da Sakkeus fikk vite at Jesus var på gjennomreise, forlot han sitt arbeid og søkte å komme nær ham. Men siden han var liten av vekst, valgte han å klatre opp i et tre for å kunne se Jesus. I vår bibel kalles treet et morbærtre. Det var egentlig et sykkamor tre. Dette navnet kommer fra “sukon” (fiken) og “morea” (morbærtre.) Dette treslaget er et hybrid hvor bladene ligner morbærblader og frukten har en viss likhet med fiken. Et helt korrekt navn  ville være et sykkamor-fikentre. På visse årstider kan bladverket være så tett at det ville vært mulig å sitte i et slikt tre uten å bli sett av noen. Men det kan tenkes at Sakkeus var langt mer opptatt av selv å se enn at andre skulle oppdage den ærverdige overtolleren klatrende i et tre.
 
Hvis hans mål var å være anonym, lyktes det ikke for Jesus kjente til både hvor han var, hva som bodde i hans hjerte og hans navn. Ingen har ennå klart å skjule seg for Jesus. Han finner de som er oppriktige og ønsker himmelens tilbud slik at de kan blir andre mennesker ved Den Hellige Ånds kraft.Det står i bibelen at da Jesus kom nær treet så han opp, festet blikket på overtolleren og sa; “Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må jeg være i ditt hus,” Luk. 19:5. Grunnteksten sier faktisk “må jeg.”
Ved den gamle veien til Jeriko, som trolig Jesus brukte

 I Jesu prioritering er alle anledninger til å nå mennesker med frelsesbudskapet, noe han må. Hvordan er det med oss? Paulus sa det slik; “for Kristi kjærlighet tvinger oss,” 2.Kor. 5:14. Da Jesus og disiplene var på vei til Samaria, står det at han “måtte dra gjennom Samaria,” Joh. 4:4. Det måtte han aldeles ikke, siden veien de valgte var både uvanlig og risikofylt. Men siden Jesus hadde planlagt et møte med et menneske som var trett av sin synd og lengtet etter frelse, måtte han likevel.

Tollere og Syndere.

Sakkeus kom seg lynfort ned fra treet og det står at han “tok imot Jesus med glede,” Luk. 19;6. Men de som så på det som skjedde var mindre fornøyde. Det står at de alle klagde og sa, “Han har tatt inn som gjest hos en syndig mann,” Luk. 19:7. Egentlig er det vel ingen - verken da eller nå - som denne definisjonen ikke passer på. Kan du se hvor lite av Jesu misjon folket forsto? Ved en annen anledning sa de religiøse lederne til Jesus og disiplene; “Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere,” Luk. 5:30. Tenk om alle kristne ville huske Jesu svar; “De som er friske, har ikke bruk for lege, men de som er syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse,” vers 31.32. 
De misfornøyde visste godt at Sakkeus var en mann med mye uoppgjort i sitt liv. Derfor likte de ikke at Jesus valgte nettopp han som sin vert. 

Dette er forresten den eneste gang bibelen forteller at Jesus inviterte seg selv hjem til noen. Likevel kan hver eneste av oss ha den samme erfaringen. Betingelsen er ikke knyttet til hva du har gjort og vært som bryter med Guds prinsipper. Det er din holdning til dine nederlag som teller. Hvis du lengter etter frihet fra syndens skyld og makt kan du regne med å høre; “skynd deg ..for i dag må jeg være i ditt hus.” Sakkeus glemte sin status og rang i samfunnet. Jesus hadde gjort alle oppmerksomme på at den lille og upopulære skattesjefen hadde gjemt seg i et tre. Det er vel ikke utenkelig at det var mennesker til stede denne dagen som selv var blitt overrumplet av den nidkjære tolleren som hadde gjemt seg for å ta noen på fersk gjerning når de prøvde å smugle noe som egentlig skulle fortolles. “Jasså, det er der han sitter, den sniken,” tenkte kanskje noen, da Jesus ropte på ham.

Sakkeus klatret fort ned og var lykkelig. Hans store ønske var å få “se hvem Jesus var,” Luk. 19:3. I sin villeste fantasi hadde han ikke tenkt seg at dagen skulle få et slikt innhold.

