Grant R. Jeffrey heter en mann som nettopp utkom med en bok i Norsk oversettelse fra Hermon forlag. Boka bærer tittelen ”Guds egen signatur” og inneholder støtte for Bibelens troverdighet.

Det står selvfølgelig mye interessant i boka, men det er vanskelig å vite hva en kan stole på. F.eks nevnes ingen dokumentasjon på at det bygges en hovedvei som klargjøres til kongene fra Østen.

I kap. 3 i boka omtales noen gamle Sinai-inskripsjoner som skal bevise at israelittene vandret rundt på Sinaihalvøya i 40 år.

Inskripsjonene er funnet i Wadi Mukkateb på den østlige del av Sinaihalvøya for over 100 år siden, og skal i detalj beskrive utvandringen fra Egypt.

Det blir hevdet at inskripsjonene er i et fremmed språk, et slags hebraisk med en viss likhet med gammel egyptisk. Inskripsjonene er fra Mose tid, hevdes det. 

Ikke nok med det, inskripsjonene omtaler etter sigende alle hendelsene på veien ut fra Egypt, før og etter oppholdet ved Sinaifjellet.

Beskrivelsene er detaljerte og samstemmer med Bibelen.

Det er også funnet egyptiske hieroglyfer m.m. Tolkningene av inskripsjonene refererer til forskere på 1700 og 1800 tallet. Bakerst i boka er det fotografier som viser de ulike inskripsjonene med oversettelse av hva som står der.

De proto-kaananitiske skrifttegn

Hva er så hva i ”skriftens dal” som stedet kalles. 

For det første så er det riktig at det er funnet skrifttegn fra tiden omkring Israels utvandring. Skriften er lik den som ble brukt andre steder i Kaanaan. Den er derfor kalt proto-Canaanite. Skriften er blant de eldste i verden og er egentlig ikke en skrifttype, men mer pictografiske tegn. (tegninger som skal beskrive en bokstav, den første i ordet, se fig.1). Gamle egyptiske hieroglyfer er også pictografier, men hvert tegn forestiller et helt ord. De pictografiske tegnene funnet ved på Sinaihalvøya er derimot et alfabet, hvor bildene betyr den første bokstaven i ordet som bildet skal forestille (som en rebus). Dette er det første steget mot et fullstendig alfabet. Sammenligner man med senere skriftspråk fra for eksempel Israel, kan man tydelig se at skriftspråket nå har utviklet seg fra pictografene til bokstaver, de utviklet seg også til fønikisk og andre språk i Midtøsten. 
 

Man mener at det meste av den alfabetisk skrift både i Midt-Østen og senere i vesten har utviklet seg fra Proto-Canaanite. (Se illustrasjon).

Eksempel på hvordan alfabetet har utviklet seg fra de første Sinai-inskripsjonene.

Inskripsjonene på Sinai omtaler i stor grad påkallelsen av guder de dyrket der ved gruvene hvor de utvant turkis. Gruvene var egyptiske, og i forbindelse med gruvedriften bygget egypterne også et Hathor-tempel der på samme måte som de gjorde i Timnagruvene ved Eilat. Hvem som jobbet i disse gruvene vet vi selvfølgelig ikke. Det sannsynlige er jo at det er egyptere siden det er funnet mengder av egyptiske hieroglyfer der også, men en og annen israelitt kunne jo selvfølgelig også ha jobbet i gruvene i slavetiden i Egypt. 

Gruvene eksisterte allerede i mellomdyastiene i Egypt, før Israelittenes slavetid, men også under slavetiden. I boka ”The bible as History” (Werner Kelly), påstås det at inskripsjonene forteller at det var arbeidere der fra Retenu som brakte med seg denne skrifttypen, mens egypterne brukte sin skrift. 

I Kaanaan har man funnet en inskripsjon med samme skrift hvor det står ”Kaleb.” Kaleb var en av de tolv speidere som ble sendt ut, og en av de eneste to som vandret ut av Egypt og inn i Kaanaan. Den andre var Josva. Resten av folket døde under de 40 årene, og kun barna deres fikk komme inn i det lovede land. 

På Mose tid ble det også bygget et stort tempel der for gudinnen Hathor. Egyptologer mener at det var Hatsjepsut som byggde dette tempelet. Mange av de egyptiske hieroglyfene inneholder klager over at de måtte jobbe der i gruven, mens den egyptiske arbeidslederen skriver at de skal betrakte seg som lykkelige som får arbeide et slikt sted. Tittelen Raamses II er også inngravert på veggene i templet. Det er derfor helt usannsynlig at israelittene vandret rundt her i 40 år. Dette var egyptisk territorium. 

Mennene som skrev med den proto-kaanaanitiske skrift, har også dyrket Hathor, men de brukte navnet Baalath, som også ble brukt for eksempel i Byblos. 

