I den mørke middelalder, ble en rekke fullstendig hedenske ideer, skikker og tradisjoner flettet inn i kristendommen. De fleste av dem er ennå å finne i katolsk tro. Endel av dem overlevde reformasjonene og er videreført i protestantiske kirkesamfunn. Et lignende "giftemål" eller rettere sagt sammenblanding, har funnet sted i nyere tid. Også denne gangen er hedenskapet (New Age), giveren av tankegodset og en relativt synlig del av kristenbevegelsen er mottakeren.  I 1991 ga forlaget Lotus ut den oversatte boken; "Din rett til rikdom," (Your Right to Riches) av Colin P. Sisson. "Psykoteologien" i boken samler mange av elementene i den såkalte "herlighets"- eller "velstandsteologien." Forfatterens grunnfilosofi er overhodet ikke bibel-relatert og han gjør ingen forsøk på å forkynne et kristent budskap med Guds Ord som utgangspunkt. Ideene er at universet styres av krefter og lover som materaliserer eller "skaper" det vi mennesker tenker, håper, tror, kommanderer og befaler.

Himmelen er langt mer opptatt av å forme Guds bilde i oss, enn å garantere oss tykk lommebok, luksus og super-fungerende korpus.(Bildet er arrangert.)

Hvem som oppfyller ønskene og befalingene, gis det ingen klar formening om, men åndskreftene, den universelle energien, "visdommen," eller "lovene," kan etter sigende like gjerne kalles gud eller gudene, slik at broen til kristen-dommen blir etablert. Siden initiativet eller "skaperopprinnelsen" sies å være menneskets, er det hele en kamuflert måte å "gjøre kristen" den okkulte tanken at "vi er alle guder."

Like lett som kristendommen lot seg "hedenfisere" av besnærende gresk filosofi en stund etter apostlenes bortgang, har en stor gruppering av kristne frikirker og trosbevegelsesretninger, adoptert dette "New Age" konseptet og lagt evangeliets beskyttende arm rundt hedenskapet.

Resultatet er at mange kjemper med fortvilte og håpløse mentale konsentrasjonsøvelser, hvor de søker å meditere fram, tenke, befale eller tro seg rike og sunne. Det kappes om å finne den nøyaktige og spesifikke koden, nøkkelen, ordene eller stemningen som vil frigjøre "altets" helsegivende og gullproduserende energi.

De som selv er syke eller har familiemed-lemmer med lidelser, føler hele tiden en reprimande, både fra egne holdninger og fra andres avmålte og overbærende blikk. De gransker sin sjel og løper fra den ene åndelige helbredelsesguruen (helst fra USA), til den andre, for å finne noen som behersker "magien," som gjør helbredelsen mulig ved å ha en kontakt med guddommen som ikke er andres privilegium å ha. 

Mange kristne som befinner seg i eller nær slike miljøer, er livredde for å legge "skje din vilje" til sine bønner. De mener det viser liten tro, for Gud skal og må egentlig helbrede når vi krever det. Det de ikke vet, er at hele filosofien om at våre ord og vår vilje skaper og produserer en objektiv virkelighet, er kjente og gamle hedenske og okkulte "New Age" ideer.

Spiritistiske magikere, dokumenterer at metoden virker glimrende uten at man behøver å ha en kristen tro. 

Alle kristne burde forstå at kreftene man får kontakt med gjennom denne spiritistiske framgangsmåten, ikke står for det himmelens Gud kan assosieres med.

Troskjempenes lidelser.

Selvfølgelig kan Gud helbrede. Bibelen dokumenterer det til fulle og mange kristne kan vitne om Guds inngripen når sykdom herjet. Likevel må vi ta kraftig avstand fra både ideen og metodene omtalte retning representerer. Det er ikke sant at rikdom og glimrende helse alltid er Guds plan og vilje. Millioner av martyrer led og døde, mens de eide en sterk og aktiv tro. Mange av apostlene ble selv myrdet, enda de gjorde alt Herren ba dem om. Josef satt mange år uskyldig i fengsel, fordi Gud hadde en plan som skulle aktiviseres på et senere tidspunkt. Jakob, som ble Israel og ga navn til Guds eget folk, sukket; "Få og onde har mine leveårs dager vært," 1. Mos. 47:9. Den gudfryktige Job forbannet den dag han ble født, Job. 3:3.

Trofaste menn som Paulus, Peter , Johannes og de andre apostlene, burde vel ifølge "læren" vi her advarer mot, alltid opplevd medgang og et behagelig liv, ved å "befale" motstanderens nederlag og englenes beskyttelse. 

Sannheten er at de ble hudstrøket (Ap.gj. 5:40 16:22), fengslet, (Ap.gj. 4:3 5:18 12:14), truet, (Ap.gj. 4:17, løyet på, (Ap.gj. 6:13), mishandlet, (Ap.gj. 12:1), forsøkt myrdet, (Ap.gj. 5:33. 9:23. 29. 21:31. 22:22. 23:14, forfulgt, Ap.gj. 13:50, steinet, Ap.gj. 14:19, stevnet for rettet, Ap.gj. 16:19 osv.