Hvordan står det til med din holdning når du ser at Jesus gjør noe for de du har ansett lite verdige himmelens gunst? Plager det deg at Jesus ofte stiller opp for de som blir uglesett av de religiøse systemene? Blir du frustrert når Herren bruker, arbeider gjennom og anvender som sine talerør de menneskene du har gjort deg ferdig med? Holdninger formidles og livsprinsipper synliggjøres i denne bibelske historien. Alle må selv finne sin egen plass i det ideologiske landskapet. Alle kan ved Guds hjelp ha den samme erfaring Sakkeus fikk. Alle kan også velge å tenke, føle og identifisere seg med folkehopen. Valget er fritt da som nå.

Han søkte de fortapte.

Jesus var lite opptatt av sitt rykte. Han gikk dit mennesker hadde behov for evangeliet. La ham være ditt eksempel i så måte. Søk de fortapte og la himmelen ta vare på ditt rykte. De som syntes om å baktale og sitte godt plassert som aktører i rykteflommen hadde travle dager når Jesus var i nærheten. To tusen år senere er det framdeles de religiøse miljøene som finner størst behag i den samme uhellige aktivitet. I mitt arbeid som sjelesørger møter jeg hendelser så groteske at en verdslig og ond verden umulig kan konkurrere. Selv om mennesker går til grunne og skades og mange skriver seg på ventelisten til evig fortapelse ved sin stygge atferd og djevelske holdninger, er det likevel Gud selv som lider mest. Når bekjennende kristne ikke verdsetter tilbudet om en ny fødsel og en endret karakter må det såre Frelseren enormt. Han døde jo nettopp for å frelse oss fra våre synder. Både fra syndens skyld og makt. Når frelsen ikke lenger regnes å være fra synd, hva frelses vi da fra? 

Men nå kommer vi til den mest spennende delen av møtet mellom Jesus og Sakkeus. Etter at folkemengden åpent hadde anklaget Jesus og offentlig kalt Sakkeus en syndig mann, får vi virkelig vite hva som bor i overtollerens hjerte og sinn. Hvis han hadde begynt å forsvare seg og benekte sin synd, ville denne beretningen hatt lite å gi oss. Det ville i så fall blitt en parallell historie med beretningen om den rike rådsmannen.

Anger og bekjennelse.

Å hvor ofte mennesker som blir konfrontert med sitt svik tar igjen, benekter og forsvarer seg. Bibelen sier at ; “Da sto Sakkeus frem og sa,” Luk. 19:8. Før vi ser på innholdet av tollerens tale, skal vi merke oss at han “sto fram og sa.” Han hvisket ikke i Jesu øre. Han sa det ikke da de var kommet inn i overtollerens private hjem eller som skriftemål i en mørk krok. Ikke før hadde Sakkeus børstet av seg bark og støv etter klatreturen og anklagen ble ropt ut av flere av de som var samlet, snudde han seg mot folkemengden for å fortelle dem noe. Hans vitnesbyrd var åpent og frimodig. De som satte ord på beskyldningene fikk øyeblikkelig vite, av Sakkeus selv, at anklagene var sanne. Det var nesten som om han sa; “Det er sant at jeg har vært en bedrager, kjeltring og tyv. Jeg erkjenner min synd.” 

Oppgjør.

Ordene han benyttet var; “Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, så gir jeg tilbake fire ganger så mye,” Luk. 19:8. Uttrykket “hvis jeg har tatt noe fra noen,” betyr ikke det vi ofte ville legge i en slik uttale. I vår språkdrakt kan “hvis jeg har gjort noe galt ber jeg om tilgivelse” være en flukt fra oppgjør. Budskapet kan være at jeg vet ikke selv om noe å bekjenne, men om andre skulle være misfornøyd med meg er jeg storsindig nok til å beklage det for deres skyld slik at de kan få sjelefred. Det Sakkeus sa ville fra grunnteksten vært bedre oversatt med; “De ganger jeg  har...” Sakkeus erkjente sin skyld og bekjentgjorde straks sin vilje til oppgjør.
Bli med på et lite tankeeksperiment. Hva om Sakkeus hadde bekjent at Jesus var Messias. Erkjent at han selv var en synder. Tatt med Jesus hjem og gitt han et godt måltid. Lyttet andektig til hva enn Jesus hadde å si, men ikke sagt at han var villig til å gjøre opp og avstå fra sin synd. Ville da Jesus kunne sagt; “I dag er frelse kommet  til dette hus?” Mange, ja de fleste kristne ville svart bekreftende på dette spørsmålet. Flere vi vet om ville til og med sagt at han ikke en gang hadde behøvd å erkjenne sin synd, men “bare tro” - at Jesus er Messias.