De nabateiske skrifttegn

De skrifttegn som det hevdes forteller hele Exodushistorien, er derimot ikke fra denne periode i det hele tatt. Altså perioden da israelittene utvandret fra Egypt. Bakerst i boka finnes en illustrasjon av inskripsjonene. Sammenligner vi den med skriftspråk fra Midtøsten, er det helt klart at Nabateerne etterlot seg disse skribleriene i området. Nabateerne bygget hovedstaden Petra slik den ser ut i dag. De eksisterte fra ca. 100 f. Kr. Og skrittypene er med andre ord en relativ ”ny” skrift . Boka som f.eks. hevder at 17 bokstaver blir til 35 ord (norske), har hentet sin oversettelse fra en pastor Charles Forster. Israelittenes påståtte vandringer her, er en nyere tradisjon, og stammer fra keisertidens Konstantin. Til og med Sinai-navnet stammer fra denne tid, det samme gjør alle de andre navnene som er plassert der for å stemme med Bibelen. På Sinaihalvøya i dag finner man derimot ingen av navnene fra Bibelen, kun lokale navn. Beduinene som bor i området rundt dette Sinaifjellet, er også ”importerte.” De ble plassert der av keiser Justinian for å betjene klosteret han lot oppføre til St.Katarinas ære, og de har vært der siden. Men de er ikke bærere av en muntlig tradisjon som er eldre enn dette. La oss derfor konstantere at disse skrifttegnene ikke kan være skrevet av israelittene på sine vandringer, da denne skrifttypen ikke var oppfunnet på den tid. 
 

Denne inskripsjonen fra Sinai påstås å være fra Mose tid, men det stemmer ikke.

De nabateiske skrifttegn er raden under de latinske skrifttegnene. Et alfabet fra ca. 100 f.Kr. eller senere

Eneste gjenstand som finnes for offentligheten å se fra Salomos tempel.

Granateplet, som nevnes flere steder som dekorasjon til tabernakeltjenesten, prydet kanten av yppersteprestens kappe i den gamle tabernakeltjenesten. Salomo brukte også granatepler til å pryde toppen av sine søyler. På hvert søylehode var det 200 granatepler (1.Kong.7:20). Disse var dog lager av bronse, mens det lille granateplet i Israels Museum er av elfenben. Man vet derfor ikke nøyaktig hva det har vært brukt til. Inskripsjonen sier: Hellig donasjon til prestene i Guds (JHVH) hus.

Den er funnet og gitt de israelske myndigheter av en anonym person, kan de fortelle. Vi håper å kunne fortelle mer om dette funnet i et senere nummer av Mens Vi Venter. 

Til høyre ser du en 4,3 cm høye gjenstanden

Er det funnet gravinnskripsjoner fra de første disiplenes tid?

Graven til en familie som bærer navnet Barsabbas er funnet i den sørlige delen av Josjafats dal i Jerusalem. Den ble oppdaget av israelske arkeologer. Josafat-dalen har vært gravsted for jøder helt tilbake til Salomos tid. På dette stedet står også gravmonumentene etter Absalom og Sakarja. Gravmonumentene sto der også da Jesus vandret forbi på vei til Getsemane eller Oljeberget. De første kristne ble gravlagt i disse gravene.

De døde ble lagt i steinkister og mange av dem har inskripsjoner. I det første århundre er det tydelig disse kistene ble brukt av både kristne og jøder.

I katakomben til Barsabbas-familien var noen av kistene merket med et kors mens andre ikke var det. Det skulle indikere at ikke alle i familien var kristne.

En av kistene med korsmerket på, bærer navnet Simon Barsabbas. I Ap.gj.1:23 leser vi om Josef Barsabbas. Han var den loddet ikke falt på da de skulle trekke lodd om den 12 apostel. Men det står om ham at han hadde fulgt Jesus og disiplene, helt fra Johannes dåp og til Jesu himmelfart. I Ap.gj. 15:22 hører vi om en Judas Barsabbas som var en av de ledende i Jerusalem-menigheten. Så Barsabbas var ikke et ukjent navn i den første menigheten. Den som har dekorert Simons kiste har tegnet et kors på alle fire sidene.

Et slikt funn er faktisk i dag den eldste skriftlige dokumentasjon på det nye testamentets troverdighet og på den tro Hans første disipler hadde.
 
 

Til venstre: Josafat-dalen, hvor også de første kristne ble begravet, sett fra oljeberget. Under: Simon Barsabbas'  kiste med kors

EN RAPPORT FRA VÅRENS AKTIVITETER I REGI AV MVV

Når disse linjer skrives er også møteserien i Sverige i ferd med å avsluttes. Den har vært noe amputert, dels for å senke utgiftene.

Vår tur til Israel og Egypt ble litt annerledes denne gangen. Da Ron Wyatt måtte melde avbud p.g.a sykdom og det var få påmeldte, avlyste vi den ordinære turen. På fri bonusbillett dro vi likevel nedover og traff flere som reiste på eget initiativ og ønsket omvisning. I tillegg hadde vi trykt opp ca. 4000 farge-brosjyrer, om to av funnene, som vi brakte med oss for utdeling der nede. På den måten kom vi i kontakt med en stor mengde turister fra hele verden. Ved å begynne med å fortelle om funnene og gi en brosjyre, kom vi snart inn på mange bibelske emner. På Nuweiba i Egypt fikk vi hjelp til utdeling av brosjyrer om Exodus av både lokale taxisjåfører, restauranter/butikk.

Brosjyrene inneholder ved siden av informasjon om funnene og bibelens troverdighet, også navn og adresser i USA, Australia, England og Skandinavia, der de kan få mer informasjon og litteratur. Fra England har vi alt fått de første rapporter om at forespørsler har begynt å komme inn.