En nyere organisasjon innenfor Den katolske kirke er Opus Dei. Vi siterer fra boka: People of God The Struggle for World Catholicism av Penney Lernoux: Dette er et hierarkisk oppbygget samfunn som praktiserer en form for tankekontroll. Opus Dei’s interne dokumenter og vitnesbyrd fra tidligere medlemmer viser at organisasjonen følger en bevisst strategi om å hemmeligholde medlemskap, hierarkiske posisjoner, ritualer og regler.  Den hemmelige 479-punkters grunnloven som styrte organisasjonen fra 1950 til 1982 og sannsynlivis fremdeles er den gjeldende regel, er en blåkopi av et pyramidesamfunn på sitt værste og styrt av Escriva og hans prester.

Erkebiskop Stepinac og Ustashileder Ante Pavelic

 Opus Dei er en effektiv maskin for å oppnå verdensmakt. Opus Dei hevder at i ulike land influerer den 487 universiteter og høgskoler, 38 presse- og reklamebyråer samt 12 film og distribusjonsselskaper.
Escriva er tilhenger av at alle underlegger seg en åndelig autoritet som står over dem i hierarkiet. Dette oppnår han ved å hevde at alle trenger en åndelig leder for å kunne overgi deg i lydighet. Gjennom ukentlige skriftemål, fortrolige samtaler m.m., mottar medlemmene instruksjon på alle områder av livet. En slik underkastelse til et hemmelig hierarki har alltid vært farlig for medlemmene og for religiøs og menneskelig frihet.
Etter stifteren Escivas død, arbeider paven nå for at han skal bli kanonisert (gjort til helgen).
 
 

Da Pave Johannes Paul II besøkte det katolske Kroatia for en tid tilbake, var høydepunktet saligkåringen av kardinal Alojzije Stepinac. 
Saligkåring er et mellomledd mot kanonisering eller helgenkåring. En slik æresbevisning illustrerer Vatikanets villighet til å ignorere sannheten og omskrive historien til å passe inn i deres agenda. Stepinac var erkebiskop i Zagreb under den andre verdenskrig. 
Da Hitler erobret Jugoslavia, satte han opp en regjering hvor Tyskland kunne trekke i trådene (slik som Quisling-regjeringen i Norge). Denne regjeringen ble kalt Ustachi og ble ledet av den romersk katolske Ante Pavelic. Hans første mål ble å få et etnisk og religiøst rent romersk katolsk Kroatia.
Den største gruppen som var i veien for at  dette målet kunne nås, var 2 millioner mennesker som tilhørte den ortodokse kirken, Dernest var det en stor gruppe  jøder, sigøynere og noen protestanter. Lederne regnet med at de ville drepe en tredjedel, omvende en tredjedel til den katolske kirke og jage resten ut av landet. I de følgende år effektuerte de sin plan og rundt 700.000 mennesker ble slaktet ned, begravd levende, slått i hjel med økser, sag og andre instrumenter. De ble hengt opp på påler eller kastet i elver og vann. Tusenvis konverterte til katolisismen for å unngå forfølgelsene og mange klarte å flykte. Den dagen Hitlers regime var over, var det ingen jøder igjen i Kroatia og svært få av de andre minoritetene.
Gjennom hele denne tiden ga biskop Stepinac sin velsignelse til Pavelics etniske rensning og hans aksjoner mot de annerledes troende. Bilde av biskopen figurerer til stadighet sammen med regjeringen. Det finnes uttallige bilder av katolske geistlige som deltar i blodsutgytelsene.
Regjeringssjefen Pavelic ble gitt asyl i Vatikanet og fikk deretter reise til Argentina. Senere kom han tilbake til Europa hvor han de siste årene av sitt liv bodde i et fransiskanerkloster. Takket være Den katolske kirke, slapp han  rettergang for alle sine krigsforbrytelser og massakre på uskyldige mennesker.