Uansett hva populære forkynnere sier, påstår vi at frelsen Jesus ønsket å gi Sakkeus og ønsker å gi oss alle, ikke ville blitt en realitet om det nevnte hadde vært responsen. Hva om Jesus hadde møtt Sakkeus tre uker senere og tolleren da hadde ombestemt seg og ikke gitt tilbake det han hadde frarøvet andre. Ville frelsen Jesus erklærte tre uker før da vært gyldig? Med Bibelen som utgangspunkt, må vi svare nei. Sakkeus ville da ha forkastet frelsens betingelse og gått ut av et frelsende forhold. 

Sakkeus handlet på sin tro og valgte å gjøre noe med sin overbevisning. Hans vilje til oppriktighet ble møtt med kraft fra himmelen til handling. Ved at troen ble oversatt til handling og gjerning, kunne Jesus si at frelse fra synd ble gitt og tatt imot. Tro uten lydighet er en død eller ikke-eksisterende tro.

Tro og gjerning.

“Men vil du vite, du tankeløse menneske, at troen uten gjerninger er død,” Jak. 2:20. (grunnteksten sier “ubrukelig” eller “livløs.”) “Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro,” Jak. 2:24. I tillegg til å bekrefte frelsens virkelighet for den angrende tolleren, sa Jesus også; “For også han (Sakkeus) er en Abrahams sønn,” Luk. 19:9. Hvorfor? Var det fordi han tilhørte Abrahams ætt, siden han var jøde? Eller var det fordi han var omskåret? Nei, det var fordi han hadde Abrahams tro som alltid leder til troens gjerning. “Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger,” Joh. 8:39, sa Jesus ved en anledning til Fariseerne. Han sa ikke “hvis dere hadde Abrahams tro.” Han sa; “Abrahams gjerninger.”

“Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret? Ser du at troen virker sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene?” Jak. 2:21.22. I det neste verset står det; “Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han ble kalt Guds venn,” vers 23. Hva besto altså den tro i som rettferdiggjorde Abraham? Jo, troens handling og gjerning. Det var også troens gjerning som brakte frelse til Sakkeus. Tro alene i betydning tro uten troens lydighet eller troens gjerning har aldri og vil aldri frelse noen. 

Sakkeus ble frelst fordi han adlød evangeliets betingelse for frelse. Men er ikke lydighet legalisme? vil noen si. Kjære menneske! Det er jo noe Jesus gjør i og med den kristne som beskrives her. Hvordan kan det være legalisme? Er Jesu gjerning i oss legalisme? Når Den Hellige Ånd i den nye fødselen forandrer tanker, følelser, motiver og prioritering, hva har det med legalisme å gjøre? Når kjærlighet tar hatets plass, ydmykhet vokser fram i stedet for stolthet og mildhet uttrykkes der hissighet dominerte, hvordan kan det kalles legalisme? 

Det er trist å måtte skrive det, men vi har all grunn til å tro at 9 av 10 kristne er dypt uenig med Guds Ord på dette viktige området. Du og jeg kan ved Herrens hjelp velge oss ut av denne triste statistikken og i stedet akseptere bibelens betingelse for frelse fra synd. Alle kan høre fra Jesu munn; “I dag er frelse kommer til dette hus.” Ja, jeg tror Frelseren har dette tilbudet til alle mennesker på denne kloden. Men kun de som gjør som Sakkeus, og møter frelsens betingelser kan oppleve erfaringen. Tilbudet om Jesu frelse er ikke frelsen. Mottakelsen er.                                          JB. 
 


opp
topp

 
 
 
Mens Vi Venter - Nr. 26 (7.årgang 4/1999)
http://www.barukmedia.com/mvv