En illustrasjon

Hvordan ville et slikt livsinnhold sett ut i lys av omtalte kvasiteologi? Ville du i egne øyne og i andres vurdering, bli betraktet som en person med sterk tro og godt gudsforhold, om innholdet av ditt liv ble stadige påtvungne opphold i rettssalen, gjentatte turer til legevakten etter at dine fiender slo deg ned på offentlige steder, Flittig gjest på det lokale sykehuset, ikke sjelden kastet eller dyttet ned i grøftekanten, hengt ut i aviser og på tv, plaget av ond-sinnede mennesker som omringet huset ditt om natten for å ta deg, telefonterror, offentlig sjikane og hån når mennesker gjenkjente deg på kjøpsentret etc. Kunne velvære-og velstandsteologien være tilfreds med et slikt liv?
 

Nei, all den smerte og motgang trosheltene erfarte, ble brukt av Gud for å utvikle deres karakter og for å fremme hans sak. Himmelen er langt mer opptatt av å forme Guds bilde i oss enn å garantere oss tykk lommebok, luksus ting og super-fungerende korpus. For å oppnå det Gud har som mål, lover han sine barn "rikelig del i Kristi lidelser," 2. Kor. 1:5. Ingen må skamme seg, sier Peter i 1. Pet. 4:16, om han lider fordi han er en kristen. For lidelsen tjener til å oppdra oss, Hebr. 12:7. Tenk over hva det betyr, at selv Kristus lærte lydighet "av det han led," Heb. 5:8. Tror du ikke vi også har noe å lære i så måte?

Jesus og disiplene var fattige blant et jødisk presteskap som levde med overflod. Jødiske guider i Israel poengterer at ruinene etter presteboligene viser at de bodde lukseriøst etteer datidens standard.

Glede i lidelser

Kristne som ønsker å oppleve himmelen på jorden, er litt for tidlig ute med sine lengsler. Synden må først åpenbares for hva den er og ulydighetens konsekvenser må demonstreres. Men midt i denne verdens elendighet, lover Herren at hans barn kan ha indre fred og frelsesvisshet. Fred med de som står Gud imot kan ikke garanteres. Det er vel heller slik at ufred og strid både er forventet og naturlig når lysets og mørkets krefter møtes. "Tror dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei. sier jeg dere, men strid," Luk 12:51. Hvis alt skjedde slik "herlighets-teologien" spår, ville det ifølge Guds Ord vært et bevis på at noe var veldig galt, for "alle" som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt," 2.Tim. 3:12.

Jesus forklarte selv årsaken til at gudfryktige mennesker møter djevelens vrede, "Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden," Joh. 17:14. Når kristne opplever at motstand stilner av og alt er behagelig, indikeres at verden har fått Guds plass i deres hjerter. En videre indikasjon på den samme beklagelige utviklingen, er at nettopp de som påpeker at lunkenhet og verdslighet blandt Guds folk, er en vesentlig årsak til at djevelen slapper av og holder forfølgelse tilbake, faktisk blir forfulgt av lunkne kristne. For nå er det de verdslige, men bekjennende "kristne," som brukes av Guds fiende, for å knekke de som forkynner sannheten om medlemmenes lunkenhet og den nye fødsels fravær.

Det er et kors å bære for de som vil følge Jesus, Matt. 8: 34. 10:38. 16:24. Men som Guds trofaste disipler, er vi lovet indre fred, Joh. 14:27, glede i Herren selv når vi er svake og hjelpeløse i oss selv, 2. Kor. 13:9. Fil. 3:1, glede i lidelse; 1. Pet. 4:13 og håp om frelse, Rom. 8:24.

La oss ikke innbille oss, at vår rett er til jordisk rikdom og fortreffelig helse i en verden hvor djevelen utvilsomt ennå er fyste, Joh. 14:30. Gud skal nok "hjelpe sine utvalgte til deres rett," Luk. 18:7. Retten til å bli Guds barn har alle som tar imot Jesus som Frelser, Joh. 1:12. Og til slutt skal vi få rett til å spise av livets tre, Åp. 22:14. Da først skal lidelse og død opphøre, Åp. 21:4 22:2. Da skal vi også bli så rike at ord ikke kan beskrive det, for vi skal bo i en stad som er laget av rent gull, Åp. 1:18, Ja, det blir til og med brukt gull i stedet for asfalt på gatene, vers 21. 

Hold motet oppe kjære medpilgrim, selv om det ennå er lidelser å bære. Det virkelige livet er ikke begynt ennå. Snart er vi hjemme og da vil herlighetsteologiens løfter oppfylles på alle som har vært trofaste.

JB